Forlagsliv

Nicole Krauss bøker er oversatt til mer enn 35 språk. Hun er en av amerikansk samtidslitteraturs viktigste forfattere.

Jeg elsker Nicole Krauss. Det vet alle som kjenner meg.

Og Det store huset, som jeg leste med andakt da den utkom på engelsk, er en av mine største leseopplevelser. I fjor blogget jeg om at romanen holdt meg våken om natten og la ut følgende ønske:

DRØMMESAMTALE! Oppfordring til Litteraturhuset: Hent Nicole Krauss til Norge (Norge er t.o.m. med i boken) og la henne samtale med John Erik Riley.

Nå ble det ikke Litteraturhuset og ikke intervjueren jeg helst så henne samtale med (hvem er den heldige?), men hun kommer til landet! Hvor kult er ikke det?

New York-forfatteren (bosatt i Brooklyn), kjent og beundret for sine kritikerroste, skarpsynte romaner, står på programmet til Norsk Litteraturfestival/Sigrid Undset-dagene som finner sted på Lillehammer 29. mai – 3. juni 2012.

Og dermed er oppfordringen gitt:

Skal du kun overvære et forfatterarrangement i år – la det bli dette!

NB: Det store huset (Great House) kommer i norsk pocketutgave i høst. Mens du venter, ta med den internasjonale storselgeren Kjærlighetens historie i pocket på reisen i sommer.

Det vi ikkje snakkar om: at vi er i krig.

Krig

Det er berre at vi er så vande med det, at vi har gløymt det. Så langt bak i den føkkings hjernen har denne vissa komme, at den stille konstateringa ”vi er i krig” kan synast – ja,
overdriven
krampeaktig
pompøs
Som liksom at den som seier det,  ”vi er i krig”, seier det for å trekkja merksemda mot seg sjølv, sjå, vi er i krig! Ja, takk, det veit vi. Slapp no av, tenkjer vi, slapp av: greitt, vi er i krig, men er det noko å masa om?
Greitt, vi er kanskje i krig, og ja, nokon døyr, og ja, vi veit det, og ja, vi har respekt og er audmjuke, og nettopp difor er det ikkje noko å masa om
Det er faktisk litt upassande, det er ufint
Ingenting å masa om
Det er upassande, det er kjenslepumping, den som seier ”vi er i krig” altså
for å sei det sånn:
han seier det berre for å fremja sin eigen agenda
Og det er faktisk ufint,

når folk døyr

MED EN FART PÅ 17 KM I SEKUNDET

BEVEGER ROMSONDEN BELLA BLU

SEG BORT FRA GALAKSER PLANETER ASTEROIDER

METEORER STEINKOLOSSER OG ER NÅ 17,5 MILLIARDER KILOMETER

BORTE FRA PLANETEN TELLUS OG SOLSYSTEMET.

Terje Dragseth Foto: Vilde Dragseth, i installasjon av Olafur Eliasson

Terje Dragseth
(f. 1955) har siden debuten med Offerfesten (1980) utgitt en rekke bøker som har befestet hans posisjon som en av våre mest innovative og tydelige poeter.

Med BELLA BLU tar han spranget inn i science fiction-poesien, en form for poesi vi knapt har sett i Skandinavia siden Harry Martionsons Aniara(1956).

Det blir lansering av BELLA BLU på forlaget 23.mai kl. 20.00. Påmelding HER.

Utklipp fra Aftenposten Aften i forrige uke

Morsom sak fra Aftenposten Aften i forrige uke, hvor de så nærmere på hvilke bøker som er mest populær på tre av filialene til Deichmanske bibliotek i Oslo; Lambertseter, Groruddalen og Majorstuen/Røa. Utlånstoppen for 2011 viser at den store «vinneren» i Oslo er Martin Widmark med de uhyre spennende sluke-bøkene om LasseMajas Detektivbyrå. På Lambertseter er 7 av 10 av topptitlene bøker i denne serien – og 9 av 10 bøker fra Cappelen Damm.
Av totalt 30 bøker på utlånstoppen er 19 av utgivelsene fra Cappelen Damm. Stas!
2,2 millioner besøk og 2,4 millioner utlånte bøker kan bibliotekene i Oslo skilte med. Det er intet mindre enn imponerende! Hurra for bibliotekene!

Lekker og knallgod pai til 17. mai. Denne har jeg laget!

Staselige kaker hører til på 17. mai. I tillegg til pølser, is, sekkeløp, jordbær og kanskje litt champagne. I stedet for den tradisjonelle høye bløtkaken – eller aller helst i tillegg – blir det garantert jublende tillrop og fornøyd smatting hvis du serverer denne 17.maipaien.

1 porsjon mørdeig: 150 g kaldt smør, i terninger; 4 dl hvetemel; 1/2 dl melis; 1 egg, lettpisket; 1/2 ss vann. Kna smørterningene inn i melet og melisen. Tilsett egg og vann og bland det inn akkurat til deigen begynner å feste seg sammen. Ikke kna den. Dekk deigen med plastfolie og la den hvile i kjøleskapet i minst 30 minutter. 100 g hvit sjokolade.

Vaniljekrem: 5 dl melk; 1 vaniljestang (skrap ut frøene); 1 1/2 dl sukker; 7 eggeplommer; 1 1/2 dl maisenna; 50 g mykt smør

Pynt: 125 g friske blåbær; 400 g friske bringebær; melis

Slik gjør du: Lag mørdeigen og forvarm ovnen til 180 grader. Kjevle ut deigen og legg i rektangulær form. Prikk bunnen med gaffel. Trykk fast en remse aluminiumsfolie på og over deigkantenn, så den ikke synker ned under stekingen. Forstek paibunnen midt i ovnen i ca 5 minutter. Fjern deretter folien og stek paien i 5 minutter til. Smelt den hvite sjokoladen i vannbad og pensle den utover bunnen og kantene på paiformen. La sjokoladen stivne. Kok melken med vaniljefrøene og vaniljestangen. Pisk sukker, eggeplommer og maisenna til den blir lys og luftig. Mens du pisker for hånd, heller du i melken. Hell blandingen i en kasserolle og varm opp mens du pisker kraftig. Hell den i en bolle når blandingen har tyknet skikkelig. Fjern vaniljestangen. Smelt smøret i den varme fløten mens du pisker. Fortsett å piske til du har en jevn blanding. Avkjøl fløten i et isbad eller i kjøleskapet. Dryss masse melis over kantene av paien. Bre vaniljekremen utover paibunnen. Legg bærene i flaggmønster. Dypp de bringebærene som skal være det hvite i flagget i melis før du legger dem på vaniljekremen.

Veldig godt og lekkert. Hurra for 17. mai!

Oppskriften er hentet fra Leila Lindholms nye bok, Leila baker mer  http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=10122&isbn=9788202366476