Inspirasjon & Innsikt

Den vårlige festdagen 17. mai feirer jeg med å invitere gode venner hjem til den deiligste 17. maifrokost. Bordet skal pyntes! Det er en dag det er lett å pynte til, med de grønneste nyutsprungne bjørkeblader utenfor døren, og dessuten det norske flagget som blir hentet fram i tusenvis.
Med et slikt utgangspunkt er det lett å spinne videre på når jeg skal pynte inne. Hvit duk og staselige flagg spriter opp bordet, og er et pent supplement til mine høye glass med sprudlende drikke!
Med et flaggmønstret bånd blir kaffeserviset tryllet om til et 17. maiservise.
Bland gammelt og nytt, for eksempel av glass eller slik som her: arvesølv.

Flere inspirasjonstips til hvordan du kan pynte til den store dagen, til bryllup og høstfest får du ved å lese om hvordan du kan pynte et festbord om i praktboken Til bords. Livets store anledninger av Finn Schjøll og Tone Solberg.

Er du følsom for alle slags sanseinntrykk? Har du stor fantasi og livlige drømmer? Har du hørt at du er for tilbakeholden og tar på vei for bagateller? Blir du lett stresset eller føler behov for å trekke deg tilbake? Da er muligheten stor for at du er høysensitiv.

Å være høysensitiv betyr at du har et mer fintfølende nervesystem enn det som er vanlig. Dermed er du mer mottakelig for inntrykk, og inntrykkene du mottar er sterkere. Du opplever lyder, lys, lukt og andre sanseinntrykk mer intenst enn andre. Høysensitivitet er ingen diagnose, snarere en ressurs.

Likt fordelt mellom menn og kvinner
Høysensitivitet er et karaktertrekk 15–20 % av oss antas å ha i større eller mindre grad. Anslagsvis 750 000 personer i Norge har denne tilbøyeligheten. Karaktertrekket er medfødt og likt fordelt mellom kvinner og menn.

Lite kjent i Norge
Dette spesielle karaktertrekket har vært lite kjent og omtalt. Mange er ikke klar over de er høysensitive. Heller ikke deres omgivelsene. Mange blir misforstått og betraktet som sære og vanskelige, fordi de ofte har behov for å trekke seg tilbake og skjerme seg. Under optimale forhold kan høysensitive mennesker blomstre og utnytte sine mange ressurser. Det er derfor viktig med kunnskap som kan bidra til at de det gjelder kan ha glede og nytte av sin verdifulle følsomhet i stedet for å bli overveldet av den.

[...]

I mai er det både konfirmasjoner, dåp og brylluper, samt flere fridager. Her får du oppskrift på bringebærmarengs som passer til alle festlige anledninger og selvsagt på 17. mai. Blandingen av sprø marengsbunn, dekket med et tynt lag sjokoladekrem, pisket kremfløte og friske bringebær er en smaksopplevelse. Oppskriften er hentet fra boka Bursdagskaker. Der finner du flere kaker til festen!

Du trenger:

KAKEBUNN
3 eggehviter
175 g sukker
1 ts maisenna
50 g mørk sjokolade, revet

SJOKOLADEKREMFYLL
3/4 dl kremfløte
150 g mørk sjokolade

KREMFYLL
4 1/2 dl kremfløte
2 ts vaniljesukker

350 g friske bringebær

Slik gjør du:

KAKEBUNN

• Tegn opp tre rektangler på 10 x 25 cm på bakepapir, og legg bakepapiret på en bakeplate. Det er akkurat plass til tre slike rektangler.
• Sett ovnen på 140 °C.
• Pisk eggehvitene til de er stive og står av seg selv.
• Visp gradvis inn halvparten av sukkeret, og fortsett å vispe til marengsen er stiv og blank.
• Vend forsiktig inn resten av sukkeret, maisennaen og revet sjokolade med en metallskje.
• Ha marengsen i en kakesprøyte med cirka 1 cm åpning. Sprøyt striper på tvers ved siden av hverandre over bakepapirrektanglene.
• Stek marengsen midt i ovnen i 1 1/2 time.
• Slå av ovnen, men la marengsen stå i ovnen til den er avkjølt. 
Ikke åpne ovnsdøren.
• Ta marengsen ut av stekeovnen og fjern bakepapiret forsiktig fra marengsen.

