Poesifest, Teaterkjelleren 1. september.

Alle foto: Ida Meland

I dag ble det arrangert melonlotteri på jobben.

Foto: Ida Meland

Initiativet kom fra vår MR-avdeling (Melon Resources) ved redaktørene Fredrik Di Fiori og Kristian Baardsen. Forberedelsene til lotteriet fikk en dramatisk vending da hovedpremien, en flott vannmelon, gikk i gulvet. Fredrik forteller: «Her har jeg stresset sentrum rundt for å finne gode melonutsalg, bare for å bli så svett i hendene at melonen forsvant med et svupp da jeg skulle løfte den på plass.»

Kristian prøvde så godt han kunne å sette sammen alle melonbitene igjen.

   

Foto: Heidi Sævareid

Foto: Steffen Sørum

Men melonen ville bare ikke henge sammen.

Foto: Anette Garpestad

Klokka nærmet seg ett, og hovedpremien var knust. Fredrik hadde likevel trua, akkurat som Thor Heyerdahl i filmen Kon-Tiki. «Har du trua på at det går bra, så vil det gå bra».

Foto: Heidi Sævareid

Vi var alle svært spente.

Foto: Ida Meland

Redaktør Pia Larsen vant 1. og 3. melon. Her viser Pia fram melonene sine.

Foto: Anette Garpestad

Redaktør Steffen Sørum vant en litt mindre melon.

Foto: Heidi Sævareid

Hovedpremien gikk til markedskonsulenten Jørgen Brauti, som stolt gikk hjem med den gjeveste melonen. Vi gratulerer!

Foto: Ida Meland

For første gang har jeg vært på Litteraturfestivalen.

For å forsterke opplevelsen av historien, anbefaler jeg en sang av Dungen mens du leser:

Dungen – Festival (Spotify)

Litteraturfestivalen er litt sånn som andre festivaler, men shortsen og støvlene er byttet ut med tweed-jakke og høye, men komfortable, hæler.

FEIL

RIKTIG

Jeg hadde derfor ingenting å gå med.

ONSDAG. Til Lillehammer tok vi Litteraturtoget 09:37. Litt forbi Lillestrøm ville Lars Saabye Christensen, Lars Helge Raavand og Tom Stalsberg lese høyt for oss.

Lars Saabye Christensen

Lars Helge Raavand

Klokken 11:54 rullet vi inn på Lillehammer stasjon. Kjapp tur på hotell og festivalkontor, for så å løpe rett til de ulike arrangementene. Noe av det første som skjedde var:

Linn Ullmann fikk også møte Nicole Krauss.

Nicole Krauss og Linn Ullmann. Foto: Ida Meland

Shaun Tan

Shaun Tan tok turen til Lillehammer i år som i fjor. For de av dere som har sett The Lost Thing, dette er mannen bak filmen. Wall-E var også til stede blant publikum.

På kvelden var det barnebok-quiz. Det endte svært dramatisk. Kort fortalt fikk vi 2. plass, men heldigvis 1. plass for beste lagnavn.

Etter ulike arrangementer og quiz samlet litt av hvert seg på Haakons Pub. Der hadde vi look-a-like-konkurranser. Her kan du se den danske utgaven av Ragnar Hovland. Og her kan du se vinneren av Jonas Gahr Støre-konkurransen.

TORSDAG. Ny dag, nye muligheter. Dagen startet med «Debutantene kommer». Didrik Morits Hallstrøm gjorde en bra greie på scena, tror jeg må lese boka nå.

Didrik Morits Hallstrøm leser fra "Du er ikke død før jeg slutter å elske deg".

Min favoritt på Lillehammer var nok poeten Ko Un, en bra mann fra Sør-Korea. Ko Un og Jonas Gahr Støre hadde en fin diskusjon om kultur, menneskerettigheter og innflytelsen fra vest til øst.

Senere denne dagen leste Frode Grytten sine Twitter-dikt.

Beklager feil fokus.

I kveldinga var det middag med en påfølgende tur på Haakons igjen. Der pratet vi blant annet med en mann som var imot smarttelefoner, Twitter og hashtags. Først trodde vi det var han her som bare hadde fått mer hår:

Anders Danielsen Lie. Foto: Motlys / Norsk Filmdistribusjon

Men så var det ikke han likevel.
I stedet var det en Sigbjørn Lilleeng.

Heldigvis var det noen andre fjes der, kjent fra bok og TV.

FREDAG. Fin start på dagen med Erlend Loe som leste fra «Kurt er grusom».

Erlend Loe

Dagen fortsatte med Kjetil Østli og Jens Lapidus. Forbrytelse og penger.

Kjetil Østli og Jens Lapidus

Men vent. Hva er det jeg skuer gjennom vindusglippen?

Ko Un!

Etter å ha fulgt han med blikket en stund, får han endelig øye på oss.

………………………………………………….

