Ingvar Ambjørnsen

Vi har en skredder her i strøket hvor jeg bor, en kjempe av en mann, en iraner. Han har den vanen at han alltid begynner å le hver gang han ser meg. Det har sin bakgrunn i følgende anekdote: Jeg skulle i bryllup og hadde vært og  kjøpt meg en riktig så kul dress, en [...]

Ut mot Hvasser ligger et gult øye i himmelrandens gråblå skygge. En søyle av sol faller inn over land. En enslig seiler driver over vannspeilet. Jeg slikker hummerfett av fingertuppene, og drikker kjellerkald hvitvin. Jeg har skrudd av telefonen. Jeg tror nesten at jeg er meg selv, og ikke han andre fra avisene. Jeg er [...]