Vi trenger å snakke om Kevin

Tilda Swinton i rollen som Kevins mor

Vi trenger å snakke om Kevin. Jeg husker at jeg leste om filmen, basert på Lionel Shrivers roman, like etter at Anders hadde tatt livet av alle menneskene. Det ble ikke til at jeg gikk på kino den gangen, kanskje fordi jeg hadde nok med virkeligheten. Nå har jeg kjøpt den på DVD. Det er en av de bedre filmene som er laget noensinne, men jeg skulle nesten ønske jeg ikke hadde sett den. Filmen klarer det den har satt seg fore. Den opprører meg voldsomt.

Kevin og hans mor har et ekstremt vanskelig forhold

Tilda Swinton, i rollen som Kevins mor, legger til side sin karriere og egne ambisjoner for å oppdra sønnen, som viser seg å være et eksepsjonelt innesluttet og ondskapsfullt barn gjennom hele oppveksten. Forholdet mellom mor og sønn er svært vanskelig, også fordi det kun er moren som ser den alarmerende ondskapsfullheten i barnet.Hun ser og forstår det ingen andre vil tro, nettopp fordi det er så uhørt. Hun får ingen hjelp noe sted, heller ikke hos sin egen familie. Det er ingen som tror at et barn kan ha onde hensikter. I stedet øker presset på henne selv. Da Kevin er femten år, begår han en uhørt handling, en massakre på skolen, i tillegg til å drepe sin egen far og søster.

Tilda Swinton gir oss et sterkt portrett av Kevins mor, helt ødelagt av sorgen og skyldfølelsen. Har hun noen gang elsket sin egen sønn? Og var Kevins handlinger hennes egen skyld? Samfunnet mener så avgjort ja. Menneskene rundt henne, ofrenes etterlatte og alle de andre, tenker at det må være moren som har gjort sønnen til den han er blitt. Hun utsettes for en trakassering og en utstøting som ikke er mulig å bære for selv et sterkt menneske. Fratatt all livskvalitet holder Kevins mor bare ut fordi hun selv tror at hun kanskje fortjener det. Ingen hjelper henne. Ingen.

Har Kevins mor rett til å elske ham etter dette?

På treårsdagen etter massakren og samme dag som Kevin skal overføres til  et fengsel for voksne, besøker hun sin sønn. På spørsmålet om hvorfor han gjorde det, svarer Kevin at han trodde han visste det den gangen, men at nå er han ikke så sikker lenger. Der og da forstår hun at hun fremdeles elsker sin sønn. Har hun rett til det? Jeg tror ikke noen egentlig har lyst til å snakke om Kevins mor. Vi trenger å snakke om Kevin.