Røykfri NÅ!

Min farmor hadde tobakks- og godtebutikk. Petterøes Karva blad med en piperøkende bokser prydet reklameplakaten i vinduet. Hun solgte ellers snus, skråtobakk, Sorte mand og andre velduftende sigarer. Og ikke minst datidens populære sigarettmerker som John Silver, Long Fellow, Speed, Tempo, Hobby og Frisco m.fl.. Selv røkte hun Ascot. Jeg gikk henne ofte og gjerne til hånde. Min morfar røkte Blue Master og luktet Old Spice, sistnevnte en klassiker fra 1938. Duftene kledde hverandre godt. Min mormor selskapsrøkte Chesterfield, Ronald Reagens favorittmerke, med sine syklubbvenninner. Det var fru meieribestyrer, fru herredsgartner, fru tannlege og fru postmester fra bygdens middelklasse. Som eldste barnebarn var jeg hjertelig velkommen og hyppig gjest hos mine besteforeldre, med fri tilgang til alle goder. Også på min mormors symøter, der sigarettene sto lekkert og lett tilgjengelig fremme i et dertil egnet sølvbeger. Min far nøt forøvrig South State, men var mindre løssluppen med sine røkesaker enn mine besteforeldre.

At jeg startet min karriere som smugrøker allerede som åtteåring, var kanskje ikke overraskende, tatt i betraktning at det i min farmors butikk også fantes en hylle med Dr. Batty’s Asthma Cigarettes, anbefalt for barn fra 6 år og oppover! Og det faktum at min velmenende og muntre farmor sørget for sigarettpapir, små stråmatter til rulletobakk, pipestappere og andre røkerekvisitter til lek og moro for sitt barnebarn. Dette bidro til eksperimentering i tidlig alder. Erfaringer som undertegnede delte med et par velvillige, unge venninner med åpne og lette sinn.

Etter å ha lagt røking på hyllen noen år, gjenopptok jeg den samme syssel i 15-års alder. Mye hygge, trøst og livsutfoldelse – med utslått hår, fant sted i godt selskap med sigarettene de kommende tiår. Men en tiltagende og ubehagelig dødsangst, godt hjulpet av mine barns uttrykte bekymring for sin mors last, satt tungt i brystet. Avleiringer av tjære og spor etter 417 andre virkestoffer likeså. Et avvenningskurs i regi av min arbeidsgiver, Cappelens Forlag, kom meg til unnsetning. Det var en tornefull, men munter vei å gå, med pussige urter og propper i nese og svelg, tyggepinner, røking med kjevhånden, opp/ned og bak/frem. Og deling av glade tobakksminner, -erfaringer og –bekymringer med godt innrøkte kollegaer. En sorgens og lettelsens dag da siste sneip ble kvestet i et duggfrisk askebeger. Samtidig forsvant ubehagelig lukt i hus, hår og klær. På den pekuniære siden ble midler frigjort til utvidet garderobe og oppgradering av røde viner. Endringen skjedde ved tusenårsskifte og jeg er fortsatt fri for lasten.

I disse dager er jeg travelt sysselsatt med lansering av den entusisastiske bergenser Ronny Hansens ferske bok, Røykfri NÅ! Hansen er en av våre fremste spesialister på røykeavvenning og har satt seg fore å gjøre hele Norge til et røykfritt rike. Med et visst vemod tenker jeg tilbake på min egen karriere som sigarettholder, men må innrømme at jeg unner alle å prøve et røykfritt liv. Det kan være ganske morsomt, også uten nikotin! Og boken, der hypnoterapeut Hansens CD følger vedlagt, er både velskrevet og instruktiv. Med Hansens metode, VitaKoden, som går ut på å påvirke ditt ubevisste sinn med hypnose og EFT, skal du på få uker bli kvitt sigaretten (eller snusen) for all fremtid. Røykfri NÅ? Det kan være lettere enn du tror! http://www.vitakoden.no