Å falle uten å slå seg for mye

Var du en av dem som digget Møkkajentene? Er du glad i tegneserieromaner? Eller vil du lære mer om fallteknikk? Uansett om du svarer ja på ett, flere eller ingen av disse spørsmålene, er det stor sannsynlighet for at du vil like den nye tegneserieromanen til Inga H. Sætre. Fallteknikk er virkelig varm, bittersøt og fremfor alt morsom! Jeg har ledd høyt flere ganger (det pleier ikke skje så ofte når jeg leser bøker), blitt småforbanna både på og på vegne av karakterene, og også blitt skikkelig varm om hjertet. Mens Møkkajentene var enkeltstriper, er dette en sammenhengende, lengre fortelling, den første av et slikt slag fra Inga. Stilen og tonen har likevel klare likhetstrekk med den i Møkkajentene. Fallteknikk er om og egentlig mest for ungdom, men jeg er ikke i tvil om at mange voksne også vil la seg berøre av den.

Hovedkarakteren i Fallteknikk er Rakel, som går på videregående og akkurat har flyttet på hybel. I velkjent Sætre-stil er boka stillferdig og nedpå, samtidig som den inneholder mange gjenkjennelige hverdagssituasjoner – både for ungdom og voksne – som rommer varme, sårhet og fandenivoldsk humor. Den holdes likevel godt sammen av en sterk handlingstråd: Rakel oppdager at en veldig kort sommerflørt har gjort henne gravid, og hun må jobbe med å finne sin egen måte å takle dette på.

Fallteknikk er likevel kanskje mest av alt en fortelling om vennskap og om det å lære å falle uten å slå seg for mye. Dialogene har egenart og gir karakterene personlighet og dybde. Inga H. Sætres strek er uvøren og samtidig detaljrik og med et følsomt uttrykk. Her kommer mye frem med få virkemidler: