Ingvar Ambjørnsen

Sist avsluttet jeg med å snakke om forstyrrende impulser, og lovet å komme med noen tanker omkring hva man kan gjøre med slike. Jeg tror også at jeg påsto at jeg ikke stikker av fra en romantekst, i hvert fall ga jeg inntrykk av å ha en temmelig høy arbeidsmoral. Hvilket jo ikke er helt [...]

På dette stadiet, med ca to tredjedeler av romanen skrevet ned i kladd, forlater jeg hjemmekontoret, og setter meg på toget til St. Peter-Ording. Jeg kommer i de følgende dagene ikke til å skrive en eneste linje, men jobben jeg skal gjøre er likevel helt avgjørende. Det er forresten ikke en jobb jeg skal gjøre, [...]

Det går røde tråder gjennom våre liv, og vi ser dem ikke før vi får en del år på nakken, enkelte får ikke øye på dem før langt inn i alderdommen, noen ser dem aldri. I mitt liv heter en av disse trådene ”Trette menn”. Eller like gjerne: ”Ulykkelige menn”. Jeg har hatt dem rundt [...]

En høstdag i 1971 står jeg inne på Vestbanen og røyker en sigarett. Jeg er femten år. Hva jeg har i Oslo å gjøre denne dagen, vet jeg ikke lenger noe om. Bare dette ene bildet: Jeg selv som står der og røyker. Lent mot veggen, halvt vendt bort fra meg, står en mann og [...]

Jeg har aldri vært særlig opptatt av film. Som alle andre har jeg naturligvis utbytte av å se en god spillefilm, men jeg mister ikke meg selv i kinomørket. Det er ingen lidenskap i mitt forhold til de bevegelige bildene. Likevel er jeg en av de norske forfatterne som flest ganger har sett mine litterære [...]

Jeg sitter i en stille sommerhage med et glass rødvin. Det er natt, og mellom trærne skjener flaggermusene i brå kast. På bordet der glasset mitt står, sitter en grå katt og vasker seg. Katten, flaggermusene og jeg, med andre ord. Inne fra huset lyder latter og jazz. Det er sensommer i storbyen, men ikke [...]