Påfyll

Poeten, gjendikteren og romanforfatteren Jan Jakob Tønseth er aktuell med romanen Prosten, om sin morfar Kristen Skjeseth (1880-1959), prost i Vågan i Lofoten fra 1921 til 1951. Prostens egne prekener, brev og artikler veves sammen med forfatterens diktning om og rundt morfarens liv til en innholdsrik og lesverdig roman. Kritikerne jubler! Klassekampens anmelder Bjørn Ivar Fyksen skriver blant annet: «Å lese Tønseth er en svir.». Denne leseren kan bare slutte seg til. I den grad en slik uvanlig roman, holdt i et tidstilpasset arkaisk riksmål, kan sies å være en pageturner, er dette en egnet karakteristikk.

En historisk fundert romanskikkelse
Tønseths prost er en historisk fundert romanskikkelse. Skjeseth var en kristen, som levde i og for kirken, men som også blandet seg i livsstriden. Som ung markerte Skjeseth seg som sosialistprest. Under krigen var han en uredd og tydelig motstander av nazismen, mens han etter krigen engasjerte seg mot dødsstraff og for human behandling av krigsforbrytere. Boken gir altså innblikk i så vel kirkestrid og krigshistorie som politikk, filosofi og etiske dilemmaer.

En hardt prøvet mann
Kristen Skjeseth levde et rikt liv, men opplevde også flere tragedier. Tidlig ble han enkemann med fem mindreårige barn, og han mistet to sønner under dramatiske omstendigheter. I Tønseth romantrilogi «Hilmar Iversens ensomhet» er Skjeseths sønn Gunnar modell. Som Hilmar Iversen deltok Gunnar i den spanske borgerkrigen og falt i februar 1937. Skjeseths sønn Tore, alliert jagerflyver, ble skutt ned over Den engelske kanal under 2. verdenskrig. Selv satt Skjeseth en periode på Grini under krigen. Tross mange utfordringer og prøvelser gjennom livet, fremstår «Skjeseth prosten», som han ble kalt under årene i Vågan, som en mild, tilgivende og takknemlig mann.

En trend av romaner bygd på virkelige personer
Romanen Prosten føyer seg inn i en rekke av kritikerroste dokumentarromaner, der forfattere bruker nære familiemedlemmer og deres liv, eller seg selv og sitt eget, til å skape romankunst. Et godt eksempel er Edvard Hoems fantastiske og rørende Mors og fars historie (Oktober 2005). Tom Egil Hverven uttalte den gang i NRK-P2s Kulturnytt: «Edvard Hoems nye bok går inn i en trend av romaner bygd på virkelige personer (…) en sterk beretning som vil berøre mange flere enn sønnen og kritikeren.»

I fjor kom Märta Tikkanens serke og opprørende dokumentarroman Emma & Uno (Gyldendal 2012), der hun skriver om sin mormor og morfar, og deres meget spesielle samliv. Maya Troberg Djuve i Dagbladet kalte boken «..en fascinerende kjærlighets- og kulturhistorie».

Av mer selvbiografiske romaner vil jeg nevne Brynjulf Jung Tjønns Kinamann (Cappelen Damm 2011), Beate Grimsruds En dåre fri (Cappelen Damm 2010) og flere av Vigdis Hjorths romaner, senest 30 dager i Sandefjord (Cappelen Damm 2011). Bjørn Westlies bok Fars krig, som er en ren dokumentar og blant annet tematiserer og drøfter NS-medlemmer og NS-barns skjebne, ansvar og skyld, kan også knyttes til de øvrige, siden boken er svært personlig.

Begeistrede anmeldere
Jan Jakob Tønseth er altså i godt selskap med Prosten. Her er noen utvalgte sitater fra flere svært begeistrede anmeldere av romanen:

«Å lese Tønseth er en svir (…) Han benytter bevisst gammelmodige og velkjente vendinger, med strålende komikk som resultat, og det er dette som gjør bøkene hans så særegne, utidsmessige og så gode.»
Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

«Det er ikke alle forfattere forunt å kunne plukke de mest fantastiske romanskikkelser fra nær familie. I særdeleshet ikke skikkelser med dramatiske liv som speiler både tidsånd og sentrale begivenheter fra forrige århundre. Jan Jakob Tønseth er privilegert i så måte.»
Cathrine Krøger, Dagbladet

«Poeten Jan Jakob Tønseth fortsetter sin triumfferd i romanens verden (…) Dette er et stykke kirkehistorie. Et stykke norgeshistorie. Et stykke tidsbilde og ikke minst et stykke fylt av vakre og rørende menneskeskildringer (…) Prosten er et stykke edel romankunst.»
Atle Christiansen, Aftenposten

«(…) sobert, lettflytende, humoristisk og underholdende (…) et tydelig og klart bilde av et ikke altfor fjernt Norge, der kristendommen og søndagsprekenen fortsatt var sentrale i folks liv. Dessuten er dette en bok som forteller om omkostningene ved å vise sant, moralsk mot. Også det en sjeldenhet.»
Turid Larsen, Dagsavisen

«I Prosten skriver Jan Jakob Tønseth om sin morfar, den legendariske presten, kirkehøvdingen og pasifisten Kristen Skjeseth. For et menneske. For en roman..(…) Jeg var trist da boken tok slutt.»
Eskil Skjeldal, Vårt Land

… eller «Arne Borgen slukker sorgen», som vi entusiastisk sang i min barndom, på vei fra søndagsskolen. Det var Betel som gjaldt, menigheten min oldefar, Madagaskarmisjonær Syver Østgaard, grunnla på slutten av 1800-tallet i et østlandsk bygdesamfunn fjernt fra Antananarivo – eller Tananarive, som vi sa. Og som så vidt vites, fortsatt er i full vigør. Menigheten.

Den nå salige søndagsskolelærer, fiolinist – og barberer Arne Borgen, var en ivrig formidler av påskens budskap, på samme måte som han brant for det øvrige innholdet i de fire evangeliene. Og det var selvsagt Jesus som var hans helt, slik Jesus gjennom Arne Borgens flammende forkynnelse også ble vår. Men tross barberer Borgens dramatisering og visualisering, med flittige bruk av flanellograf, sandkasse («ørken») og andre datidige og dristige virkemidler, forble historiene om Mannen fra Nasaret eventyr, og Jesus en fjern skikkelse, uten kjøtt og blod.

[...]

En matglad fotograf kom sent og lett andpusten til en mottagelse for internasjonal presse under OL på Lillehammer. Overveldet ble han stående foran det bugnende buffetbordet med det ypperste av norske råvarer og lekkerbiskener, hvoretter han begeistret utbrøt: – Jøss! Egg og greier!

For mange er påsken synonymt med egg, den mest fascinerende og allsidige råvare som finnes. På egg kan man leve lenge. Av egg kan man lage nær sagt hva som helst til hvem som helst, fra lett-tygget omelett for tannløse små (og gamle..), til deilige, seige makroner for alle som vet å bite fra seg. Som kjent kommer egget fra høna og omvendt, og midt i mellom lever kyllingene et kort og hektisk ungdomsliv før de fleste av dem tripper inn i evigheten og havner i den sorte gryte. De tobente bidrar til å utvide spekteret av mulige retter ytterligere. Her er noen forslag til enkel og fristende «hønaogeggetmat», som bør bekomme hele familien i påsken.

Frokost og turmat:
Omelett, som familiens yngre lett kan lage selv. Anbefaler Margit Veas kokebok for barn, Kjøkkenpatruljen. Der finnes også oppskrift på pannekaker, som kan fylles etter smak og behag til samme formål.

Påskemiddag:
Forrett: Røkelaks eller varmrøkt laks, smilende egg, rømme med gress- evt. vårløk

Hovedrett: Helstekt kylling med appelsinsaus. Stjel gjerne oppskrift på sistnevnte fra Hexeberg/Riises Frisk med lavkarbo – Selskap og helg: And i appelsinsaus, eller søk på nettet. Og bytt gjerne appelsin med sitron (med estragon) om appelsinene har blitt fortært i solveggen!

Dessert: Fløteis med smak. Vi tyr igjen til Margit Veas Kjøkkenpatruljen og den oppvoksende slekt, som suverent vil beherske Margits enkle og kjappe oppskrift:
4 egg, 4 ss sukker, 6 dl kremfløte. Visp eggedosis og krem hver for seg! Bland! Velg og rør inn smak: Vanilje, sjokolade, bær, kanel..! Frys! NB! Is kan også tilberedes ved hjelp av grovt salt ute i snøen, om hytta mangler fryser.

Til kaffen serveres hjemmelagede makroner; småkakene som nå er i skuddet. Disse kan gjerne lages i forkant – for hele påsken! Her er det eggehvitene som gjelder. Eggeplommene kan bli deilig eggedosis eller eggekrem (med en skvett konjakk?). Denne basis Makron-oppskriften er hentet fra Mia Øhrns lekre bok, Makroner, cupcakes & cakepops:

Knapt 3 dl melis
110 g ferdig kjøpt mandelmel (el skåldede, hjemmemalte mandler)
Eggehvite fra ca 3 egg (90 g)
2 ss sukker
Gul konditorfarge skaper påskestemning. Grønn hyller våren.

Visp hvitene stive, bland inn øvrige ingredienser til jevn røre og fyll i kremsprøyte. Legg bakepapir på stekebrett og sprøyt runde pletter på størrelse med en 5-krone. La plettene hvile ca 45 minutter i romtemperatur. Stek på 125 grader, nederste rille, i ca 20 minutter. Kaken skal lett løsne fra papiret når den er ferdig, men fortsatt være lys på overflaten. Lag det fyllet du ønsker, snu halvparten av plettene, sprøyt på fyll og legg de øvrige halvpartene på toppen. Voilà!

 Hva kan vi gjøre med eggeskallene? Se http://no.wikipedia.org/wiki/1001_egg

 God påske!

Min farmor hadde tobakks- og godtebutikk. Petterøes Karva blad med en piperøkende bokser prydet reklameplakaten i vinduet. Hun solgte ellers snus, skråtobakk, Sorte mand og andre velduftende sigarer. Og ikke minst datidens populære sigarettmerker som John Silver, Long Fellow, Speed, Tempo, Hobby og Frisco m.fl.. Selv røkte hun Ascot. Jeg gikk henne ofte og gjerne til hånde. Min morfar røkte Blue Master og luktet Old Spice, sistnevnte en klassiker fra 1938. Duftene kledde hverandre godt. Min mormor selskapsrøkte Chesterfield, Ronald Reagens favorittmerke, med sine syklubbvenninner. Det var fru meieribestyrer, fru herredsgartner, fru tannlege og fru postmester fra bygdens middelklasse. Som eldste barnebarn var jeg hjertelig velkommen og hyppig gjest hos mine besteforeldre, med fri tilgang til alle goder. Også på min mormors symøter, der sigarettene sto lekkert og lett tilgjengelig fremme i et dertil egnet sølvbeger. Min far nøt forøvrig South State, men var mindre løssluppen med sine røkesaker enn mine besteforeldre.

At jeg startet min karriere som smugrøker allerede som åtteåring, var kanskje ikke overraskende, tatt i betraktning at det i min farmors butikk også fantes en hylle med Dr. Batty’s Asthma Cigarettes, anbefalt for barn fra 6 år og oppover! Og det faktum at min velmenende og muntre farmor sørget for sigarettpapir, små stråmatter til rulletobakk, pipestappere og andre røkerekvisitter til lek og moro for sitt barnebarn. Dette bidro til eksperimentering i tidlig alder. Erfaringer som undertegnede delte med et par velvillige, unge venninner med åpne og lette sinn.

