Redaktørdebuten

Jeg har lansert min første bok! Jeg vet ikke noe om hvordan det er å være bokdebutant, men det er i alle fall ganske så gjevt å være redaktørdebutant akkurat nå.

Jeg var aldri i tvil om at Lucinda Rileys roman Orkideens hemmelighet hadde det som skulle til for å bli en bestselger. Men det hjelper jo ikke å bare si det, det må settes handling bak ordene. Da salgs- og markedsavdelingen satte inn sine krefter, gikk det opp for meg at dette var alvor. Oi, tenkte jeg, hva om den flopper totalt? Jeg så plutselig for meg tidenes korteste forlagskarriere. Etter hvert som det tikket inn begeistrede meldinger fra bokhandlere som hadde lest prøveeksemplaret som ble sendt ut, pustet jeg imidlertid litt lettere.

Neste bekymring kom da det ble bestemt at vi skulle invitere forfatteren på besøk i forbindelse med lanseringen. Ny våkenatt: Herregud, tenk om ingen journalister vil snakke med henne? Brått angret jeg på de gangene jeg selv takket nei til den type forespørsler i Bok & samfunn. Men så gikk det bra igjen. Bokprogrammet i NRK, VG, NTB, Bok & samfunn, Alt for damene og bloggeren Bokelskerinnen ville alle møte “min” forfatter, og jeg var stolt som en hønemor.

Andre pinsedag opprant og Lucinda Riley skulle ankomme Gardermoen på ettermiddagen. Jeg hadde aldri møtt henne før, men gjennom e-postene vi hadde utvekslet hadde jeg fått inntrykk av en sprudlende forfatter som gledet seg til å komme til Norge – et land hun hadde hørt faren fortelle begeistret om etter sine reiser hit. Likevel boltret sommerfuglene seg fritt mens jeg sto der og ventet sammen med kollega Knut og Siss Vik fra Bokprogrammet (Bokprogrammet har fulgt lanseringen, følg med på TV i september!).

Siste kveld med gjengen. Knut og jeg sier på gjensyn til Lucinda.

Trenger jeg å si at det gikk bra igjen? En snerten dame på høye hæler gjorde sin entre og viste seg å være vennligheten selv. Tre dager til ende hadde vi gleden av å ha Lucinda på besøk; tre dager med samtaler, latter, intervjuer, boksigneringer – og litt rosévin. Derfor var det med klump i halsen jeg sa ha det til “min” forfatter. Eller rettere sagt: på gjensyn, for Lucinda kommer tilbake til Oslo Bokfestival i september.

Det har vært flott å oppleve all entusiasmen både i og utenfor forlaget i forbindelse med lanseringen, men er bekymringene over nå? Neida, nå er jeg selvsagt nervøs for hvorvidt noen kommer til å kjøpe boken. Lørdag tok jeg runden til bokhandlene i Oslo sentrum for å se om de hadde den inne. Og der lå den fint i stabler på bord overalt. Hos Ark på Egertorget var den nummer 7 på bestselgerlisten!

Så langt lover det godt, men jeg biter likevel negler mens jeg venter spent på om Orkideens hemmelighet kommer til å dukke opp på bestselgerlista snart. Hvis den ikke gjør det, vet jeg hva feriepengene kommer til å gå til – og hva som kommer til å bli årets julegave fra meg i noen år framover.

Share