GEN-i-ALT!

Flere og flere selskaper tilbyr enkle metoder som tillater deg å teste genene dine hjemme.

Da den danske nevrobiologen Lone Frank analyserte genene sine, fant hun ut to ting:

1. Hun hadde unormalt høy risiko for å få hudkreft.
2. Brystene hennes ville bli mindre om hun drakk mer enn tre kopper kaffe daglig.

Har du fått testet dine?

Verdens største genom-senter har besluttet å plassere sitt europeiske hovedkontor i København. BGI (tidligere Beijing Genomics Institute) tar med seg sine mest avanserte maskiner og rykker inn i Skandinavia. Sånn umiddelbart betyr det nye arbeidsplasser og starten på en kunnskapsdrevet framtidsindustri i Danmark. Og forhåpentligvis noen runder på tankeloftet for politikere og forskere her hjemme. For hvorfor valgte de ikke oss?

Men det varsler også en «teknologisk revolution, som står og hamrer på vores hoveddør», i følge forfatteren og nevrobiologen Lone Frank. Hun arbeider som vitenskapsjournalist i danske Weekendavisen og kom i fjor ut med boken Mit smukke genom.

(Genom (uttales ikke gnom) er altså den totale arvemasse informasjonen din.)

I tillegg til å være en av de mest interessante stemmene om genetikk i Skandinavia, ligner hun også på den danske skuespilleren Sofie Gråbøl fra Forbrytelsen-serien. Så hun drikker kaffe med god samvittighet.

Den moderne genetikken minner om datarevolusjonen. I starten var datamaskiner forbeholdt eksperter og fagfolk. Det hadde både med brukervennlighet og pris å gjøre.

Så falt prisene. Plutselig hadde vi hjemme-pc, internett og musematter med bilder av barnebarna. Og adgang til ressurser og krefter vi ikke engang hadde drømt om. På tilsvarende vis har vi i dag tilgang til en masse genetisk informasjon, men hittil har det mest vært for forskere og fagfolk. Dessuten har det vært uhyre dyrt. En enkel kunnskapsarbeider fra bedehusbegyggelsen har ikke hatt råd.

Ennå.

For nå faller prisene raskt, og det er oppstått et uregulert marked for forbrukergenetikk nærmest over natta. Vi kan alle få tak i vår egen (og kanskje andres) genetiske informasjon, og i løpet av de neste årene vil en fullstendig kartlegging av arvemassen din koste mindre enn en høytrykksspyler.

På amerikanske supermarkeder får du kjøpt utstyr for innsending av spyttprøve eller avskrap fra munnslimhinnen til kartlegging av ens eget genom. Og det finnes en rekke selskaper som arbeider med å utvikle metoder for å analysere og kartlegge genprofilen din. Anne Wojcicki, kona til Google-gründeren Sergey Brin, har for eksempel vært med å starte selskapet 23andME, som utvikler en metode og teknologi som vil tillate forbrukeren å forstå deres egen genetiske informasjon.

Google, verdens største informasjonstjeneste, er altså i seng med den visjonære genetikk-entusiasten. Det er bare å begynne å skrive skrekkfilmer, folkens.

Eller romantiske komedier.

For ta Sukker.no, en av Norges mest populære dating-tjenester på nett. Her mater du inn informasjon om deg selv, og så matcher tjenesten deg med andre. Du svarer på et sett spørsmål om vaner, interesser, livssyn, syn på sex og helse og tegneserier, og tilbake får du en profil. Denne kan så måles mot profilene til potensielle partnere og gir deg så en matching-score fra 0 – 100. Alt over 90 er ansett for å være god match. Computer sayz yes.

I et informasjonsmarked hvor du slipper å avsløre deg eller inngå i en sosial relasjon er det lett å tenke at du tar rasjonelle valg i letingen etter partner. Her velger vi bort partnere som åpenbart ikke passer sammen med oss.

I tillegg oppstår det et krav om informasjonssymmetri: De som ikke er villig til å tilby et bilde av seg selv, blir umiddelbart luket bort under antakelsen av at de er lite attraktive, sprø eller ikke den de gir seg ut for å være.

Hva har det med BGI og dansker og høytrykkspylere og genom å gjøre?

Om fem år matcher vi genprofilene våre på Sukker.no.

Du gidder ikke gå på date med en person som er en genetisk katastrofe. De som ikke er villig til å dele genetisk informasjon om seg selv blir luket bort umiddelbart.