SJOKOLADEKREMFYLL

• Ha kremfløten i en kjele, og la den koke opp. Ta kjelen av platen, og tilsett sjokoladen. Rør til sjokoladen har smeltet. La kremen avkjøles til den er litt tykkere.

KREMFYLL

• Visp kremfløten og vaniljesukkeret til krem.

PYNT

• Bre et tynt lag sjokoladekrem på hver marengsbunn. Pass på at det ikke blir for mye, da kan marengsbunnen fort knekke.
• Legg den ene bunnen på et kakefat, og sprøyt krem over. Fordel en tredjedel av bringebærene jevnt over kremen.
• Legg neste bunn forsiktig oppå bringebærene, og gjenta med krem og bringebær. Husk at marengsbunnene fort kan knekke, så vær forsiktig når du legger dem over hverandre.
• Legg forsiktig den siste bunnen på toppen, og gjenta med krem og bringebær.

Reiseguidens alfa og omega er at den må være oppdatert.

Chumley’s i Greenwich Village, New York City. Foto: nytimes.com

En av mine beste baropplevelser hadde jeg på Chumley’s i Greenwich Village, New York, takket være reisehåndboken min.Den stappfulle kneipa på gateplan var like hemmelig for uinnvidde som da den åpnet som smuglerbar i 1922. Ingen vinduer ut mot Bedford Street, ingen Chumley’s-logo eller innbydende meny på fasaden. Det eneste som «røpet» hvilken dør vi skulle gå inn, var nummerskiltet 86.

Jeg hadde lest om Chumley’s i reisehåndboken før jeg dro til New York. Og atmosfæren var akkurat så lun og litterær som forespeilet: feinschmecker-øl i glassene, og tett i tett med forfatterportretter og bokomslag på veggene. Storheter som John Steinbeck, William Faulkner og Eugene O’Neill skal alle ha vanket her, og baren var også et yndet sted for beatgenerasjonen.

Jeg hadde aldri funnet fram til Chumley’s uten å ha fått pirret interessen gjennom en reiseguide. Da jeg to år senere var tilbake i New York, klarte jeg faktisk ikke å finne veien i det hele tatt. Og stedet var ikke nevnt i min nyeste reiseguide. Jeg gikk opp og ned Bedford Street flere ganger, var det ikke her, da?

Forklaringen fikk jeg først senere: Fasaden hadde rast sammen året i forveien, og restaureringsarbeidet var så komplisert at det tok fem år å fullføre. Dessverre har pausen vært så lang at Chumley’s ikke automatisk får skjenkebevillingen tilbake. Naboene i dette stille hjørnet av Greenwich Village, har samlet underskrifter for å forhindre at lyden av lystige bargjester igjen skal innta Bedford Street. Og i motsetning til under forbudstiden, driver ingen og skjenker ulovlig på innsiden av nummer 86.

Rough Guide på norsk til New York

Men i neste oppdaterte New York-utgave i Rough Guide på norsk-serien, skal du få lese at Chumley’s har åpnet sine dører igjen. Jeg krysser fingrene!

I år utkom nye oppdaterte opplag av London, Paris, Roma, Barcelona – og New York i Rough Guide på norsk-serien, bare ett år etter at guidene ble trykt for første gang.

God tur med oppdatert Rough guide!

