To bilder. To dikt. To vidt forskjellige stemninger.

Skrevet av: Ingrid Schibsted Jacobsen   25. mai 2012

Litteratur

Gate i Amsterdam

Resume

Razor pain you;
Rivers are damp;
Acids stain you;
And drugs cause cramp;
Guns aren’t lawful;
Nooses give;
Gas smells awful;
You might as well live.

Dorothy Parker

 

 

Lykke

Grusvei på Borteid

Hva lykke er?
- Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggestikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekravene om råd
Og kanskje ja – og kanskje nei-
Han elsker – elsker ikke meg

Men ennå ikke kjenne deg.

Inger Hagerup

, , ,

Om Ingrid Schibsted Jacobsen

Er for tiden redaktør i Cappelen Damms underholdningsavdeling. Er veldig glad i litteraturen og de lettledde menneskene som omgir meg på jobb. Definerer meg selv som en forlagspotet som elsker å være med på det som skjer. Relevante - og aller helst uvesentlige, anliggender.

Se alle innlegg av Ingrid Schibsted Jacobsen

Ett svar til “To bilder. To dikt. To vidt forskjellige stemninger.”

  1. Brigitte Kvarsnes sier:

    Heisan,

    Jeg likte det diktet til Haagerup.. Fikk du utgitt boka di forresten?
    Jeg er en voksen dame i sin aller beste alder… Jeg har blogg selv og har gitt ut en bok for noen år siden. Jeg er født i Congo, vokst opp i Belgia og flyttet til Norge da jeg var 19 år.. Jeg er utdannet candmag, deretter adjunkt md opprykk… Har undervist i grunnskolen, fikk slag og jobber nå som omviser på et historisk hotell i nærheten. Som du kanskje forstår, har jeg en del på hjertet… Jeg sitter her med flere manuskripter, men jungelen derute er innfløkt… Jeg har ikke råd til bokpakke… Det hadde vært fint å få kontakt med deg gjennom blogg…. Jeg har forresten gitt ut en bok gjennom Licentia Forlag. Jeg har skrevet en historie om ei lesbisk dame og hennes strev for å bli godtatt i det snevre katolske samfunnet i Belgia.. Boka heter «Cecile de Beranger». Jeg skrev den rett etter det første hjerneslaget mitt.. Hadde en del hodepine og forlaget hadde ingen korrekturleser denne gangen.. Selv om innholdet fikk mye skryt, ble det for dårlig korrektur, dessverre… håper du tar en tur innom bloggen min «bibibokami.blogg.no. Vennlig hilsen
    Bibi Kvarsnes

    Svar

Skriv en kommentar