«De fleste vet ikke at de på sentralbordet er nødt til å lytte, det står i loven. Og: Postmannen har ikke lov til å gå inn i huset ditt, men du kan snakke med ham på offentlig grunn i opptil fire minutter, eller til han vil gå, hva som enn hender først.»
Miranda Julys novellesamling må du lese!
Avsnittet over er hentet fra Miranda Julys novellesamling Ingen hører til her mer enn du. Da jeg leste den første gang, var det som om jeg hadde funnet en skatt. Jeg kunne ikke legge boken fra meg. En forfriskende original stemme, full av sårbarhet og humor og absurde påfunn og hendelser. I Miranda Julys universer er alt smått og stort stort. Ja, du leste riktig. Alt mulig er stort. Særlig det som er tilsynelatende smått. Dessuten presser karakterene hennes grenser. De går langt utover komfortsonen vår når det gjelder alt vi er så redd for i hverdagen. Det står derfor mye på spill, til enhver tid. Slikt blir det god litteratur av.
Og film. Julys filmdebut fra 2005, Me and You and Everyone We Know, har vunnet en laaaang liste priser, blant annet på Sundance og i Cannes. Denne filmen MÅ du se.
Når jeg kommer over folk som Miranda July, blir jeg helt… Jeg vil være bestevenninnen hennes. En person med slik fantasi kan umulig være kjedelig selskap! Jeg hadde aldri plakater av idoler på rommet mitt da jeg var yngre. Det kunne ikke falt meg inn å hyle på konsert, og autografer har jeg aldri skjønt greia med. Det skal i det hele tatt ganske mye til før jeg blir blodfan av noe. Men det finnes et par navn, og Miranda July er et av dem.
I kveld stakk Anette og jeg på Cinemateket og så The Future. Som med hennes første film, har July skrevet, regissert og spilt hovedrollen i denne også. Filmen er helt i tråd med alt annet jeg har opplevd fra den kanten; overraskende, absurd, sår, morsom og typisk en historie om én enkelt hendelse som i seg selv ikke er av særlige dimensjoner, men som reiser grunnleggende, eksistensielle spørsmål. For det er dette som er Julys prosjekt, ser det ut til. Å pirke i eksistensen vår. Jeg synes det er fornøyelig når det blir gjort på en så original måte som dette.
Se filmtraileren til The Future her:
13. januar 2012 at 09:55
Hun kan få lov å være venninnen vår. Gjengen. Den absurde. Love it!
13. januar 2012 at 10:07
Ja, herlig!
13. januar 2012 at 14:57
Jeg skulle ønske novellesamlingen ble filmatisert, eller deler av den i det minste.. Den er fantastisk. Jeg så The Future på Cinemateket forrige uke, og selv om jeg ikke synes den nådde opp til Me and You.. Så var den veldig fin.
Hvis du liker filmer i samme skrullete gate, så anbefaler jeg Palindromes, Happiness og andre av Todd Solondz, selv om de også er et godt hakk drøyere også..
13. januar 2012 at 15:22
Jeg synes heller ikke den var like god som debutfilmen hennes, men den var likevel herlig. Tusen takk for filmanbefalinger!
14. januar 2012 at 00:24
Hold on right there… the operator has to listen? That just doesn’t seem right.
14. januar 2012 at 15:10
You running my blog through Google translate, Randy? Or have you learned Norwegian since last time we spoke? Anyways, thanks for checking in.
16. januar 2012 at 16:23
Damn, you are wicked smart! Are you going to accept my connect request?
16. januar 2012 at 16:43
… and my Norwegian is pretty much limited to the following:
eg er så glad hver julekveld,
for da ble Jesus født,
da lyste stjernen som en sol,
og engler sang så søtt.
16. januar 2012 at 20:38
Ja! Hun har dette fascinerende skrå blikket, som er både sært og skjørt og sårt og sterkt. Aw, Paw Paw!
12. juli 2012 at 15:52
Ok, you need to write more blogs!