Tweens er barn mellom 8 og 12 år, ordet kommer fra uttrykket «in-between», her i betydningen mellom barndommen og tenårene. Barna er midt mellom to faser og humøret og følelsene skifter stadig. Den ene dagen har du en veslevoksen politiker som overtaler deg til hva det måtte være og den neste dagen en trassig femåring som faller totalt sammen over småting. Englebarnet blir plutselig en «wannabe» tenåring med kule klær og egne meninger, men husk at bak panseret er han eller hun både usikker og sårbar.

Vi foreldre tror kanskje at vi forstår barnet og vi tror at vi selv har vært i denne fasen. Men sannheten er at de er barn født i en tid med utfordringer som vi aldri har sett maken til. Dagens tweens navigerer i en verden fylt av altfor raske løsninger. De er digitalt innfødte; en nettgenerasjon som lever i en annen verden enn den vi foreldre kjenner. Dette er faktisk den tiden da barna våre gjennomgår den raskeste og mest dramatiske forandringen siden fødselen. Det er nettopp nå, når du tenker at den viktigste jobben er gjort, at du faktisk bør stoppe opp. Tweensene trenger oss nemlig aller mest når de er minst hyggelige å være sammen med.

I boka Tweens får du vite mer om hvordan det er å være tweens i dag, hva som er konsekvensene når barna våre vokser opp mye raskere enn før, og om hvordan foreldre kan håndtere det. Du får råd om hvordan du kan følge opp din tween på hans eller hennes premisser, styrke barnets selvfølelse og skape en nær relasjon med barnet. Boka er skrevet med mye humor og dyp kjærlighet til alle tweens. Den inneholder også eksempler fra dagliglivet og nyttige øvelser. Forfatterne Pia Beck Rydahl er familiecoach og familieterapeut fra Kempler Instituttet og Pernille W. Lauritsen er coach og grunnlegger av coachinghuset Mindjuice.

Dette er deilig helgemat som kan stå og putre for seg selv – mens du leser en god bok.

Du trenger:

1 stor kylling
litt hvetemel
salt og pepper
2 ss olivenolje
100 g bacon
2 store rødløk
2 gulrøtter
2 fedd hvitløk
2 ss cognac
1 liter fyldig rødvin
1 krydderbukett (kvast av ett laurbærblad, en timiankvist og fem persillekvister)
friske urter til pynt

Slik gjør du:

• Del kyllingen i 8–10 biter. Vend stykkene i hvetemel blandet med salt og pepper.
• Varm olivenoljen i en gryte, brun baconskivene lett i et par minutter. Ta opp bacon og brun så kyllingstykkene før du også tar opp disse.
• Skjær rødløken i tynne skiver, skrell og del gulrøtter i store biter og hakk hvitløken. Surr løk, hvitløk og gulrot i gryten i et par minutter.
• Ha i kyllingbiter og bacon, tilsett congnac, tenn på med en lang fyrstikk og la flammene dø ut.
• Tilsett vin og krydderbukett, samt litt salt og pepper. La det koke opp. Legg på lokk og la trekke i ca. en time til kyllingkjøttet er helt mørt.
• Sausen skal være ganske tykk, så kok den inn uten lokk hvis den er for tynn.
• Smak til med salt og pepper og eventuelt litt sukker.
• Serveres gjerne med et godt brød til.

God helg!

Oppskriften er hentet fra boken Vennesfest med Wenche.

Det er vår! Hva med å strikke deg en ny poncho? Ponchoens mål er 90 cm bred x 170 cm lang, og er strikket i garnet KATIA, Alhambra, og fargen er grå.

Bruk rundpinne nr. 7. Legg opp 108 masker, strikk rillestrikk frem og tilbake til arbeidet måler 170 cm. Fell løst av. Ponchoen monteres ved å brette det avlange stykket, kortende på kortende. Sy sammen den ene siden nedenifra og opp ca. 60 cm, da vil det stå igjen ca. 25 cm til halsåpning.

