Eventyret om bølgen av gull

Ambjornsen, fotograf Poppe 002
Ingvar Ambjørnsen om den nye Stieg Larsson-utgivelsen. Foto: Tine Poppe

La oss ta en titt på dette forunderlige eventyret om Stieg Larsson og Millennium-serien hans.

Torsdag 27. august kommer bind fire i Stieg Larssons Millennium-serie. Braksuksessen som slo alle salgsrekorder da bøkene utkom i tidsrommet 2005-2007. Den nye boka er skrevet av Zlatanbiografen David Lagercrantz og utgis samtidig i alle skandinaviske land, samt England, Nederland, Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Polen, Canada og USA. På svensk er tittelen «Det som inte dödar oss». En vri på Nietzsches utsagn om at «det som ikke dreper meg, gjør meg sterkere».

Så spørs det, da. Om Lagercrantz vil komme styrket ut av det han har gått inn i denne gangen. Det er neppe noen som vil ham til livs. Men utvilsomt mange som ønsker ham både knall og fall. Det at en utenforstående har trukket på seg avdøde Larssons sko og spasert rett inn i hans univers, har skapt voldsomme reaksjoner blant både lesere, kritikere og forfattere. Hva som enn kan sies om Lagercrantz – skuggeredd er han ikke.

Hva er det som gjør folk så forbanna? Litteraturhistorien er jo full av avbrutte litterære prosjekter som er videreført av andre. Dessuten er det juridiske i orden, det kan det ikke herske tvil om. Så hva handler det da om? Moral? Kan det være mulig? I 2015? La oss ta en nærmere titt på dette forunderlige eventyret om Stieg Larsson og Millennium-serien hans. Her sitter altså en radikal journalist og sakprosaforfatter med det ekstreme høyre som sitt spesialfelt og skriver skjønnlitteratur på fritida. Krim. Han er ferdig med tre bind på til sammen rundt femten hundre sider. Enhver forfatters våte drøm. Tre bind ferdig skrevet og mer stoff som trenger seg på! Det kan hende man må være forfatter selv for å forstå hvordan dette må føles. Og kanskje ikke.

Det verken Larsson eller noen andre kan vite, er at nå skal det nesten umulige skje. Det som forfattere og forleggere sitter og surrer om i fylla. Fantaserer om. Eksplosjonen. Orkanen. Superbestselgeren som slår absolutt alle rekorder. På seinhøsten 2007 flyr jeg fra Hamburg til Helsingfors via Oslo og Stockholm, og på flyplassene og i de ulike flyene er jeg den eneste som ikke leser Stieg Larsson. Året etter, i 2008, er han verdens mestselgende forfatter. Han konkurrerer utelukkende med seg selv. Og har allerede vært død i fire år. Den fantastiske suksessen som lesere, forleggere og kollegaer er vitne til, går hovedpersonen hus forbi.

Og det er dette såre eventyret som nå føres videre idet havet av penger slår inn over forleggerne og de etterlattes strender. Prinsen er død, men her kommer pengeflommen, bølgen av gull. Og som i et eventyr like uavsluttet som Larssons spenningsserie, ender det alt annet enn godt idet den samme bølgen av gull ikke når frem til eventyrets ubestridte prinsesse, Eva Gabrielsson. Larssons kjæreste og støtte gjennom tredve år. Til glede for «De Onde Slektningene» som nå trer inn på scenen, slik vi kjenner dem i ulike varianter fra utallige andre eventyr. Og snipp snapp snute, så er eventyret fremdeles ikke ute, for inn kommer altså David Lagercrantz sammen med alle de gode hjelperne som bare vil låne Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist. Nærmest for å hedre Stieg Larsson som ligger nedgravd i jorden.

Ok. Samme Larsson har vært litt av en dust. Han skulle ikke ha vært så redd for å framstå som småborgerlig. Han skulle ha giftet seg, helst i kirken. Han skulle ha vært så streit at han hadde satt opp et litterært testamente. (Jeg har etter tredve år ikke fått fikset det selv. ) Ja, det kan til og med hende at det hadde holdt at han offentlig hadde gitt uttrykk for at han ikke ønsket at andre skulle videreføre hans arbeid dersom han falt bort. Kanskje hadde det vært nok til å holde gribbene borte. Sannsynligvis.

Jeg vil ikke noen av dem som nå setter pengekarusellen i gang igjen, noe vondt. Men er det ikke lov å bli sånn passe spyferdig av prektigheten deres? Penger? Nei, kjære vene … Ok. Det var i grunnen det hele. Forresten. Hva er det verste? At Lagercrantz har skrevet en dundrende god thriller eller en skikkelig fiasko? For meg er det ærlig talt hipp som happ.

Denne kommentaren har første gang vært publisert i Dagsavisen 14.08.2015

Ingvar Ambjørnsen
Forfatter.
2 kommentarer
  1. Øyvind Teige:

    Jeg er veldig enig med deg Ingvar. Man kan kanskje til og med si at man pisser på forfatter Stieg Larssons grav ved å videreføre hans verk.
    Men, det er mange millioner leseres ønske – å få vite enda litt mer om eventyret om Lisbeth Salander. Uansett om Larssons grådige familie blir enda litt rikere, og til tross for at historien ikke er ført i pennen av forfatteren Stieg Larsson selv.

    14. august 2015 kl 12:19

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *