Tre måneder senere

Jeg har tidligere skrevet om min redaktørdebut og lanseringen av Lucinda Rileys roman Orkideens hemmelighet. På det tidspunktet satt jeg og bet negler og ventet spent på om romanen skulle komme inn på bestselgerlisten etter en vellykket lansering med forfatteren på besøk.

Og det gikk jo bra, jo! Orkideens hemmelighet kom inn på bestselgerlisten og ble værende der ni uker, med en fjerdeplass som beste plassering. Den gjorde også en god figur som hovedbok i Bestselgerklubben. I november blir det lydbok og utpå nyåret kommer pocketutgaven.

Lucinda Riley har allerede gjennomført sitt andre forfatterbesøk i Norge og er i ferd med å bli en sann norgesvenn. Hun ble invitert til Oslo Bokfestival og hadde flere opptredener – med hovedscenen i Operaen som det absolutte høydepunkt. Her var hun med i samme programpost som Cecilia Samartin, og dermed slapp jeg å være nervøs for at ingen skulle komme og høre på… Selv om det er lett å komme i skyggen av Samartin, gjorde Lucinda en utrolig fin innsats og jeg er ganske sikker på at enda flere fikk lyst til å lese Orkideens hemmelighet etter å ha hørt henne fortelle.

I disse dager presenterer vi vårlista for salgs- og markedsavdelingen, og det er en stor glede å presentere Lucinda Rileys nye roman, Jenta på klippen. Vi planlegger utgivelse i mai, og det er bare å begynne å glede seg. Dette er en handlingsmettet og rørende fortelling med handling fra Irland, England og New York og med flere parallelle fortellinger som spenner i tid fra 1914 til i dag. Det er er sterkt driv i fortellingen som gjør at den er umulig å legge fra seg. Familiehemmeligheter og drømmer er sentrale ingredienser her, som i Orkideens hemmeligheter.

Granya Ryan er tilbake i Irland. Etter at hun mistet sitt ufødte barn, forlot hun samboeren i New York og reiste hjem til foreldrene. En dag hun er ute og går, får hun øye på en eventyraktig skikkelse ute på klippene. Det viser seg å være Aurora Lisle, en åtte år gammel jente som bor sammen med faren sin i et gammelt herskapshus. Når Granya kommer hjem og forteller moren sin om møtet med Aurora, ber moren Granya om å holde seg langt unna. Det er tydelig at det er ondt blod mellom familien Ryan og familien Lisle.

Forbindelsen mellom de to familiene blir avslørt i den parallelle historien som begynner i 1914. Sentralt i denne fortellingen står Anna, et foreldreløst barn som siden blir adoptert av Granyas oldemor, Mary. Mary er tjenestejente hos den rike Lawrence Lisle som en kveld kommer hjem med Anna og en liten koffert. Det eneste han vil fortelle er at moren hennes skal komme og hente henne når krigen er over – men det skjer aldri.

Denne boken kommer med gråtegaranti. Den har en avslutning som er så trist og likevel så vakker at det er så hjertet vil briste. Jeg har aldri greid å lese Victorias brev til Johannes i Hamsuns Victoria uten å begynne å gråte, og heretter kommer jeg aldri til å klare å lese slutten på Jenta på klippen uten å felle noen tårer.

Lucinda har lovt at jeg om ikke så altfor lenge skal få lese manuset til enda en ny bok. Gjett om jeg er spent…