Og til de som synes det høres for sci fi ut: Det finnes allerede dating-tjenester som spesialiserer seg på å matche deg med andre basert på din genprofil. De fleste selskaper som analyserer gener i dag har for eksempel en tjeneste hvor du kan matche genene dine mot kjendiser og andre.

Glenn Close er en av de etterhvert mange som har kartlagt egne gener.

Så til alvoret:

Går du til fastlegen din og ber om hjelp til å tolke genprofilen du kjøpte på nettet, møtes du av et stort tomt ansikt. Han vet ikke hva du snakker om. Selv blant sykehusets spesialister har de aller færreste fulgt med på hva genetisk utviklingen kan bety for deres fagfelt.

Genetisk informasjon er nøkkelen til helsevesenet. Mens vi diskuterer samlokalisering og ventetider blir helsevesenet vårt dyrere og dyrere. Allerede i dag kan kunnskap om den enkelte pasients genetikk være med på å skreddersy allmenn medisinsk behandling. Det betyr for eksempel at du kan unngå feilmedisinering, være mer på vakt mot symptomer og drive presis forskning på årsaker til sykdommer.

I likhet med Danmark, utgjør Norge noe nær det perfekte laboratorium for forskning som knytter sammen genetikk og miljø. Gjennom massive registre av innsamlet data, har vi fulgt helseutviklingen til store grupper mennesker gjennom årtier. Med disse ressursene har vi et bedre utgangspunkt enn del fleste til å avdekke årsaker til sykdom. Da kan vi unngå å behandle alle likt, og i stedet opprette spesifikke forebyggingsinnsatser, undersøkelser og behandlinger mot genetisk disponerte risikogrupper.

Men det er vel ikke bare bra? Nei, nei, nei, nei, slapp av. Her følger den programmatiske bekymringen:

I filmen Gattaca er premisset at genetisk informasjon brukes for å bestemme en persons plass i samfunnet. Det skaper et samfunn uten mulighet for mobilitet.

Personlig har jeg aldri fryktet forestillingen om at mennesket kontrolleres av en allestedsnærværende stat. Jeg tror ikke at staten, altså en samling folk som insisterer på at arbeidsdagen er over 15:29, klarer å skaffe seg total kontroll over en så mektig, kritisk og kreativ befolkning som et kunnskapssamfunn skaper.

MEN jeg tror godt at menneskers personlige valg som pasienter, forbrukere og fedre forandrer måten vi lever på. De små bevegelsene vi gjør i markedet utgjør vår verden, og konsekvensene av vår felles visdom er ufattelig vidtrekkende.

Det er de personlige valgene tatt av oss alle, vanlige kvinner og menn, som gjør at et barn født med Down syndrom er mer sjeldent i demokratiske, frie Norge enn i de fleste diktaturer i verden. Så jeg forstår at demokratisk tilgang til egen genetisk informasjon vil få konsekvenser.

Hva pokker ville vært vitsen ellers?

Så er det selvsagt en hel rekke vanskelig spørsmål: Kan et forsikringsselskap be om genprofilen din? Kan arbeidsgiveren? Skal det lagres i pasientjournalen din?

Personlig, før de etiske komiteene går bananas, vil jeg at en 17 år gammel smarting skal lage en app til mobilen min hvor jeg – basert på min egen genprofil – kan finne ut hvem jeg ligner mest på i tv-serien Modern Family. (Jeg gjetter på den homofile og litt overvektige Cameron. Ikke fordi jeg er homofil, men fordi jeg deler hans begeistring for dramatikk i hverdagen. Jeg tipper det ligger et sted i mitt DNA.)

Jeg deler Camerons sans for dramatikk i hverdagen. Her presenterer han sin adoptivdatter til sangen "Circle of Life" fra Lion King. My kinda guy.

Danskene er i gang. Forbrukergenetikk er imidlertid ikke noe stort samtaleemne i Norge. Heller ikke i politiske kretser. Søker du på “genetikk” på Stortinget.no, får du opp treff fra diskusjonen rundt Bioteknologiloven fra 2002-03. Etter det har det vært stille. Lone Franks Det smukke genom bok ble anmeldt i Tidsskrift for Den norske legeforening, men jeg kan ikke se at den har levd et liv etter det.

Det bør vi gjøre noe med. For dette er verdt å snakke om

Så folk som vil skrive om dette – uansett hvordan og med hvilket utgangspunkt – må gjerne ta kontakt med meg.

Oppdatert: Om du vil lese mer, anbefaler jeg både artiklene på forskning.no og Bioteknologinemdas sider om gentesting.