Rett hjem

Byen Mtsjet så vi nesten intet av. Den ligger hvor Aragva løper ut i floden Kur, er en av de eldste steder i Georgien og var før Tiflis landets hovedstad. Jeg har lest om at byen er fattig og ruiner; dens viktigste byggverk skal være en katedral fra det fjerde århundre. Her ligger Georgiens konger [...]

Konturene av Tbilisi kommer gradvis til syne, en blendende bergstad av trehus og matte kirker. Dagny bøyer seg frem og betrakter byen bak en støvete gardin. Hun ser menn i folkedrakt og soldater med lange sabler, hester som halvsover i skyggen av akasier med fluer virrende omkring den sitrende pelsen.Fremmede lukter siver ut fra salgsbodene, [...]

Flybytte i Riga, det nye skandinaviske flynavet for dem som skal litt lenger øst. Ut gjennom en langsom Schengen-kontroll, latvierne tar sin oppgave som Europas voktere ytterst alvorlig og hvert pass granskes ekstremt nøye. Ved utgangen til Tbilisi er noen av passasjerene døddrukne. De viser seg å være russere som har tatt feil av gaten. [...]

Zoë Ferraris er en fascinerende krimforfatter. Hun skulle kommet til Krimfestivalen, men måtte melde avbud i siste liten. Da får vi nøye oss med bøkene hennes inntil videre og håpe hun kommer neste år. Bøkene holder godt på egen hånd, de er svært interessant lesning. Det er kommet tre på norsk. Jeg har lest alle [...]

Cappelen Damm har utgitt to romaner av den italienske forfatteren Nicola Lecca.  Den siste, Den forhatte kroppen, ble lansert i februar og har nok forsvunnet litt fra folks bevissthet, også forlagets egen bevissthet, under alt ståket med storslagen krimfestival og bestselgende krimbøker. Men Nicola Lecca er verdt å lese. Italienske romaner er ikke hverdagskost i [...]

Fra tårnet i bydelen Belém kan man se skipene som legger ut mot havet, og herfra har jeg også utsikt til det moderne kultursenteret og de nyoppussede kaiene, der Vasco da Gama la ut fra for over fem hundre år siden.  «Å salte hav, hvor mye av ditt salt er ikke Portugals tårer!» skriver Fernando [...]

Hvis noen skulle si til meg at det er absurd å snakke om noen som aldri har eksistert, ville jeg svare at det heller ikke finnes bevis på at Lisboa noensinne har eksistert, eller jeg som skriver dette, eller hva du ellers måtte finne på å nevne. Omtrent sånn lyder et sitat av Fernando Pessoa. [...]

  Portugal har aldri vært mitt favorittland. Jeg synes det er noe rart med det. Portugisere har noe norsk ved seg. Og da tenker jeg ikke bare på tørrfisken eller at noen sunnmøringer er besynderlig latinske av utseende. På den iberiske halvø, som på den skandinaviske, er det ett land som er stort og et [...]

Under en kjapp leting etter juletrefoten i kjellerboden dukket den opp igjen, hovedoppgaven min. Innbundet i rødt og skrevet på skrivemaskin. Arthur Schnitzler; Zeuge seiner Zeit. Arthur Schnitzler. Sin tids vitne. Hvem, sier du?  Arthur Schnitzler (1862 – 1931) er Østerrikes Henrik Ibsen. Forfatter og dramatiker, oppført både på Nationaltehatret og Det norske teatret. Schnitzler [...]

I dag ville Oscar Niemeyer fylt 105 år. Men nå døde Oscar Niemeyer i forrige uke. Jeg har likevel lyst til å minnes denne store arkitekten og kunstneren på denne dagen som skulle vært fødselsdagsfesten hans. Folk flest forbinder ham med Brasília og FN-bygningen i New York. Eller Rio de Janeiro, der han bodde. Men det [...]