Ingvar Ambjørnsen

Vi har en skredder her i strøket hvor jeg bor, en kjempe av en mann, en iraner. Han har den vanen at han alltid begynner å le hver gang han ser meg. Det har sin bakgrunn i følgende anekdote: Jeg skulle i bryllup og hadde vært og  kjøpt meg en riktig så kul dress, en [...]

Det er en forunderlig uke vi har bak oss. Det virker som om vi har hatt besøk av et eller annet fra en fremmed og fiendtlig galakse. Og likevel er han et menneske som oss. Han er en av flokken. Jeg har tilbrakt hele denne første uken av rettsaken mot Anders Behring Breivik i Norge. [...]

Jeg er i Oslo på en rask visitt. Våren har kommet. I botanisk hage sitter folk på benkene med lukkede øyne mot solen. I de velstelte bedene skyter saftige skudd opp av den sorte jorden. Jeg har alltid vært opptatt av den sprengkraften naturen fremviser på denne tiden av året. Selve livet som bryter frem [...]

Han går rundt i gatene her og skjeller og smeller. Han ser bemerkelsesverdig normal ut, men er det vi på godt norsk kaller ”spenna gæern”. Folk som går på ham for første gang blir redde. Vi som bor i denne bydelen, vet at han er fullstendig harmløs. Du får ei bøtte kjeft, det er det [...]

Første gang jeg kom i kontakt med papirløse barn, var i Hamburg på midten av nittitallet. Guttunger på tretten, fjorten som solgte dop i gaten der jeg bodde. De var satt til verden av foreldre som ikke var registrert noe sted, og vokst opp i konstant angst for staten og politiet. Utenfor skolen. Utenfor helsevesenet. [...]

Frau Marion Z, som sitter i kassen på mitt foretrukne supermarked, legger hodet på skakke og skotter opp på meg, i det hun begynner å slå varene inn. Det er noe med det blikket. Har jeg knappet skjorten feil? Er jeg mer ubarbert enn vanlig? Frau Marion Z er en vennlig person, men det ligger [...]

I sommer hørte jeg om lavkarbo-kurer for første gang. Jeg var i Norge på besøk. Jeg satt og spiste sammen med en venninne og ante fred og ingen fare, men plutselig kom de altså. Karboene. Hun fortalte de villeste historier om folk som droppet brødskiven til fordel for tykke skiver med smør, pålagt ost og [...]

En sommerdag for hundreogtretten år siden sitter Carl Duisberg et sted i Tyskland og skriver et brev til sin venn og forretningsforbindelse, Weyermann. Brevet begynner slik: ”Kjære Hr. Weyermann! Det gjør meg vondt å høre at De, tross kuroppholdet på Borkum, ennå ikke er blitt kvitt den leie hosten. Separat sender jeg deg 12 poser [...]

I 1984 steg jeg inn i samfunnet for annen gang i mitt liv. Jeg hadde meldt med ut av det norske fellesskapet, det jeg var født inn i, og hvor jeg var blitt voksen. Nå skulle jeg som ung mann tre inn i den tyske samfunnsmodellen. Jeg var allerede en etablert norsk forfatter, men nå [...]