InneLiv

Av og til (og egentlig ganske ofte?) gir vi ut helt spesielle, rare, vakre bøker. Hullet av Øyvind Torseter er en sånn bok, og noen uker etter at den kom på lager dro jeg ut på ekspedisjon til den bokhandelen(og bokhandleren) som er spesialist på helt spesielle, rare, vakre vindusutstillinger! Med en stor plakat under armen og en krukke med hull i veska tok jeg turen til Tanum Bogstadveien. Fantastiske Siri (som desverre snart skal slutte, men som skal begynne å jobbe i heldige Omnipax) sto klar med kaffe, hullemaskin, gul flyttetralle og litt kreativ galskap. Resultatet ser du her:

Det er ikke akkurat god plass inne i vinduet hos Tanum Bogstadveien..

Detaljer er viktig, skriften må bli riktig!

Siri overtalte kollega Dag til å avse denne gule trallen, som rett og slett måtte med i vinduet. Den største utfordringen var å lirke den forbi glovarme lyspærer og stativer med bursdagsinvitasjoner..

Snart ferdig, ser du den lille glassboksen på pappesken? Oppi der ligger alle hullene fra hele førsteopplaget av boka!

Ferdig!

Bokmesse-fri dag; dette innebærer litt sightseeing, gjøre det vi ikke har rukket å gjøre til nå – og sist, men ikke minst; Tate Modern!

Vi var så heldige å få med oss utstillingen til Damien Hirst – en imponerende, sjokkerende og facinerende opplevelse. Her var det bl.a. et eget «Butterfly Room» som var fullt av levende sommerfugler (!!).
Ler mer om utstillingen her.


Tate Modern har også en fantastisk bokhandel! Selvfølgelig tok vi turen innom!
Her kunne vi brukt mangfoldige timer i designbøker, grafiske barnebøker m.m


Hotellfrokosten var ikke mye og skryte av … heldigvis finnes det utallige fristende frokost/lunch/brunch-steder i Londons gater. Pret a Manger er blitt vår favoritt!

Og litt ut på dagen passer det perfekt med ett lite sukker-stopp.
Denne gangen en makron-café!

Hvis du trodde at Harry Potter-hysteriet er over – tar du grundig feil!
Nå kan du være med på vandring i Warner Brothers Harry Potter-filmunivers og kulisser.
Kanskje en idé for neste London tur?

Vi startet dagen med å reise til Piccadilly Circus, der både Londons største og eldste bokhandlere ligger.

Først var vi innom Waterstones – en seks etasjers gigantbokhandel med 150 000 titler i kilometervis med hyller.



Deretter tok vi turen litt lenger bort i gaten til Hatchards, dette er Londons eldste bokhandel som ble etablert i 1797. Overgangen fra Waterstones bokmaskin til denne litt dunkle butikken, komplett med knirkete tretrapp og vegg-til-vegg tepper, i tvilsom farge, er stor!
Etter at vi nesten gikk oss vill i tredje etasje, og Liv kjøpte seg en bildebok hun bare måtte ha, tok vi turen tilbake til Earls Court og bokmessa.

I Author Lounge, The English PEN Literary Café, satte vi oss ned og hørte på Caitlin Moran – forfatter av bl.a. Kunsten å være kvinne. For en inspirerende og morsom dame!
Det er tydeligvis ikke bare i Norge vi har fått strikkedilla! Her ser du Englands svar på strikkekonsepter ala Arne & Carlos. Her fant vi bøker om strikke bl.a. severdigheter og husdyr:

Liv tester lesebrett, mon tro om det finnes noe bedre enn det vi har hjemme i Norge?

Endelig var påsken over og vi var klare for avreise til London Book Fair!
Jeg og mitt reisefølge (min kollega Kamilla) startet dagen på Gardermoen i fullt snøvær (!!) og store forsinkelser.
Til vår store glede var det sol og nydelig vårvær da vi landet i London 2 timer senere.

