Himeriksskvadronen – Live på Serious Discomfort

På denne bloggen, som har www.sturmgeist.no som sin adresse, slår det meg at jeg har skrevet fint lite om musikkprosjektene mine. Så feil kan man ta. Derfor vil jeg skrive noen linjer om Himeriksskvadronen, som holdt sin tredje konsert sist lørdag. Skvadronen er en lyrisk-musikalsk arm av Kunstmilitsens tredje regiment, og tilbyr uniformert poesiformidling mot en vegg av støy, synth og store trommer. I dagens utgave av Fædrelandsvennen skriver Jan Frantzen: «Tunge trommer. Raspende gitar. Brølende vokal, og lyrikk fra noen av Norges fremste poeter. Det er Cornelius Jakhellns Himeriksskvadron. Lørdag sto bandet på scenen på Kick under den tiende Southern Discomfort-festivalen i Kristiansand.

ROCK OG POESI. Dylan gjorde det først. Så kom Cohen. Van Morrison og Springsteen. Nick Cave. Artister som sidestilte musikk og tekst, og knyttet sammen de to unike kunstuttrykkene. I Himeriksskvadronens univers brukes imidlertid dikt av velkjente forfattere som Stein Mehren, Olav Aukrust og Knut Hamsun til å ordlegge bandets tunge metallrock.– Vi bruker alle midler som er lov, for å formidle poesi, konstaterte vokalist og gitarist Jakhelln fra scenen.»

Foto: Benjamin Krauss

Å si at vi bruker alle midler som er lov i vår poesiformidling, er vel å overdrive. Likevel, etter skvadronens debutkonsert på Møllebyen Litteraturfestival i Moss 14. mai, hvor temaet var «Krig og fred», rettet min forfatterkollega Johnny Halberg sin store pekefinger mot meg og sa: «Du er heeeelt på grensen, Jakhelln!» Jeg tror ikke den godeste Johnny likte uniformene våre. Det er helt i orden, Johnny, konstaterer jeg med et smil. Himeriksskvadronen er der for å blåse poesien ut av de støvete bokhandelkrokene og ut på festivalscenen; vi vil være et kunsrockband som prøver ut det store formatet. Å stå på scenen på Kick i Kristiansand var noe nytt for skvadronen. Kick har en kapasitet på 600 gjester, anslagsvis, og selv om stedet slett ikke var stappfullt på lørdag, fikk de fremmøte et nytt og annerledes møte med fjellskalden Olav Aukrust & co. Etter konserten deltok jeg i en paneldebatt om sangtekster sammen med Jan Kenneth Transeth (Transit, plateselskapet Karmakosmetix), Petter Langfeldt (Vågsbygd Handy), Terje Dragseth (I sing my body electric) og Sondre Skollevoll (Moron Police). Ordstyrer var Sophus Jensen, som har forfattet en bok om Kristiansands rockehistorie (den boken vil jeg gjerne kjøpe, men vet ennå ikke hvor jeg får tak i den).

Konserten på lørdag var min første konsert i Kristiansand siden 1994, hvis man ser bort fra Solefalds deltagelse på Ungdommens Kulturmønstring i 1996 (da leste Lars Are Nedland og jeg hvert vårt dikt til lyden av Arcana, kledt i snippkjoler og flosshatt). Å stå på scenen i K-Town var ganz Sturm-ok. I ettertid tenker jeg at skvadronen burde ha tonesatt et dikt av bysbarnet Jens Bjørneboe – det får bli neste gang. Før vi besøkte Southern Discomfort-festivalen, har skvadronen spilt på House of Foundation i Moss (under Møllebyen Litteraturfestival) og på Blå (under Tekstallianse i august 2011) i Oslo. Himeriksskvadronen ønsker å spille på litteraturfestivaler, vernissager, biennaler, bokslipp og ellers i alle sammenhenger som tangerer kunstfeltet. La meg få presentere skvadronens offiserer:

Løytnant Simmswatts – batteri
Løytnant Kybermensch – synth
Kaptein Stridshode – vokal, gitar og støy
Major Sturmgeist – vokal og gitar

Himeriksskvadronens neste offensiv blir i Oslo 23. september kl. 1530, under Morten Traaviks operasjon YES/NO – da skal vi spille konsert på taket av to svenske Centurion-stridsvogner foran Operaen i Bjørvika. Vi snakker Olav Aukrust, Rudolf Nilsen, hvite uniformer og 100 tonn svensk heavy metal.

Share