Etter å ha lagt røking på hyllen noen år, gjenopptok jeg den samme syssel i 15-års alder. Mye hygge, trøst og livsutfoldelse – med utslått hår, fant sted i godt selskap med sigarettene de kommende tiår. Men en tiltagende og ubehagelig dødsangst, godt hjulpet av mine barns uttrykte bekymring for sin mors last, satt tungt i brystet. Avleiringer av tjære og spor etter 417 andre virkestoffer likeså. Et avvenningskurs i regi av min arbeidsgiver, Cappelens Forlag, kom meg til unnsetning. Det var en tornefull, men munter vei å gå, med pussige urter og propper i nese og svelg, tyggepinner, røking med kjevhånden, opp/ned og bak/frem. Og deling av glade tobakksminner, -erfaringer og –bekymringer med godt innrøkte kollegaer. En sorgens og lettelsens dag da siste sneip ble kvestet i et duggfrisk askebeger. Samtidig forsvant ubehagelig lukt i hus, hår og klær. På den pekuniære siden ble midler frigjort til utvidet garderobe og oppgradering av røde viner. Endringen skjedde ved tusenårsskifte og jeg er fortsatt fri for lasten.

I disse dager er jeg travelt sysselsatt med lansering av den entusisastiske bergenser Ronny Hansens ferske bok, Røykfri NÅ! Hansen er en av våre fremste spesialister på røykeavvenning og har satt seg fore å gjøre hele Norge til et røykfritt rike. Med et visst vemod tenker jeg tilbake på min egen karriere som sigarettholder, men må innrømme at jeg unner alle å prøve et røykfritt liv. Det kan være ganske morsomt, også uten nikotin! Og boken, der hypnoterapeut Hansens CD følger vedlagt, er både velskrevet og instruktiv. Med Hansens metode, VitaKoden, som går ut på å påvirke ditt ubevisste sinn med hypnose og EFT, skal du på få uker bli kvitt sigaretten (eller snusen) for all fremtid. Røykfri NÅ? Det kan være lettere enn du tror! http://www.vitakoden.no

I dag er det Mortensfest

da høres lystige hvin,

da spiser vi alle gås

og drikker den gode vin.

11. november, Mortensmesse, feires til minne om den motvillige, uflidde og nebbete franske biskop og helgen Martin av Tours (316-397), som forgjeves søkte tilflukt blant gjessene da man ville utnevne ham til biskop. Dette skapte uro i gåseflokken (han kom muligens til sine egne…). Martin ble oppdaget, utnevnt og bidro ufrivillig til at gås i ettertid ble en foretrukket spise i flere land denne dagen.

Nå er vel ikke Mortensgås noe man slenger sammen etter en lang arbeidsdag, når far og sju sultne skrikerunger drar mor i skjørtene og vil ha pannekake. Men legger man forberedelsene til en helg, burde det være en overkommelig oppgave for de som behersker lesekunsten og har tilgang til et strømførende eller gassdrevet stekeskap og ditto kokeplater. På jakt etter en egnet oppskrift, fant undertegnede det naturlig å henvende seg til fru Henriette Schønberg Erken. Etter et dypdykk i hennes kokebok for små og store husholdninger, fant jeg at hun presenterer hele 18 ulike gåseretter, men Mortensgås? Nei! Derimot fant jeg oppskrift på Gåsekrås eller Abatis d’oie, en mer hverdagspreget gåsesuppe,  hvis oppskrift innledes med pålegg om å «flekke kråsene». Dette fristet imidlertid ikke denne kjøkkenskriver, som dermed kaster seg håpefullt over Wenche Andersens nyreviderte Kokeboka, nettopp utkommet på Cappelen Damm med hele 200 nye oppskrifter! Og tenk – i en rykende fersk basisbok fra år 2011 finnes en fantastisk oppskrift på Mortensgås! På bokens s. 375 leies mann trygt fra rå og rosa fugl til velduftende, ferdig middag med den perfekte saus og riktig tilbehør! Til alt overmål tilbyr Smart Club, i anledning dagen, hel gås til kun kr 159,- pr kg! Type Hafermastgans, en innvandret ungarsk variant. Se http://www.smartclub.no/flashavis/week45/ Løp, kjøp og tin!

[...]