Licence to Sell

Her er et utvalg herlige oppdagelser jeg gjorde i 2011: Fiano di Avellino: I fjor oppdaget jeg Falanghina-vin. I år ble det Fiano di Avellino. Jeg tror nok fortsatt at Gewürztraminer er min personlige favoritt av hvitvinene, men da jeg smakte Fiano di Avellino på Amalfikysten i sommer, visste jeg at jeg hadde funnet en venn [...]

Det tyrkiske bokmarkedet er et av få bokmarkeder i Europa som vokser. 60% av Tyrkias befolkning er under 40 år gamle, de er utdannet, de er kjøpekraftige, de vil lese. Jeg er overbevist om at Cappelen Damm kan selge flere oversettelsesrettigheter til tyrkisk. Derfor tok jeg meg en tur til den årlige bokmessa i Istanbul.

Da jeg ser at det står to Haukeliekspresser og venter på bussterminalen, blir jeg veldig usikker. Det liker jeg dårlig, at jeg må velge. Uten å dvele går jeg for den bussen jeg først kommer til, før det utarter. For sikkerhets skyld spør jeg mannen foran meg i køen: -Vet du om denne går til [...]

Det finnes en yrkesgruppe man er fullt og helt avhengig av i eksporten av litteratur – altså foruten forfatterne. Denne yrkesgruppen stikker seg sjelden fram. Den har ofte dårlig betalt og vanskelige arbeidsvilkår. Og det til tross for at dens medlemmer gjerne er like gode ordsmeder som forfatterne selv. Nettopp! Oversetterne! Dem må man snakke [...]

Jo mer jeg tenker på bøkene våre og reisene de legger ut på, jo mer overbevist blir jeg om at fred i verden er mulig. Hvorfor skulle for eksempel folk i Aserbajdsjan lese om en ti år gammel gutt og mora hans på Grorud og hvordan de velger tapet og kanskje må de flytte til Øvrefoss [...]

Jeg innrømmer det først som sist: som agent føler jeg meg ikke alltid like høy i hatten i møtet med amerikanske forleggere. Amerikanere er så selvsikre. Så suverene sosialt. Og kulturelt. Kultureksport er greia deres, ikke kulturimport. Under 5% av litteraturen som utgis i USA er oversatt. De trenger ikke så mye fra resten av [...]

Å selge rettigheter til utlandet er som forlagsdrift for øvrig; både børs og katedral. Penger og idealisme. Jeg får et kick av gode salgstall. Men ingenting motiverer meg mer i arbeidet mitt enn å se bøkene våre få positive politiske konsekvenser utover landegrensene. Da jeg mottok bildet under, begynte jeg nesten å grine.

I 2006 fikk jeg det plutselig for meg at jeg burde begynne å blogge. Jeg var en hvem-som-helst, og hvem-som-helst kunne jo skrive på for eksempel Blogspot, Blogger eller WordPress. Men å skrive i det anonyme mylderet på intet mindre enn Internett framsto som meningsløst. Dette var før Facebook og Twitter, før den skamløse selvpromoteringens [...]

Det er én ting jeg skulle likt å vite før jeg begynte å jobbe som litterær agent: Man bør være gift. Jeg er ikke gift. Jeg er helt single. Og jeg kom nettopp hjem fra bokmessen i Paris. Ut gjennom Intet å fortolle-porten, og banna bein, det står ingen der og venter i dag heller. [...]