Knutepunktet

Da Ole Gunnar Solskjær for 13 år siden scoret på overtid slik at Manchester United slo Bayern München 2 – 1 i Champions League-finalen, var jeg en av arrangørene av Bokbadet på Rockefeller. Hovedgjesten den kvelden, Salman Rushdie, hadde forlatt lokalet med politiet en time tidligere, mens Karsten Alnæs akkurat da var den som ble intervjuet på scenen. Selv hadde jeg akkurat klart å snike meg bakstage for å se hvordan kampen gikk, og jeg brølte så hemningsløst da Solskjær gjorde målet at selv den sindige Alnæs stusset i noen sekunder over hva som skjedde bak scenen.

Nå når Solskjær har røket uklar med Kjell Inge Røkke, syns jeg han fortjener en hyllest. Derfor har jeg valgt en av sangene til et av Solskjærs favorittband, Jokke og Valentinerne som ukas dikt. Den heter ”En dag” og er fra albumet Alt kan repareres (1986). Og akkurat nå glapp det for Bayern München på overtid i straffesparkkonkurranse for ”kjøpelaget” Chelsea. Det er vel første gang jeg har vært litt lei for at et tysk lag ikke vant. Hadde de tyskerne spillerne forstått norsk, kunne ukas dikt kanskje vært en trøst for dem også. De får nok suksess en dag, kanskje skjer det allerede i EM til sommeren.

En dag

Vi har hatt det fint
kan’ke klage
Vi har hatt våre krangler og rangler
Vi har stått på skøyter sammen
Vi har til og med stått på ski

Men jeg blir litt deppa når jeg tenker på tida
som har gått så jævla fort
Og alle de tinga som vi aldri har fått gjort
vi skal ta det igjen
en dag

Vi har begge våre svin på skogen
sånn som alle andre svin har
Men vi holder fortsatt sammen
ikke dårlig bare det

Men jeg blir litt deppa når jeg tenker på tida
som har gått så jævla fort
Og alle de tinga som vi aldri har fått gjort
vi skal ta det igjen
en dag

Vi har stått på skøyter sammen
Vi har til og med stått på ski

Men jeg blir litt deppa når jeg tenker på tida
som har gått så jævla fort
Og alle de tinga som vi aldri har fått gjort
vi skal ta det igjen
en dag

Share

Da jeg for to år siden, fikk skreket meg til å bidra til Aftenpostens spalte i dag: «Del et dikt» før den ble nedlagt, fant jeg frem et av de fineste kjærlighetsdiktene jeg kjenner,  »Aldri» av André Bjerke. Nå har diktet fått nytt liv ved at Sigvart Dagsland har det med på sitt siste album, tonesatt av Karoline Krüger tror jeg.

Det er særlig i kjærlighetsrus at jeg har vendt meg mot lyrikken, og kanskje særlig når jeg har trengt «vemodets trøst». Det kanskje vakreste og vemodigste kjærlighetsdiktet av dem alle er  ”Aldri”. Dette diktet beskriver det vi alle kjenner som det intense lyset mellom de elskende, men også det grusomme og uforståelige som skjer når lyset forsvinner: ”når to som elsket, ikke elsker mer.” Hver gang jeg leser det, slår det meg hvor var og ufattelig kjærligheten er, og hvor redd jeg er for å miste den jeg elsker. Diktet er hentet fra samlingen med den vakre tittelen: Slik frøet bærer skissen til et tre fra 1954.

Aldri

Og det blir gitt oss øyeblikk av nåde

da vi får se, og da vi selv blir sett.

Men aldri vil du fullt og helt forstå det

at du og den du elsker, er blitt ett.

Og som en nova, tent på nattehvelvet,

er dette lys som lever mellom to.

Men aldri vil du tvile på at selve

din evighet består i denne bro.

Så lukker mørket seg. Og du kan vente

et liv på det som aldri siden skjer.

Men aldri vil du fatte hva som hendte,

når to som elsket, ikke elsker mer.