Tilbehøret er en 80 cm skinnsnor, 1 bronse anorakkstropp, blondebit ca. 25 x 35 cm til å trykke dødninghodet på, 2 stk passende pyntebånd, hver på 25 cm og sølv tekstilmaling. Trykk dødninghodet på blondebiten og la tørke. Dødninghodet er trykket på den koksgrå blonden, den og pyntebåndene er sydd på til slutt.

Legg ponchoen flatt med den nederste spissen foran deg slik du ser hvordan det blir, åpningen til halsen er litt skjev, men den kommer til å falle fint og drapert.

Oppskriften på ponchoen er å finne i Tine Solheims nye bok Masker og interiør.

I Fedon Lindbergs nye kokebok Helt Gresk er det oppskrift på Moussaka, den greske nasjonalretten, og det med god grunn. Den smaker vidunderlig når den er laget ordentlig, som det er oppskrift på her.

 21/2 kg auberginer

1 dl extra virgin olivenolje

1 stor finhakket løk

2 fedd hvitløk

750 g karbonadedeig

2 bokser hakkede tomater

½ ts fruktose

Salt og pepper

2 eggehviter

4 ss finhakket persille

6 ss revet parmesan

2 dl revet ost til gratinering

Saus

5 dl H-melk

Maisenna

1 ss smør

2 eggeplommer

Salt og pepper

Skyll og tørk auberginene, skjært dem i ca. 1 cm tykke skiver. Dryss på rikelig med salt, og la dem stå i et dørslag i ca. 2 timer. Skyll dem godt, press ut vannet og tørk dem. Stek auberginene brune på begge sider i varm olje. La dem renne av, sett til side.

Varm litt olje i en stekepanne, og stek løk og hvitløk til det er blankt. Tilsett karbonadedeig, og brun den under omrøring i ca. 10 minutter. Tilsett tomatene, rør inn fruktose og smak til med salt og pepper. La retten småkoke uten lokk til all væske er kokt inn. Avkjøl, og rør inn lettpiskede eggehviter og persille.

Legg halvparten av aubergineskivene i bunnen av en ildfast form. Dryss på 2 skjeer revet parmesan, og hell over halvparten av kjøttsausen. Dryss halvparten av den revne gratineringsosten og 2 skjeer revet parmesan. Dekk med resten av aubergineskivene, resten av kjøttsausen resten av osten og skjeer med revet parmesan på toppen.

Forvarm stekeovnen til 200 grader. Visp sammen melk og maisenna til sausen. Kok under omrøring, og la sausen småkoke i et par minutter. Rør inn smør og eggeplommer, og smak til med salt og pepper.

Hell sausen over moussakaen, og stek den midt i ovnen i ca. 45 minutter, til den er boblende varm og gyllen på toppen. La retten hvile i ca. 15 minutter før servering.

Oppskriften utgjør 8-10 porsjoner. Gresk salat passer godt til, bestående av reddik, cherrytomater, røkt Jarlsberg, epler, valnøtter og dill i tillegg til salat.

Snaps er opprinnelig er dansk/tysk betegnelse på krydret brennevin, og danskene er jo som kjent glad i kombinasjonen sild, øl og snaps. Men også svenskene er kjent for sin skåling (og skråling) i snaps på midtsommarfesten. Og i Norge drikker vi gjerne akevitt til julematen.

I den nye boken Små gleder på glass fant jeg (innimellom fristende oppskrifter på både pickles, syltetøy og chutneys) noen enkle oppskrifter på hjemmelaget snaps. Så denne helgen skal vi lage vårsnaps hjemme hos oss.

Lages nå, og nytes om to uker.

Ingredienser:

225 g tyttebær
1 ss sukker
375 ml potetvodka

Fremgangsmåte:

1. Fyll en godt rengjort flaske med friske eller fryste tyttebær.
2. Dryss over sukker, og hell over brennevin slik at det dekker bærene.
3. La flasken stå i minst to uker. Tyttebærene trekker til seg sprit, så det kan være at du må etterfylle sprit med jevne mellomrom.

Snapsen serveres godt avkjølt. Skål!