Det første bildet av meg etter at jeg har kommet til Feios: Jeg står i en skråning foran huset. Det er grønt gress rundt meg. Det er høst og det ser varmt ut. Likevel har mor kledd meg i en bobledress og hvit lue, slik at jeg ikke kan se hvordan håret mitt ser ut. Jeg holder på å plukke et gresstrå. Jeg verken smiler eller gråter. Det er som om jeg ikke har noen følelser. Hvorfor ble akkurat disse bildene de første? Så ufølsomme? Så uten lukt, farger. Så pregløse. Bildet kunne ha vært tatt når som helst, hvor som helst.
Det første fotografiet – utdrag fra «Kinamann»
Jeg tror jeg vet svaret på hvorfor dette ble det aller første bildet av meg på norsk jord.
Subscribe
Subscribe to our e-mail newsletter to receive updates.




Skrevet av: Brynjulf Jung Tjønn 13. mai 2011
Adopsjon