Share

På denne tiden i fjor kom Lucinda Riley for første gang til Norge for å lansere Orkideens hemmelighet. Da hadde jeg med meg NRKs «Bokprogrammet» for å ønske henne velkommen på Gardermoen. «Bokprogrammet» ville lage en reportasje om en ukjent bestselgerforfatter som Cappelen Damm ville forsøke å få til å slå gjennom. De intervjuet meg som «ekspert på bestselgerromaner», mens jeg kjørte ut til Gardermoen. Om kjøreturen ble litt rotete, og jeg var litt sjenerte da  jeg ga henne en orkidé i ankomsthallen, er selve salget i ferd med å bli et eventyr. [...]

Share

Det hender ikke så rent sjelden at vi som jobber i forlag lurer på om vi holder tritt med tiden og jobber med det riktige.  I dager da alle snakker om e-bok, facebook og hva det nå er, kan det være godt å trøste seg med at det meste er bygget opp av ord, og ordene er fremtiden uansett. Men ikke la meg prøve å formulere det Rolf Jacobsen har gjort så mye bedre i diktet «Hiss deg ned» fra hans siste diktsamling Nattåpent fra 1985. Om det ikke er en forsvarstale for forleggerne, så er det i alle fall det for forfatterne:

– HISS DEG NED

De spør og de spør. Hvorfor i granskogen

setter vi oss her og jobber med bokstaver,

rytmer og skilletegn når det er låter de vil ha,

billedstriper. Trykke på en knapp. Ord

som bare er et sus i ørene.

Bokstaver

Må være som boksehansker. Pang

– et slag i trynet så du raver.

Ellers kan det være.

– Trøtthetens tid.

Nå må vi skjønne dette snart.

Stressen, karrieren, angsten, leden

ved å være uten fremtid.

 – Takk, vi greier oss nok

med de problemene vi har.

Jo, det er greit nok det.

Men så blir spørsmålet: Hvor trøtt er du

egentlig. Hvor langt er du kommet

med livet ditt. Hva ligger du våken for

om nettene. Vi skjønner deg,

men gir ikke opp for det.

For ordene er som gresset.

Det bare ER der, Klipp det ned,

gjør plen av det. Som du kan tråkke på.

Og bare tråkk.

For opp kommer det

ustoppelig så lenge jorden står. Snart

er det oppe mellom fingrene på deg

før du vet det.

– Så hiss deg ned.

Share

Jeg bekjente i fjor her på bloggen at jeg tok til tårene da jeg leste Lucinda Rileys Orkideens hemmelighet. I disse dager kommer hennes andre bok, Jenta på klippen ut på norsk, og jeg må innrømme at jeg ble minst like rørt og betatt. Vi er mange her til lands som liker fortellinger om det gamle britiske aristokratiet med dets intriger og familiehemmeligheter. Det er ikke tilfeldig at serier som BBC-serier er så populære her til lands, og liker du Downton Abbey, vil du elske Lucinda Rileys bøker.

Lucinda Rileys forrige roman Orkideens hemmelighet solgte over en million eksemplarer i fjor bare i Tyskland, og til nå har den solgt over 50.000 eksemplarer her til lands. Jeg var veldig begeistret for den, men jeg tror at årets roman Jenta på klippen vil få et enda større publikum. Jenta på klippen er en handlingsmettet og gripende «slukebok» med handling fra England, Irland og New York, og med flere parallelle historier som spenner fra 1914 og fram til i dag. Det er et herlig driv i fortellingen gjør romanen nesten umulig å legge fra seg.

Fortellingen starter med at Grania Ryan har forlatt samboeren i New York etter at hun mistet sitt ufødte barn. Hun søker trøst hos familien hjemme i Irland. En dag hun er ute og går, får hun øye på en liten jente helt ytterst ute på klippen. På det tidspunktet vet hun ikke at denne jenta, Aurora Lisle, skal komme til å forandre livet hennes. Det viser seg at familien Ryan og familien Lisle har en lang felles historie, men dramatiske hendelser i fortiden har ført til at det er ondt blod mellom dem.

Du syns kanskje du har hørt det før. Og jada, dette er ikke nyskapende litteratur, men det gir deg en herlig leseopplevelse der du kan drømme deg bort i noen timer. Jenta på klippen har dramatiske elementer som minner om Daphne de Mauriers Rebecca og har allerede gitt mange av oss leserne her på forlaget den gode «Downton Abbey»-følelsen. Gled deg til sol og varme, nå har du romanen som kan gjøre sommeren enda deiligere!

Share

Jeg har akkurat hatt en svært lang helg fra torsdag til onsdag i London med hektiske dager på bokmesse.Før messen hadde jeg noen fantastiske dager med kjæresten min. Vi var på flere hylende morsomme stand up show, og hadde to store teateropplevelser. Den største var å se det tyske stykket Gross und Klein med Cate Blanchetts australske teatertrupp. Jeg var sant å si ikke totalt fascinert av stykket, men Blanchetts sceneprestasjon er noe av det beste jeg noen gang har sett. Tror hun spiller noen dager til i London og Ryanair koster nesten ikke noen ting! 

Blanchett-lykkerusen forsvant litt natt til søndag da vi på vei hjem skulle ta ut kontanter i en minibank, og den til slutt slukte visa-kortet mitt. Neste dag forklarte banken der at de hadde en policy på å makuelere alle slike kort, så jeg kan absolutt ikke få det tilbake. Da de til slutt ble med på å åpne automaten for i alle fall å sjekke at kortet var der, kunne den sure bankdamen glatt konstatere at det ikke var noe kort i automaten, og at joda, det hendte av og til at bankautomaten slo seg på igjen og spyttet ut igjen kortene. Kort tid etter kunne DnB bekrefte at jeg eller noen andre  hadde brukt over 25 000 kroner på Camden Curry. Så nå skal jeg skrive til banken og be pent om å få pengene tilbake. Da håper jeg ikke de tror at jeg har hatt det som i sangen til dikter Arild: «Hvor har jeg vært?».

Da Arild Nyquist og Terje Wiik i 1980 ga ut plata til Epleslang, fikk jeg full tenning. Endelig var det en rocka plate med naive og kule tekster på norsk. Den gang som nå var jeg ganske barnslig i smaken. Jeg var bare 22 år, og jeg syntes at «Hvor har jeg vært» var en kul kommentar til noen av min gjengs tøffe helger for «livet var en fest.» Nå håper jeg bare at banken ikke tror at det var en slik natt jeg hadde i London:

 Hvor har jeg vært

Magan rumler

Hue er fullt av bedritne humler

Føttene sjangler

Tenna skrangler

Jeg skjener nedover en krøllete vei

Hvem faen er jeg?

Hvor har jeg vært?

Hva har jeg sagt?

Var jeg en råtass som brukte makt?

Husker et tryne fullt av faen

Smelte jeg til´en, måtte jeg ta´n

Husker ei jente med heite armer

Var meg som fikla på hennes barmer

Husker en type som spelte bass

Var det han som hekta døra på dass

Hue rumler

Magan er full av bedritne humler

Føttene krangler

Og øya sjangler

Jeg skjener nedover en krøllete vei

Hvem faen er jeg?

Påsto jeg Carter var kødden på jorden?

Var`e en som slo meg i hue med stolen

Sa jeg at Bresjnev var en satans ape

Var det derfor jeg plutselig befant meg i skapet?

Jeg sjangler av sted

Veien er skakk

Jeg mangler sko

Og hakke noe frakk

Hvor herja festen?

Når var`e jeg stakk?

Magan rumler

Huet er fullt av bedritne humler

Føttene sjangler

Tenna skrangler

Jeg skjener nedover en krøllete vei

Hvem faen er jeg?

Share

London kaller verdens bokfolk til seg nå. Det er bokmesse med masse nytt som jeg nok kan sladre om til uka. Akkurat nå har vi vært en runde i byen og på en bar i en av byens fineste hoteller: Covent garden hotell. På vei ut oppdaget vi at Patti Smith satt på et av nabobordene. Hadde lyst til å gå bort å fortelle hvor stort fan jeg er, men turte ikke. Feirer treffet med ukas dikt fra den samme rockegenerasjonen «London Calling» av The Clash:

London Calling

(Joe Strummer/Mick Jones)

London calling to the faraway towns

Now that war is declared-and battle come down

London calling to the underworld

Come out of the cupboard, all you boys and girls

London calling, now don't look at us

All that phoney Beatlemania has bitten the dust

London calling, see we ain't got no swing

'Cept for the ring of that truncheon thing

CHORUS

The ice age is coming, the sun is zooming in

Engines stop running and the wheat is growing thin

A nuclear error, but I have no fear

London is drowning-and I live by the river

London calling to the imitation zone

Forget it, brother, an' go it alone

London calling upon the zombies of death

Quit holding out-and draw another breath

London calling-and I don't wanna shout

But when we were talking-I saw you nodding out

London calling, see we ain't got no highs

Except for that one with the yellowy eyes

CHORUS

The ice age is coming, the sun is zooming in

Engines stop running and the wheat is growing thin

A nuclear error, but I have no fear

London is drowning-and I live by the river

Now get this

London calling, yeah, I was there, too

An' you know what they said? Well, some of it was true!

London calling at the top of the dial

After all this, won't you give me a smile?

Share

Jeg er veldig glad i dikt som man kan bruke til noe, som tilsynelatende er enkle og som kan si noe vesentlig om livet. Kolbein Falkeids «Det er langt mellom venner» er en favoritt i så måte. Diktet er fra samlingen Opp- og utbrudd fra 1978, og det har et så vakkert bilde av vennskap at du burde bruke det overfor en god gammel venn for:

 DET ER LANGT MELLOM VENNER

 Det er langt mellom venner.

Mellom venner står mange bekjentskaper

Og mye snakk.

Venner ligger som små lysende stuer

Langt borte i fjellmørket.

Du kan ikke ta feil av dem.

Share

Nils Nordberg fyller 70 år i dag. Han er den store inspiratoren for krimlitteraturen her til lands og har i en årrekke trukket fram både det kjente og kjære og det helt nye for oss kriminteresserte. I tillegg til at de fleste norske hjem fylles av grøss og glede når man har hørt hans nydelige røst på raidoen. Så i hans ånd vil jeg tipse om det jeg syns er årets ti beste krimbøker.

1. EN VELLYKKET BLANDING AV LÄCKBERG OG MARKLUND

Ninni Schulman: Jenta med snø i håret

En bygd i Värmland blir rystet etter at en av bygdas jenter forsvinner. Journalisten Magdalenda begynner sine egne undersøkelser, og innser rask at den lille småbyen gjemmer på dystre hemmeligheter. Svenske kritikere har rett i at dette er en vellykket blanding av Camilla Läckberg og Liza Marklund.

2. DEN NYE KRIMKONGEN

Chris Tvedt: Av jord er du kommet

I en massegrav i Oslo ligger et lik som ikke hører til der. I Bergen har Kriposetterforsker Edvard Matre hendene fulle med jakten på en mulig seriemorder. Det siste han trenger er avsporinger – som for eksempel det faktum at kvinnen i massegraven synes å være hans egen mor.  Chris Tvedt fikk Rivertonprisen i fjor, og årets bok er enda et hakk bedre.

3. ÅRETS RIVERTONPRISVINNER

Torkil Damhaug: Ildmannen

Ildmannen er akkurat kåret til fjorårets beste krimroman. Torkil Damhaug er i en egen liga med sine psykologiske krim. I Ildmannen utforsker han «ondskapens arnested» og beskriver en et brennende og farlig forhold mellom en mor og hennes sønner.

4. ARVTAGERNE ETTER STIEG LARSSON

Lars Kepler: Ildvitnet

Om Hypnotisøren var spennende og annerledes, slår «Kepler-ekteparet» til med en enda mer overraskende vri når de lar et spiritistisk medium få en av hovedrollene i oppklaringen av et drap på et behandlingshjem for destruktive jenter. Mer spennende enn dette får du ikke påskekrimmen!

5. KNALLDEBUT MED JAVAR JAFRI FRA TV-SERIEN TAXI

Ulrik Imtiaz Rolfsen: Gass

Jubelen etter tv-serien Taxi hadde knapt lagt seg før Ulrik Imtiaz Rolfsen lot Javar Jafri komme tilbake i bokform. Selv om Rolfsen er langt mer erfaren som filmregissør, er hans krimdebut preget av det samme høye nivået på spenning og aktualitet som i filmene hans. Jeg er sikker på at vi er mange som vil følge Jafri i forskjellige formater i flere år fremover.

6. POLITIKRIM FRA VIRKELIGHETEN

Sigbjørn Mostue og Jonny Brenna: Operasjon Helena

Hva skjer hvis en prisbelønnet fantasyforfatter innleder et samarbeid med en tidligere superspaner? Jo, da får du en fantastisk krimdebut med en handling som ligger tett opp til virkeligheten. Her er det snakk om en brutalt ærlig og tankevekkende historie om en spaner i Oslo.

7. DITT SIKRESTE KORT I PÅSKEFERIEN

Karin Fossum m.fl. Årets påskekrim

Dette er en samling med 13 kriminalnoveller av Nordens beste krimforfattere. Her får du nyskrevne noveller av Karin Fossum, Knut Nærum, Jens Lapidus og John Ajvide Lindqvist, og ikke minst Hans Olav Lahlums aller første krimnovelle med K2. I tillegg inneholder samlingen tidligere publiserte historier fra Chris Tvedt, Tom Egeland, Gunnar Staalesen, Gert Nygårdshaug, Kjell Ola Dahl, Torkil Damhaug, Tor Edvin Dahl og Fredrik Skagen.

 8. HARDKOKT FRA FORFATTEREN BAK «THE WIRE»

George Pelecanos: Andelen

Pelecanos har en enorm fanskare over hele verden, blant annet har mange forfattere ham som favoritt. Lee Child som akkurat var her under Krimfestivalen sier om denne siste boka: «Dette er ikke bare anbefalt lesning, det er helt nødvendig lesning.» Og jeg kan fullt ut tilslutte meg det!

9. DEN ENGELSKE LANDSBYKRIMMENS REDNING

Belinda Bauer: Mørke dager

Belinda Bauer brakdebuterte i fjor med Blacklands, og årets roman har fått like strålende mottakelse. Mørke dager har alt det en engelsk landsbykrim skal ha, samt en så overraskende og elegant løsning at det bare er å gi seg over til den «nye Minette Walters».

10. DE FØRSTE OG BESTE KRIMFORFATTERNE I VERDEN

Hans Olav Lahlum: Lahlums utvalgte – noveller fra Krimlitteraturens pionerer

Lahlum har fått gjøre det dagens bursdagsbarn, Nils Nordberg, har gjort før ham, nemlig lage sitt eget utvalgt av det beste fra klassikerne i krimlitteraturen. Denne serien har fått navnet Lahlums utvalgte. Dette første bindet er en samling noveller fra pionerer som Edgar Allan Poe, Robert Louis Stevenson og Sir Arthur Conan Doyle – og et must for alle krimfans.

Share

Torshovgruppa avslutter sitt Komilab prosjekt på en mesterlig måte med Skandinaviapremiere på  Broadwaysuksessen Håndtering i Spokane.

Kjæresten min har begynt å jobbe på Nationaltheatret, så i kveld fikk jeg  være med på premieren på Håndtering i Spokane på Torshovteatret. Her er det bare å rope ut: Skynd deg og kjøp billett, for komilab- prosjektet er fullbyrdet med en ellevill forestilling som kanskje er det aller beste denne gjengen har gjort, og det sier ikke lite. De har bokstavelig talt håndplukket et stykke for å avslutte det hele med noe du ikke har sett maken til på noen norsk scene før. Kanskje er Torhsovteatrets egen reklame den beste forklaringen på hva dette er: ”en blanding av Pulp Fiction og Arsenikk og gamle kniplinger”.

Torbjørn Harr spiller Carmichael som har mistet venstrehånda som barn. Siden den gang har han vært på en utrettelig jakt etter den, og nå har dette ført ham til et hotellrom i en amerikansk småby. Et ungt par Toby spilt av Nader Khademi og Marilyn spilt av Mariann Hole har forsøkt å lure på ham en hånd for å få Carmichaels dusør. Problemer oppstår når Carmichael som er hvit får en sort hånd. Det setter i gang en sort og absurd komikk som topper seg når resepsjonisten spilt av Jan Gunnar Røise blander seg inn.

Håndtering i Spokane er skrevet av den irske dramatikeren Martin McDonagh, og det gikk for fulle hus på Broadway i 2010. Sånn Torshovgjengen turnerer denne eksplosive komedie er det vanskelig å tenke seg at det var bedre på Broadway. Det er trist at dette fantastiske teatreprosjektet går mot slutten, men pass på å få med deg denne forestillingen. Jeg er sikker på at det bare er en håndfull tid igjen før alle billettene er revet bort.

Share