Sondre Midthun

Sondre Midthuns bok - bedre blir det ikke

Noen av høstens bøker har ennå ikke fått den oppmerksomheten de fortjener. Som jeg før har skrevet i denne bloggen, går folk glipp av en stor leseopplevelse hvis de ikke kaster seg over forfatterskapet til Odd Klippenvåg. En annen slik forfatter er debutanten Sondre Midthun. Hvis vi skal dømme etter romanen Kom aldri nærmere, er en stor forfatterstjerne født i høst. Dagbladet har skjønt det og  bruker betegnelsen «en av høstens sterkeste».  Nå må leserne komme etter og gi den en plass på bestselgerlisten, hvor den hører hjemme.

Det jeg husker best i ettertid er latteren, hvordan far hoiet og hyttet med neven i lufta, som om det ikke var han som sto der, men som det var en helt annen som ropte SER DU HVA JEG  KAN GJØRE? SER DU DET? Jeg hørte Eyolfs bjeff helt inn på land, plaskelydene, hvordan han kjempet for å holde seg flytende, og jeg ventet at far skulle komme til seg selv, hjelpe Eyolf opp i båten igjen, men i stedet satte han seg ned og rodde tilbake.   

En sommerdag på hytta markerer starten på et mørkt kapitel i den lille familiens liv. Farens vanskelige sinn truer med å ødelegge dem alle. Familiebildene skal brennes, de får bare beholde tre hver. I en myr bankes et lite trekors på plass. Det er sjelden å lese noe så mørkt og likevel oppleve boken som fin og god å lese. Sondre Midthun klarer å skildre det vanskelige og  nærmest schizofrene forholdet mellom far og sønn på en måte som vekker medynk. Anbefales! En julegave som passer til alle som har hatt en barndom.