På vei hjem samme dag langs Mjøsa med Anette og redaktør Sigmund, delte vi våre erfaringer og synspunkter om årets festival. Bortsett fra at NOEN frarøvet oss 1. plass i barnebok-quizen, var alle enige om at det hadde vært en fin festival.

Ettersom jeg har en greie for Porcelain Raft om dagen, kom jeg over en bloggpost skrevet av vokalisten Mauro Remiddi – for tiden på turné i Europa. De skal til veldig mange land. Bare ikke Norge. Uansett, på en ‘day off’ i Berlin skriver han:

I’m reading a book called The Poetic Of Space by Gaston Bachelard. The book talks about our magical relationship with the place that protect us, our house, our room. Especially the memory of our first room when we were kids, how those memories creates a solid body, a shelter that we will keep inside us forever. The four walls become, day after day, the corners of the world. Taken from the book: ‘Memories of the outside world will never have the same tonality of those of home… Through poems, perhaps more than through recollections, we touch the ultimate poetic depth of the space of the house’. Also: ‘A house constitutes a body of images that give mankind proof or illusions of stability’.

Remiddi grunner over Bachelards tanker, at ideen om huset, eller kanskje soverommet, vi vokste opp i blir ideen om et trygt ly, der vi får lov til å isolere oss selv fra det som måtte befinne seg utenfor. Det kan være et stort skritt å åpne døren til rommet vårt og la folk se hva som skjer på innsiden.

I et nyere innlegg, kanskje han har lest ferdig boka nå, refererer han til sangen nedenfor:

There are some objects which I’m attracted to, random ones, like a smoke machine or a spot light. I liked the idea to be in a room and somehow hanging out with objects I find, for no particular reason, interesting.
Also the idea of a transparent ‘back-ground’, those projections on the white wall makes me feel the white wall more present than ever. Everything is fiction but the white wall. What is not seen by looking, that’s part of it too.

 

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

På Twitter-strømmen @WrknOnMyNovel samler Cory Arcangel opp tvitringer fra folk som sier at de jobber med romanen sin. Gjerne kombinert med yoga, Metallica og/eller opera på PBS. Vi kan også se signaler på at forfattere svært ofte tyr til en deilig kopp chai, mens de skriver på Twitter om at de skriver på romanen sin. Noen unner seg også, en gang iblant, et glass rødvin.

Av og til oppstår det tanker rundt det å skrive (noe):
Sasha @peacelovelps7: Working on my novel. It’s not going to be as long as I would like it to be but at least I will have accomplished something.

Foto: Gavin Watson

Franske The Shoes sin nye musikkvideo Time To Dance er elegant laget og med en varighet på anstendige 8:35. Hvordan de har fått med selveste Jake Gyllenhaal vet jeg ikke. Kanskje slik:

«Hey Jake Gyllenhaal, we want you in our new music video. Basically we’re going to dress you up in a fencing outfit and you’re going to go fuck a few people up – you know go to a few parties, drink some beers, maybe stab a few people, maybe strangle a couple of em. Then at the end we want you dancing in a room with some drugged up naked people, sound like something you’d be interested in?»

«Fuck yes.»

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Vinneren av årets kåring annonseres 30. mars og kan stemmes fram her.

De nominerte er:

Cooking with Poo av Saiyuud Diwong. En kokebok for thai-mat. «Poo» betyr krabbe på thai og er også forfatterens kallenavn.

A Century of Sand Dredging in the Bristol Channel: Volume Two av Peter Gosson. Sandhandelens historie fra 1912 til i dag, med fokus på kysten av Wales.

Estonian Sock Patterns All Around the World av Aino Praakli. Oppskrifter og inspirasjon for de som måtte ha en interesse for estisk strikkekunst. En verdensomspennende utbredelse.

The Great Singapore Penis Panic: And the Future of American Mass Hysteria av Scott D Mendelson. En analyse av den ti dager lange koroepidemien som rammet Singapore i 1967. «Koro» betyr en sterk angst for at ens kjønnsorgan er i ferd med å krympe, eller i verste fall forsvinne.

Mr Andoh’s Pennine Diary: Memoirs of a Japanese Chicken Sexer in 1935 Hebden Bridge av Stephen Curry og Takayoshi Andoh. Historien om Koichi Andoh som reiste fra Japan til Yorkshire på 30-tallet for å lære opp arbeidere i kunsten å kjønnsbestemme nyfødte kyllinger.

A Taxonomy of Office Chairs av Jonathan Olivares. Boka gir en uttømmende oversikt over utviklingen av den moderne kontorstolen.

The Mushroom in Christian Art av John A Rush. Visste du at Jesus egentlig er en personifisering av den hellige soppen Amanita Muscaria?

http://weheartit.com/entry/22549712

Send inn din på http://www.norskehemmeligheter.no.

Boka:

Utstillingen:

Ingen jul uten. Hør utdrag av lydboken vår Tre nøtter til Askepott.

GOD JUL ønskes fra meg!