London Book Fair arrangeres hvert år i Earls Court. I år er det over 400 seminarer og events og ca 1500 internasjonale «utstillere».
Dette var vi selvsagt nysgjerrige på, og vi ble overveldet over det massive inntrykket messen gir. Noen stands var mer kreative enn andre … se bare her:
Første dagen på messa gikk mest med til å orientere seg og få ett overblikk. Da er det godt man oppdager noe kjent fra «eget» forlag. Boka Fuglesang har blitt en stor salgsuksess også hos Cappelen Damm. Legg også merke til plakaten «A Day in the World» – dette fantastiske bokprosjektet lanseres til høsten.
VI fikk med oss kokkeleringer i Cook Book Corner og ett foredrag, før vi tok turen videre til Notting Hill for en matbit og bokhandelbesøk. Der var vi innom bl.a. denne bokhandelen kun for kokebøker.
Som de kakeelskerne vi er måtte vi selvsagt besøke Hummingbird Bakery.
Nå er det på tide med litt hvile.
Følg med oss de neste 2 dagene – vi holder deg oppdatert og inspirert fra London!

Forrige uke har min gode kollega Nina Aalstad og jeg til sammen handlet inn følgende:

20 stk purre

150 grønne epler

20 røde epler

20 poser med knaskerøtter

19 poser med sukkererter

1 kurv partytomater(festglade småsaker)

og hvorfor det?

Jo, fordi endelig er Mesterdetektiven Purriot her! En skikkelig godbit(grønnsaksbit?) av en høytlesningsbok, den første i en ny krimserie for barn i alderen 6-9.

(Og egentlig også for alle som kjenner til Agatha Christies pertentlige mesterdetetktiv, som stadig må ta i bruk de små grå)

Bjørn F. Rørvik og Ragnar Aalbu, et ekte dreamteam, inspirerer til mye humor (og litt galskap), og plutselig ble salg- og markedsavdelingen fylt av duften av purre:

Ser du likheten?

Purre, purre og atter purre. Og knaskerøtter.

Grønnsakssamlebånd! Moro på jobb.

Hello! Is it me you`re looking for?

Ville ikke du hatt en grønnsakskurv fra disse skjønne piker?

Så bar det ut i Oslos gater med armene fulle av grønnsakskurver, og noen heldige bokhandlere kunne knaske i vei på sukkererter mens de leste dette brevet fra mesterdetektiven selv:

Jeg vet det! Du skal glede deg over det faktum at i neste uke, nærmere bestemt 17.januar, så kommer endelig den norske oversettelsen av Nattens sirkus på lager!

Dette er en av de vakreste, nydeligste og mest sanselige bøkene jeg har lest på lenge. Enda så mange bøker som blir utgitt hvert år så er det faktisk langt mellom bøker av denne typen, bøker som er så fantastiske at du ikke klarer å legge dem fra deg(eller at du må lese i smug ved pulten på jobb). Tenk at du snart kan få holde i den og bla i den og ikke minst LESE den! Heldiggris. Ron Charles fra The Washington Post er enig med meg:

 »Om denne romanen bare er sukkerspinn, så er det sukkerspinn spunnet av tråder med spiselig sølv… Når Celia sier at sirkuset deres er «fantastisk, beroligende og mystisk på samme tid», kunne hun like gjerne snakket om denne boken»

Forfatteren Erin Morgenstern debuterer med Nattens sirkus, og høster skryt og lovord i metervis:

«Morgenstern har blitt snakket om som den nye J.K. Rowling, noe hun opplagt ikke er. Hun er faktisk en mye mer talentfull forfatter og har laget et rikt, sansbart, voksent verk, samtidig som hun presenterer en subtil og sofistikert versjon av det magiske.» Richard Peabody, The Washington Independent Review of books

Og hvis du synes det er for plagsomt å måtte vente helt til neste uke, så skal du få lov til å lese det aller første avsnittet her:

Forventning

Sirkuset kommer uanmeldt.
Uten forutgående avertering, uten plakater på lyktestolper
eller oppslagstavler i sentrum, uten omtaler eller notiser
i lokale aviser. Det bare er der, mens det i går ikke
var der.
De kneisende teltene har hvite og svarte striper, intet
gull eller karmosinrødt å se. Ingen farge i det hele tatt,
bortsett fra trærne og gresset på engene som omgir sirkuset.
Svarte og hvite striper mot grå himmel; utallige telt av
varierende form og størrelse omgitt av et kunstferdig dekorert
smijernsgjerde som innhyller dem i en fargeløs verden.
Selv det lille av bakken som er synlig fra utsiden, er
svart eller hvit, malt, pudret eller på annet vis preparert
ved bruk av sirkusknep.
Men det er ikke åpent for publikum. Ikke riktig ennå.
Etter bare et par timer har hele byen hørt om det. Før
ettermiddagen er omme, har nyheten nådd flere av nabobyene.
Rykter som spres fra munn til munn, er en mer effektiv
måte å avertere på enn skrevne ord og utropstegn
på løpesedler eller plakater. Det er storartede og usedvanlige
nyheter, den plutselige tilsynekomsten av et mystisk
sirkus. Folk undrer seg over den svimlende høyden på de
største teltene. De stirrer storøyd på uret like innenfor den
doble porten, som ingen riktig kan beskrive.
Og på det svarte skiltet med de malte hvite bokstavene
som henger på porten, der det står:

Åpner når kvelden faller på
Stenger når dagen gryr

«Hva slags sirkus er det som bare er åpent om natten?»
spør folk. Det er det ingen som har et godt svar på, men
i skumringstimen samler det seg ikke desto mindre en betydelig
mengde skuelystne foran porten.
Du befinner deg naturligvis blant dem. Nysgjerrigheten
tok overhånd, slik nysgjerrigheten gjerne gjør. Du står i
det svinnende dagslyset, med skjerfet i halsen trukket godt
opp mot den kjølige aftenbrisen, og venter spent på å få se
med egne øyne hva slags sirkus det egentlig er som åpner
først når solen går ned.
Billettboden, lett synlig på den andre siden av den doble
porten, er stengt og tilgitret. Teltene er ubevegelige og
tause, bortsett fra når de blafrer aldri så lite i vinden. Det
eneste som rører seg i sirkuset, er uret som tikker for hvert
minutt som går, hvis da slikt et underverk av en skulptur
i det hele tatt kan kalles et ur.
Sirkuset virker øde og forlatt. Men du synes å kunne ane
duften av karamell båret av sted med aftenbrisen gjennom
den kraftige eimen av høstløv. En svak, søtlig aroma i den
skarpe kuldens isnende bitt.
Solen forsvinner ned bak horisonten, og siste rest av lys
glir over fra skumring til tussmørke. Folk omkring deg begynner
å bli lei av å vente. Det er et hav av trippende føtter,
et kor av stemmer som mumler om å oppgi sitt forehavende
og heller finne et varmere sted å tilbringe kvelden.
Du funderer selv på om du skal gi opp, da det skjer.
Det begynner med en lav, knitrende lyd. Den er knapt
hørlig over vinden og drøset. En dump bobling, lik en tekjele
på kokepunktet. Dernest kommer lyset.
På alle teltene tar små lys til å skimre, som er hele sirkuset
dekket av ekstra skinnende ildfluer. Den ventende
menneskemengden forstummer mens alle betrakter dette
lyshavet. En som står like i nærheten av deg, gisper. Et lite
barn klapper henrykt i hendene ved synet.

Så, da alle teltene gnistrer og funkler mot aftenhimmelen,
kommer skiltet til syne.
Strukket over toppen av den doble porten, skjult av
snirklete spiraler av jern, våkner flere ildfluelignende lysglimt
til liv. De smeller lavt idet de lyser opp, enkelte ledsaget
av et regn av glødende hvite gnister og små røykdotter.
Menneskene som står nærmest porten, rygger uvegerlig
litt bakover.
Til å begynne med er det bare et vilkårlig mønster av
lys. Men etter hvert som stadig flere flammer opp, blir det
åpenbart at lysene danner bokstaver og ord. Først blir det
mulig å skjelne en C, og så følger flere bokstaver. En q,
merkelig nok, og flere e-er. Da den siste lyspæren tennes
med et lite smell, og røyken og gnistene forsvinner, er det
endelig leselig, dette forseggjorte, blendende skiltet. Du lener
deg mot venstre for å se bedre, og kan lese at det står:
le Cirque des Rêves

Enkelte i vrimmelen smiler megetsigende, mens andre ser
spørrende på sidemannen med rynkede bryn. Et barn like
ved deg napper i morens erme og maser om å få vite hva
det står.
«Drømmesirkuset,» lyder svaret. Den lille jenta smiler
henført.
Den doble jernporten vibrerer og glir opp, tilsynelatende
av seg selv. Den svinger ut og inviterer menneskemengden
inn.
Nå er sirkuset åpent.
Nå kan du stige på.

