Porcelain Raft og rommets poetikk

Skrevet av: Ida Meland   11. mai 2012

Bok, Musikk

 

Ettersom jeg har en greie for Porcelain Raft om dagen, kom jeg over en bloggpost skrevet av vokalisten Mauro Remiddi – for tiden på turné i Europa. De skal til veldig mange land. Bare ikke Norge. Uansett, på en ‘day off’ i Berlin skriver han:

I’m reading a book called The Poetic Of Space by Gaston Bachelard. The book talks about our magical relationship with the place that protect us, our house, our room. Especially the memory of our first room when we were kids, how those memories creates a solid body, a shelter that we will keep inside us forever. The four walls become, day after day, the corners of the world. Taken from the book: ‘Memories of the outside world will never have the same tonality of those of home… Through poems, perhaps more than through recollections, we touch the ultimate poetic depth of the space of the house’. Also: ‘A house constitutes a body of images that give mankind proof or illusions of stability’.

 

Remiddi grunner over Bachelards tanker, at ideen om huset, eller kanskje soverommet, vi vokste opp i blir ideen om et trygt ly, der vi får lov til å isolere oss selv fra det som måtte befinne seg utenfor. Det kan være et stort skritt å åpne døren til rommet vårt og la folk se hva som skjer på innsiden.

I et nyere innlegg, kanskje han har lest ferdig boka nå, refererer han til sangen nedenfor:

There are some objects which I’m attracted to, random ones, like a smoke machine or a spot light. I liked the idea to be in a room and somehow hanging out with objects I find, for no particular reason, interesting.
Also the idea of a transparent ‘back-ground’, those projections on the white wall makes me feel the white wall more present than ever. Everything is fiction but the white wall. What is not seen by looking, that’s part of it too.

 

 

 

,

Om Ida Meland

Jobbet med digitale medier og kommunikasjon i Cappelen Damm.

Se alle innlegg av Ida Meland

Ingen kommentarer foreløpig.

Skriv en kommentar