Nytt fra kontoret (9)

For øyeblikket befinner manuskriptet til ”Natten drømmer om dagen” seg et eller annet sted i slow-postens forunderlige univers, etter at forlaget har foretatt vask del 2. Jeg sitter med andre ord klar til å gå nok en runde.

Men hva skjer på kontoret i de periodene ”Natten” er på andres hender? Ferie? Lediggang? Nei. På kontoret skinner det i lampen over skrivebordet, så sant jeg i det hele tatt er hjemme i Hamburg. Å skrive nye tekster er min måte å puste på. Siden jeg for ca en uke siden slo skulderen min sort/lilla/gul og grønn, samt pådro meg den største blåveisen jeg så langt i livet har hatt, er min fysiske tilstedeværelse riktig nok noe redusert. Det går meget langsomt å skrive, og etter et kvarter må jeg gi meg, og hvile armen et par timer. Men det er jo mye morsomt man kan finne på med hjernen alene også. Derfor har jeg funnet frem min tapte roman fra sist vinter, og brukt slettetasten flittig. Nå begynner en hundre siders bolk å bli stram og fin – jeg tror jeg har å gjøre med sånn ca halvparten av min neste roman. Altså den som skal følge ”Natten drømmer om dagen.”

Foreløpig skal den få seile uten tittel, selv om også den er i ferd med å stige opp fra underbevisstheten. Nødseil er allerede rigget i form av en arbeidstittel.

En annen aktivitet som gir meg stor glede, ja selve yndlingsbeskjeftigelsen for tiden, er planleggingen av en roman som ligger lenger inn i fremtiden. Som jeg har skrevet tidligere, har de fleste av mine romaner blitt til uten særlig aktivitet på det forberedende planet. Derfor opplever jeg det veldig morsomt når jeg nå – for første gang – befinner meg midt inne i en detaljert, ja nitid planlegging. En fase som jeg vet mange forfattere elsker, men som for meg representerer et helt nytt rom å være i. Og altså: Jeg elsker det også! At jeg fysisk er litt redusert for tiden, virker bare stimulerende på produksjonen av nye bilder, det vet jeg fra tidligere opplevelser med krashede armer og skuldre. Jo større hindringen er, og jo lenger den varer – desto mer blir det produsert på idéplanet.

Et tredje prosjekt som jeg holder på med er å gjenreise Claes Otto Gedde. Han er en romanfigur som jeg ikke på langt nær er ferdig med, selv om hans tilblivelse i ”En lang natt på jorden” ligger noen år tilbake i tid. Takket være en entusiastisk leser og Geddevenn, ble jeg inspirert til å skrive en kort fortelling om Gedde. Den holder jeg på med. Jeg har også – med god hjelp fra Dinamo forlag (som har orden i arkivene sine) – fått lastet ned manuskriptet til en Gedde-fortelling som jeg skrev på bestilling til en antologi de ga ut for noen år tilbake. (I mitt eget kaos av minnepinner og manusstabler var den blitt borte.) Antologien heter ”Hvordan bli gammel når du har vokst opp med Rolling Stones”, og fortellingen bærer tittelen ”Unødig baksen og overdreven støy”. Hardcore Gedde-fans – dersom de finnes – kan få tilsendt denne teksten til gratis glede og oppbyggelse. For kr. null ved henvendelse her: ingvareven@gmail.com

Og ellers? Ikke noe mer? Åjo. Mye, mye mer. Her ligger for eksempel en USB-stikk på skrivebordet som jeg skal ta med meg til copy-kisen på hjørnet i morgen så fort jeg våkner. Bare vent.

Men først må jeg altså be Gud om å holde sin allmektige hånd over postgangen mellom Oslo og Hamburg. Det hender nemlig at han sovner fra det hele.

Ingvar Ambjørnsen
Forfatter.
2 kommentarer
  1. Cathrine Den Utålmodige:

    Tvi-tvi med postgang og resultatet av Vask2!

    Au, så vondt det høres ut med skamslåing, da! Ta det pent i svingene fremover..

    Ja, mer Gedde, takk Ambjørnsen! 😀

    1. juni 2012 kl 08:59
  2. Mens vi venter, får vi kose oss med gamle bekjentskap- det er jo hyggelig det også :o)

    1. juni 2012 kl 16:45

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *