Pocketprat

Likte du HBOs tv-drama BIG LOVE, kommer du til å elske Den ensomme polygamisten.

Møt familien Richards – en mann, fire koner, tjueåtte barn.
Den ensomme polygamisten er et familiedrama med sviende elementer av mørk komedie, en praktfull forestilling som er like full av komiske opptrinn som sublime katastrofer. Jeg leste boken i vår og ble så bergtatt at jeg stadig tenker på disse karakterene. Jeg unner deg den samme opplevelsen og anbefaler alle å legge denne romanen under årets juletre. Som Kirkus Reviews fastslår: ”Alle som elsker god litteratur vil ha glede av denne romanen, punktum.” [...]

… skrev Geraldine Brooks, forfatter og litteraturanmelder i Independent, etter å ha lest En brøkdel av helheten. Personlig kan jeg ikke huske sist jeg hadde det så gøy med en bok. Kritikerne har trukket paralleller til Jonathan Franzen, John Irving, Kurt Vonnegut, Voltaire, Garcia Marquez, Jorge Luis Borges, Tristram Shandy og Charles Dickens, og forfatterens egne forbilder er Knut Hamsun, Louis-Ferdinand Celine, John Fante, Woody Allen, Thomas Bernhard og Raymond Chandler. Boken er likevel noe helt eget som bærer preg av et enormt overskudd. Jeg ler ikke høyt av bøker, men gjorde det da jeg leste denne. Og jeg savner å lese den i ettertid.

”Faktum er at hele Australia hater min far mer enn noen annen mann, akkurat som de elsker min onkel mer enn noen annen mann. Jeg kan like gjerne gi en litt annen versjon av historien …”

Helter eller forbrytere?
Gærninger eller visjonære?
Familie eller fiender?

I et tilbakeblikk på sitt ekstraordinære liv og de voldsomme begivenheter som førte til faren Martin Deans store berømmelse og spektakulære undergang, forteller sønnen Jasper Dean om sin oppvekst, fylt med vanvittige påfunn og sjokkerende oppdagelser – om sin beryktede forbryteronkel Terry – landets mest vellykkede morder, sin mystisk fraværende europeiske mor, og ikke minst faren og hans evige forsøk på å sette sitt gale og geniale avtrykk på verden.

Fra den australske bushen til det bohemske Paris, fra barndommens fotballbaner til ungdommens strippeklubber, fra den første forelskelses gledesrus til voksenlivets bitre erkjennelser. Romanen tar oss med på havet med desperate flykninger, opp floder i Thailands jungel, i kollossale hjemmebygde labyrinter, på sinnssykehus og inn i den kriminelle underverden. En brøkdel av helheten er et uforglemmelig, rørende eventyr om en usedvanlig far og hans sønn.

En varig julegave. Annonse i Aftenposten 23.11.13.

Steve Toltz (1972) ble født i Sydney og har siden bodd i Montréal, Vancouver, San Francisco, New York, Barcelona og Paris og har hatt mange ulike jobber: kameramann, privatdetektiv, engelsklærer, skribent og manusforfatter. En brøkdel av helheten er hans debutroman, som ble shortlistet til Guardian First Book Award og Man Booker Prize.

”En brøkdel av helheten tilhører en neglisjert undersjanger: Seriøs skjønnlitteratur som nekter å ta seg selv alvorlig. Dette er en freidig, vakkert idiosynkratisk roman som stiller blendende urspørsmål om dødelighet, tro, og mennesketankens skyggerike, ukjente landskap – og Toltz forvalter sin metafysikk som en mestersurfer som rir en kjempebølge … Romanens hjerte er like stort som intellektet.”
Sunday Business Post

”En av de beste bøkene jeg noen gang har lest. Bedre enn Jonathan Franzens Korrigeringer […] En brøkdel av helheten gjør ting som de fleste forfattere ikke klarer å få til i løpet av et helt liv. […] vilt vanedannende […] dypt bevegende […] Steve Toltz har skrevet et mesterverk, en knalldebut som vil bli husket lenge som et eksempel på nøyaktig hvor bra en god roman kan være. Han holder deg klistret til siden helt fra start, og trosser tyngdekraften helt til siste slutt.”
Ain’t It Cool News

«Debutromaner i våre dager våger altfor sjelden å heve stemmen over en elegant hvisking eller en ironisk mumling. Det gjelder ikke En brøkdel av helheten, en heidundrende morsom debutroman som er vanskeligere å avvise enn en kasse full av hundevalper, dobbelt så leken og omtrent like ustelt. Dette er ikke en bok som skal leses så mye som en opplevelse å velte seg i. Mr. Toltzs lystige kaos – en blanding av metafysisk undersøkelse, groviser, usannsynlige hendelser og verbal dynamitt som smeller over sidene – fortjener en plass ved siden av Tåpenes sammensvergelse i en kategori som kanskje kan kalles ekstatisk komikk. En brøkdel av helheten er fortelling i grenselandet mellom Voltaire og Vonnegut.»
Wall Street Journal

«Hopper lett og uanstrengt fra anekdote til utblåsning til ettertenksomhet, som en stein som hopper over vannoverflaten. Den har en seksjon om en labyrint som kunne ha vært skrevet av Borges, en annen om et feilslått lotteri som fikk meg til å tenke på Vonnegut, og en underlig, nydelig barndomsskildring med gjenklang av Garcia Marquez. På enkelte vis kan den leses som en moderne versjon av Arabiske netter …»
Guardian

«Jorge Luis Borges er åpenbart en av Toltzs innflytelser. Du kan også se litt John Irving og Tom Robbins i de gærne karakterene og det narrative drivet. En brøkdel av helheten har til og med et snev av Vonneguts livstrette filosofering. I sin struktur – og særlig i slutten – finner man også en gjenklang av Tristram Shandy. Som alle er aldeles utmerket selskap.»
Chicago Sun-Times

«En rik far-og-sønn-fortelling fullproppet av påfunn, humor og karakterer, og en stil som minner om Charles Dickens og John Irving. Fra tid til annen dukker det opp en stor, episk debutroman som kjemper seg fram til utgivelse og berømmelse, og da kan ’svenneprøvens’ særegenheter og ambisjoner bli dens beste markedsføringsredskap. Slik er det med En brøkdel av helheten, en bok som er bevisst misantropisk og veldig morsom … som Irving får Toltz bifigurer til å våkne til liv i romansidene. Han er en strålende, urovekkende formuleringskunstner. Denne romanen som er så avhengig av sin stilistiske briljans, har også en subtil og overbevisende struktur.»
Los Angeles Times

”Så intelligent, så morsom. Dette er en briljant bok […] Jeg kommer aldri til å glemme disse karakterene.”
BBC Radio 5

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Foto: Foto: Finn Ståle Felberg

Jeg er beriket. Jeg har lest Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Klokkeklar prosa, oppfinnsom, intens, vis, morsom og sår, om menneskets iboende ensomhet. Jeg nøt hver eneste setning! Dette er en bok som blir værende. Og jeg har blitt umåtelig glad i dens hovedperson Mathea. Her er lite utdrag:

«Martin Martinsen» leser jeg i telefonkatalogen. «Mary», «Mary», «Mary», når ble Mary så populært?, «Mary» og «Mathea Martinsen» står det. Jeg blir nesten på gråten, for visst søren står jeg der og hvorfor har ingen ringt meg? Ingen har ringt meg. Navnet mitt står attpåtil to ganger, men så ser jeg ut fra adressen at den andre ikke er meg, og hvordan kan noen andre hete Mathea Martinsen, det er jeg som er Mathea Martinsen. Eller kanskje det er hun andre som er det. Antakelig er det henne. Likevel føler jeg meg nesten som en del av helheten, slik Schopenhauer beskrev, og etter å ha stusset en stund over stjerneknappen nederst til venstre, klarer jeg å taste nummeret mitt. Til alt hell er det opptatt. Jeg er en veldig opptatt person, tidsklemme det er meg.

Se, hva jeg har fått kloa i! Nils-Øivind Haagensens nyeste diktsamling, God morgen og god natt. Får vondt i magen. På en god måte. Haagensen har en tendens til å knekke meg mens jeg leser.

Kom dere ut og kjøp årets poesi, folkens! Det er ikke noe å lure på.

God morgen og god natt. Av Nils-Øivind Haagensen. Omslagsdesign: Kim Hiorthøy

God morgen og god natt handler om å sove som et barn, å sove sammen, å sove alene, å drømme og prate om hverandre, å ringe noen seint, å snakke med noen tidlig, å våkne og oppdage at det har vært tyver i huset. Hvordan ser menneskers handlinger og tanker ut i rommet mellom dag og natt, når de legger seg ned og idet de nettopp har kommet ut av drømmen? Nils-Øivind Haagensens nye diktsamling er en tidebok over menneskelivet i et døgn, et øyeblikk, en årstid, et kjærlighetsforhold. Den lange aftenbønnen «kjære gud» midt i diktsamlingen er et åpent punkt der ønsker, uro, henvendelse og håp samles.

Nils-Øivind Haagensen (f. 1971) debuterte med diktsamlingen Hender og hukommelse i 1998. Han har siden skrevet seks diktsamlinger, en roman og en reisebok. I 2004 fikk han Sult-prisen for sitt forfatterskap. God morgen og god natt er den første boka Haagensen utgir på Forlaget Oktober. (Fra Oktobers nettsider)

Les utdrag fra forfatterens Nils-Øyvind Haagensen skriver HER.

Jeg var nylig på ferie her. Der leste jeg denne boka. Som jeg fikk låne av denne dama. En forfriskende, smart, øm og morsom roman, til tider genial, med interessante, skiftende fortellerperspektiv, som jeg mer enn gjerne anbefaler til årets ferielesning.

Det mye omtalte kapitlet som er utformet som en power point-presentasjon, traff meg også med full styrke. Hvem hadde trodd det? Når ble du sist beveget av en power point-fremstilling?

Unner deg en liten smakebit fra boken. Fordi jeg ble så grepet av partiet. Her er Charlie og hennes bror Rolph på safari-ferie med sin far og hans nye kjæreste. Denne scenen foregår en kveld på hotellets diskotek:

«C’mon,» Charlie says. «let’s dance.»
She begins to undulate in front of him – the way the new Charlie is planning to dance when she gets home. But Rolph is embarrassed; he can’t dance that way. The rest of the group surrounds them; chubby Louise, one year older than he, is dancing with Dean, the actor. Ramsey flings his arms around one of the Phoenix Faction moms. Lou and Mindy dance close together, their whole bodies touching, but Mindy is thinking of Albert, as she will periodically after marrying Lou and having two daughters, his fifth and sixth children, in quick succession, as if sprinting against the inevitable drift of his attention. On paper he’ll be penniless, and Mindy will end up working as a travel agent to support her little girls. For a time her life will be joyless; the girls will seem to cry too much, and she’ll think longingly of this trip to Africa as the last happy moment of her life, when she still had a choice, when she was free and unencumbered. She’ll dream senselessly, futilely, of Albert, wondering what he might be doing at particular times, how her life would have turns out if she’d run away with him as he’d suggested, half joking, when she visited him in room number three. Later, of course, she’ll recognize ‘Albert’ as nothing more than a focus of regret for her own immaturity and disastrous choices. When both her children are in high school, she’ll finally resume her studies, complete her PhD at UCLA, and begin an academic career at forty-five, spending long periods of the next thirty years doing social structures fieldwork in the Brazilian rain forest. Her youngest daughter will go to work for Lou, become his protégée, and inherit his business.
“Look,” Charlie tells Rolph, over the music. “The birdwatchers are watching us.”
Mildred and Fiona are sitting on chairs beside the dance floor, waving at Rolph and Charlie in their long print dresses. It’s the first time the children have seen them without binoculars.
“I guess they’re too old to dance,” Rolph says.
“Or maybe we remind them of birds,” Charlie says.
“Or maybe when there are no birds, they watch people,” Rolph says.
“Come on, Rolphus,” Charlie says. “Dance with me.”
She takes hold of his hands. As they move together, Rolph feels his self-consciousness miraculously fade, as if he is growing up right there on the dance floor, becoming a boy who dances with girls like his sister. Charlie feels it, too. In fact, this particular memory is one she’ll return to again and again, for the rest of her life, long after Rolph has shot himself in the head in their father’s house at twenty-eight: her brother as a boy, hair slicked flat, eyes sparkling, shyly learning to dance. But the woman who remembers won’t be Charlie; after Rolph dies, she’ll revert to her real name – Charlene – unlatching herself forever from the girl who danced with her brother in Africa. Charlene will cut her hair short and go to law school. When she gives birth to a son she’ll want to name him Rolph, but her parents will still be too shattered. So she’ll call him that privately, just in her mind, and years later, she’ll stand with her mother among a crowd of cheering parents beside a field, watching him play, a dreamy look on his face as he glances at the sky.
“Charlie!” Rolph says. “Guess what I just figured out.”
Charlie leans toward her brother, who is grinning with his news. He cups both hands into her hair to be heard above the thudding beat. His warm, sweet breath fills her ear.
“I don’t think those ladies were ever watching birds,” Rolph says.

