Snart er det skolestart og igjen tid for alle de evinnelige matpakkene vi foreldre må smøre hver dag. Jeg er en av dem som slenger oppi noen brødskiver med forskjellig pålegg og føler meg flink hvis jeg husker litt frukt. På wikipedia leser jeg at «en typisk norsk matpakke består ofte av ferdigsmurte brødskiver med pålegg, skilt med mellomleggspapir og pakket inn i matpapir eller lagt i en matboks.» Men må en matpakke virkelig være så kjedelig? Det er ikke noe galt med brødskiver. Men lunsjen skal dekke 30 prosent av dagens næringsbehov og gi energi til resten av dagen. Da blir to skiver med gulost litt lite. Alle undersøkelser viser at en sunn matpakke gir bedre konsentrasjon og bedre resultater på skolen.
Med boka Lunsjboks har også jeg blitt litt flinkere til å variere maten til barna. Du trenger ikke å lage stjerneformet skinke eller skrive barnets navn med ostebokstaver. Du kan begynne med å variere maten ved å legge med noe ekstra i matboksen, for eksempel grønnsaker med dipp, kokt egg, avokado eller nøtter. Det skal ikke så mye til. Gjør gjerne matpakka fargerik, ved å bruke frukt og grønnsaker i ulike farger. Da får barna masse fiber, antioksidanter og vitaminer og bygger opp det beste forsvaret mot sykdom.
Forfatterne av boka, Siv Eide og Kjersti Brinch Lund, ønsker at du skal få inspirasjon, ikke dårlig samvittighet! Sett deg realistiske mål og prøv å bytte ut skivene én gang i uka. Bak med barna av og til og fyll fryseren med pizzasnurrer, rundstykker og alternativer til kjøpebrødet. Du kan bruke restemat og bakst som du lager på forhånd, med litt planlegging tar det ikke mer enn ti minutter å lage lunsjboksen. I boka får du kjappe og sunne alternativer til den tradisjonelle matpakka. Prøv for eksempel hjemmelagde knekkebrød, kyllingsalat, grove vafler eller fiskeburger. Kanskje kan du forsøke noen nye typer grønnsaker, også? Sukkererter, babytomat og knaskegulerøtter er mer barnevennlig enn brokkoli. Her er det oppskrifter på selve lunsjboksene, men også på bakst, smoothies, juicer, yoghurter, dipper og dressinger. For mer inspirasjon, sjekk ut bokas nettside og facebookside.
18. august 2012 at 10:34
Jeg synes ikke det trenger å være så vanskelig. Jeg har snudd på hele greia og tenker grønnsaker først og brødmat sist.
I den tyrkiske grønnsaksbutikken handler jeg en gang per uke frukt og grønnsaker som fortrinnsvis ikke trenger å skjæres. Det er eksempelvis cherrytomater, minimais, blå og grønne druer uten steiner, sukkererter, rød Kapja (de små tyrkiske paprikaene) og moreller. I tillegg har han ofte blåbær på tilbud til 6,90 per pakke, billige jordbær, for ikke å snakke om de bittesmå søte, tyrkiske aprikosene. Frukten og grønnsakene skylles og ligger klart til å daglig blandes i matbokser. Noen pistasjenøtter med skall strøs over. Litt mer avansert – siden de må skrelles og renses – er å kjøpe gulrøtter, agurker og paprika til staver, men det er en fin variasjon. Kokos kan enkelt hogges i biter med en stor kniv og holder seg fem dager i plastboks i kjøleskapet, bare å plukke med i matboksen. Hadde ungene likt det kunne jeg kjøpt flere type nøtter og rosiner for å strø mellom frukten og grønnsakene, og skrelt ned biter av nepe, stangselleri og rå spinatblad.
Siden jeg har hørt at sesamfrø inneholder folat som er bra for hjernen får de med seg noen biter grissini med sesam i boksen. Hovedingrediensen i matpakken er altså frukt og grønnsaker i ferdige serveringsstykker – ikke noe kladd og ikke noe skjæring. Og matpakken holder seg fresh i romtemperatur frem til lunsj. Har de spist litt lite frokost topper jeg grønnsaksboksen med en brødskive siden det kan bli litt surt å spise mye frukt og grønnsaker. Jeg tipper de får i seg 300-400 gram frukt og grønnsaker ganger fem dager per uke, så når vi sitter ved middagsbordet kommer det ikke en lyd fra meg om at de må ta grønnsaker også – det har de jo allerede spist. Konfliktfri middag som bonus.