Endelig får unge lesere sitt eget nettsted!

Fredag 16/9 åpnet nettstedet www.ungdomsbøker.no , et forum hvor ungdom kan opppdage, diskutere og dele bøker og leseopplevelser med andre. Prosjektet er et storstilt samarbeid mellom hele 8 forlag:

Aschehoug, Cappelen Damm ,Gyldendal, Lydbokforlaget, Mangschou, Omnipax, Samlaget, Schibsted

Tanken bak prosjektet er det ildsjel Nina Aalstad som står for:

Med www.ungdomsbøker.no kan vi nå ut til en gruppe lesere som ofte blir oversett. Hovedtyngden på nettstedet vil ligge på diskusjonsforumet, men det vil også bli lagt ut informasjon om nye bøker, smakebiter fra kommende utgivelser, bokfilmer, forfatterintervjuer og andre relevante linker.

Gjennom denne siden ønsker vi å skape et attraktivt nettsted som tar lesere i alderen 13 til 17 år på alvor.

Under åpningen i Saras telt var forfatterene Harald Rosenløw Eeg, Sigbjørn Mostue, Ingelin Røssland og Bjørn Ingvaldsen invitert til debatt – sammen med to unge lesere:

Fornøyde forlagsfolk! Fra venstre: Anne Iversen, Cathrine Nilsen, Anne Gulbrandsen, Maria Brandt, Inger Stenersen og Nina Aalstad

Foto: Anette Garpestad

I dag åpner Tanum på Karl Johan sine nyopppussede dører, og inviterer til arrangementer og stas resten av uken! De nye flotte lokalene er lekre, innbydende og oversiktlige – et ordentlig bokmekka! Nytt i butikken er blant annet en scene, så utover høsten kommer nok Tanum Karl Johan til å servere mange godbiter i form av forskjellige arrangementer. I morgen kan du for eksempel nyte smakebiter fra Jan Vardøens nyeste bok Pizza Paradiso, mens Erlend Loe snakker om sin neste roman Fvonk, som blir utgitt i oktober.

Men! Allerede igår var vi invitert på åpningsfest og førvisning av lokalene. Administrerende direktør Anne-Regine Bakstad ønsket velkommen med rød løper og ballonger, med crooneren Richard Bowers syngende i bakgrunnen.  Og så ble det jo tatt noen bilder da..:-)

Bøker fra gulv til tak! Foto Anette Garpestad

Selma Lønning Aarø og Gert Nygårdshaug. Selma Lønning Aarø kåserte om Tanums historie.

[...]

Helt siden 1880 har Tanum hatt bokhandel på Karl Johan, nærmere bestemt Karl Johansgate 43 – Paleet. I sommer, 28.juli – midt i beste turistsesong, stengte Tanum dørene, og gikk løs på et enormt oppussingsprosjekt. Det ble satt opp et provisorisk miniutsalg inne på Paleet, men kanskje det ble litt ekstra kunder hos konkurrentene Norli og Ark i sommer?

Sånn så det ihvertfall ut underveis i prosessen:

Og resultatet? Det ser du her!

Markedssjef Ellen Hogsnes reddet sommeren da hun lånte meg forhåndseksemplaret av Brian Selznicks nyeste bok, siste dagen på jobb. Når du leser dette så ligger jeg mest sannsynlig på svaberget og leser. Totalt oppslukt.

Vi gir ut boken i oktober! I mellomtiden kan du jo lese Oppfinnelsen av Hugo Cabret?(som forøvrig kommer på kino januar 2012 , regissert av Martin Scorsese)