(Utdrag fra A Visit from the Goon Squad av Jennifer Egan. Norsk tittel: Bølle på døra, utgitt på Oktober Forlag.)

Superpar: Nicole Krauss og forfatterektemannen Jonathan Safran Foer.

…

I går blogget jeg om at vidunderforfatteren Nicole Krauss kommer på norgesbesøk og jeg lurte på hvem som skal intervjue henne på Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene, på Lillehammer.

Og som man roper i skogen etc:

Nicole Krauss' store gjennombrudd. Kjærlighetens historie.

Nicole Krauss intervjues av Linn Ullmann onsdag 30. mai. Over ser du NY-forfatteren sammen med forfatterektemann Jonathan Safran Foer.

I Aftenpostens magasin K, kunne vi for en stund siden lese et godt portrett av forfatteren, ført i pennen av Lina Kalmteg og først trykket i Svenska Dagbladet. Kalmteg skriver om Krauss at «Jeg møtte henne for seks år siden, og husker henne som en av de mest genuine og sprudlende forfatterne jeg har intervjuet. Når man leser om henne, oppdager man at mange fremhever nettopp det at hun er så hyggelig.»

Det meste ligger til rette for at bokbadet på Lillehammer blir en strålende affære.

"Mann går inn i et rom" er forfatterens første roman. Da den kom ut i 2002, ble den kåret til årets bok av Los Angeles Times.

Ryktene vil også ha det til at vi i tillegg kan se frem mot et lengre intervju med damen også på P2. Det blir interessant. Jeg gleder meg allerede.

Sjekk ut Krauss innholdsrike hjemmeside her.

Med nådeløs innsikt skildrer Krauss mennesker av begge kjønn og i alle aldrer.

Nicole Krauss bøker er oversatt til mer enn 35 språk. Hun er en av amerikansk samtidslitteraturs viktigste forfattere.

Jeg elsker Nicole Krauss. Det vet alle som kjenner meg.

Og Det store huset, som jeg leste med andakt da den utkom på engelsk, er en av mine største leseopplevelser. I fjor blogget jeg om at romanen holdt meg våken om natten og la ut følgende ønske:

DRØMMESAMTALE! Oppfordring til Litteraturhuset: Hent Nicole Krauss til Norge (Norge er t.o.m. med i boken) og la henne samtale med John Erik Riley.

Nå ble det ikke Litteraturhuset og ikke intervjueren jeg helst så henne samtale med (hvem er den heldige?), men hun kommer til landet! Hvor kult er ikke det?

New York-forfatteren (bosatt i Brooklyn), kjent og beundret for sine kritikerroste, skarpsynte romaner, står på programmet til Norsk Litteraturfestival/Sigrid Undset-dagene som finner sted på Lillehammer 29. mai – 3. juni 2012.

Og dermed er oppfordringen gitt:

Skal du kun overvære et forfatterarrangement i år – la det bli dette!

NB: Det store huset (Great House) kommer i norsk pocketutgave i høst. Mens du venter, ta med den internasjonale storselgeren Kjærlighetens historie i pocket på reisen i sommer.

Hakawati historiefortelleren av Rabih Alameddine gjør suksess på det norske markedet.

Hakawati historiefortelleren har på kort tid blitt en en overraskende salgssuksess landet over. Romanen solgte lite i innbundet utgave i 2010, men da den utkom i ny innbinding og nytt design oktober i fjor og ARK-kjeden gjorde en fellesbestilling av boken til kampanje i alle sine bokhandlere, ble boken umiddelbart en bestselger.

Boken har ligget på 1. plass på ARKS bestselgerliste for pocketbøker siden utgivelsen.

Oppsiktsvekkende er det at ingen av de andre kjedene har meldt seg på suksessen. Og derfor er heller ikke Hakawati synlig på bestselgerlistene i avisene. Bokhandlerforeningen plukker nemlig titler som én kjede selger 80% eller mer av, ut av Boklista. Lista blir derfor dessverre noe misvisende for avisleserne og bokkjøperne der ute.

Rabih Alameddines bok har på et par måneder i bokhandel solgt 15 000 eks, eventyret fortsetter og vi setter nå i gang 6. opplag. Jeg brant for romanen etter å ha lest den (etter tips fra Mariann Fugelsø Nilssen, forlagssjefen som kjøpte rettighetene), bestemte meg for å utgi den i pocket, og innrømmer glatt at det er en egen lykke i å se personlige hjertebarn nå ut til leserne.

Hvorfor tror du at denne boken har truffet så mange? Svar i kommentarfeltet nedenfor.

Se bilder og les mer om bokens debut på salgstoppen HER og redaktør Jorid Mathiassens anbefaling av boken HER. Som Jonathan Safran Foer poengterer: »Det er vanskelig å forestille seg et menneske som ikke vil la seg rive med.» Og med det store internasjonale gjennombruddet forfatteren fikk med romanen, kan man trygt si at The Library Journal fikk rett i sine spådommer: «Vil trollbinde lesere over hele verden.»

PS: Jeg kan med dårlig skjult entusiasme avsløre at høsten 2012 kommer forfatteren med ny roman på norsk. Det er bare å glede seg!

I midten av oktober ankom Hakawati – historiefortelleren fra trykkeriet, i mykbind og klaffer og nytt design. Boken jeg leste i vår og ble bergtatt av. Den er aktuell, viktig, medrivende og rett og slett fantastisk. Stor var lykken da jeg oppdaget at også leserne der ute synes det samme! Les mer om romanen HER, HER og ikke minst Jorids anbefaling HER.

På vei til flytoget 24. oktober, trodde jeg at jeg så feil da jeg så at boken lå på 5. plass på ARKs kjedestyrte 10 på topp-liste hos ARK Pocket på Oslo S, etter bare noen få dager i salg. Noen dager senere kommer det meg for øret at boken har rykket opp til 1. plass på 10 på topp pocket i hele ARK-kjeden, med melding om at bokhandlerne der ute kalte boken for «dynamitt». Lørdag 5. november blir jeg rørt av synet, når jeg ser det med egne øyne hos ARK Pocket på Grunerløkka. Hakawati har jammen meg sust forbi alle krim- og underholdningsromanene og inntatt 1. plassen. Den har dyttet selveste Barnepiken ned fra tronen.

Etter få dagers salg Hakawati inntok Arks Ti på topp. Her fra Ark Pocket på Oslo S.

Fredag nå før helgen, må jeg innrømme at jeg gledet meg veldig til å se hele bokhandelbransjens bestselgerliste som offentliggjøres av Bokhandlerforeningen hver uke. Men der var det ingen Hakawati å se. Etter en mail til foreningen fikk jeg bekreftet mine mistanker: Hakawati ble tatt ut av listen pga 80%-regelen. Den går ut på at dersom en bok selger mer enn 80% i en kjede eller bokhandel, skal den ikke med på listen. Det gjør det litt vanskeligere å synliggjøre hvilken bestselger som nå har dukket opp, men jeg håper at både bransje og forbrukere også skjeler til kjedenes egne bestselgerlister for nye oppdagelser. Hatten av og masse kred til alle bokhandelkjeder som satser på nasjonalt uoppdagede skatter og sammen med sine kunder gjør dem til bestselgere. Og til alle som etterlyser store litterære kvalitetsopplevelser på bestselgerlistene – her er boken! Og tror du meg ikke, sjekk ut blurbene fra selveste Jonathan Safran Foer og Aleksandar Hemon.

Til alle bokhandlere: Nytt opplag kommer på lager førstkommende fredag.

En bredt anlagt, storslått, strålende og vakker roman. Nydelig julegave til kun 149.

I mai spurte jeg dere om innspill til pocketomslaget til Irene Sabatinis Nabogutten. Se sakene her og her.  Nå har boken kommet fra trykkeriet, og jeg syns omslaget får fram varmen i historien og at pocketutgaven har blitt veldig lekker. Tusen takk for kommentater til alle som deltok i spørrerunden! Nå håper vi leserne der ute finner fram til denne fengslende historien. Nabogutten er forøvrig en av mine favoritter. Den er intelligent, medrivende, berikende, morsom og gjør sterkt inntrykk. Vi følger fargede Lindiwe og hvite Ian dramatiske forhold i en tid med store politiske omveltninger og mye uro i Zimbabwe. Les mer her.

Les den selv og gi den bort til en god venn.

Nabogutten - endelig i pocket!

«Nabogutten er en forbløffende, briljant debutroman om hva det vil si å være et vitne, å endres, å elske, og å forbli hel mens hele verden rakner rundt en. [...] “Underholdende og ambisiøs. Gå ikke glipp av denne.”
The Independent

“Dette er en frodig, øm og tidvis humoristisk kjærlighetshistorie. Irene Sabatini er den fødte forfatter, og har skrevet en helt oppslukende fortelling.”
Daily Mail