Uten sperrefrist

For et par uker siden arrangerte Cappelen Damm en samtale mellom kritiker Ane Farsethås (aktuell med boken Herfra til virkeligheten) og professor Toril Moi (aktuell med boken Språk og oppmerksomhet) om litteratur og virkelighet. Under finner dere et kort klipp med Moi hvor hun blant annet stiller spørsmålet om hva vi kan lære av å se på virkeligheten med et blikk som ikke bare veier og måler og teller, og deretter hele samtalen mellom Farsethås og Moi. Interessante synspunkter og tanker. Se gjerne begge.

Toril Moi: 

Ane Fasethås og Toril Moi:

God jul. Hvor er du? spør Beate Grimsrud i denne lille fine personlige juleboken som starter med at hun og søsteren tilbringer julaften 2011 i en beduinleir i Wadi Rum-ørkenen.  «Søsteren min er pratsom i kveld. Jeg er taus. I munnen skraper minner. Jeg føler på dem med tunga. I lommene skraper minner. Jeg føler på dem med fingrene. Under lua, under håret, bak øynene. Bilder av steder jeg har sovet og julaftener jeg har opplevd.» Og om dem forteller Beate, med sin helt særegne stil som hun er så kjent for.

Her er de første sidene.

At Hans Olav Lahlum har stor arbeidskapasitet kan ingen trekke i tvil. Foruten å skrive flere bøker i året, er han politisk aktiv, holder en drøss med foredrag, er dommer i sjakkmesterskap og opptrer stadig i ulike TV-show. Nå har han også debutert som bokbader, og det for ingen ringere enn kunnskapsministeren, dette i anledning lanseringen av boken Gjennomslag som NRK-journalist Lilla Sølhusvik har skrevet i samarbeid med Kristin Halvorsen. Det ble en interessant og munter seanse. Her kan du se et klipp fra bokbadet, vi legger ut flere etter hvert.

Gerd-Liv Vallas memoarer tar oss med på en reise fra en liten bygd i Nord-Norge på 1950-tallet til maktens ulike korridorer på og rundt Youngstorget. Det er en fortelling om hvordan etterkrigsgenerasjonen fikk nye muligheter og hvordan kvinnebevegelse, studentopprør og EU-kamp formet en hel generasjon.

Gi meg de brennende hjerter er en historie om seire og nederlag, om å stå opp for det en tror på og aldri legge seg flat, om å være kvinne og leder i et tradisjonelt mannsdominert miljø i fagbevegelsen og om gledene og utfordringene ved å være mor med et spesielt omsorgsansvar. I sine memoarer viser Valla hva det er som driver henne og hvordan bondejenta fra Nordland endte opp ved Kongens bord – og siden ble kåret til landets mektigste. Les første kapittel her:

En ny novellesamling av Etgar Keret er nå ute på norsk. Har du lest noe av denne israelske forfatteren og filmskaperen tidligere, vil du sannsynligvis huske det godt. Novellene er svært korte, ofte absurde og meget tankevekkende. Han er oversatt til snart 30 språk. Et av de landene han er mest lest er i Polen, hvor hans foreldre kommer fra. Der har han nå fått sitt eget hus, 1.22 m bredt, kilt inn mellom to bygninger. Ideen var å bygge et hus til ham med de samme proposjonene som historiene hans. I Aftenposten i dag kan du lese hans egen beskrivelse av hvordan huset ble til. Her på bloggen kan du lese to av kortnovellene hans:

Det er ikke mange forskere som har en slik formidlingsevne som Kari Vogt. I bok etter bok har hun sett på ulike sider av islam og gjort det forståelig og interessant for den vanlige leser. I sin nye bok, Husets folk tar hun for seg shia-islam som er den minst kjente og minst studerte grenen av islam, men som har vært statsreligion i Iran fra 1501. Her er det første kapitlet:

Kapittel i Stavanger. Årets høydepunkt på den litterære festivalsiden. Alltid spennende program, gode deltakere og god gjennomføring. Så også i år.

Og den aller fineste deltakeren for meg var Kolbein Falkeid, poeten. Snart 80 år gammel, men fremdeles sylskarp i formuleringene og så til stede på scenen. En samling med hans dikt er trykket i 40 000 eksemplarer og delt ut gratis i hele Rogaland. Det ble behørig markert under festivalen. Hele Rogaland leser heter kampanjen som fylkeskommunen og lokalt næringsliv og organisasjoner står bak. Tenk det! En gratis bok til alle som vil ha i hele fylket, og det for fjerde år på rad. Tenk om den nye kulturministeren fra Rogaland kunne få andre fylker til å stjele ideen!

Krim og underholdningslitteratur er noe du forbruker, noe du slår i hjel tiden med, sa Falkeid i intervjuet med Elisabeth Hovland. Men poesi må leses langsomt. Poesi er verdens eldste litterære sjanger og ligger nær opptil filosofien. God poesi slutter aldri å gi deg noe.

I 2003 kom Kolbein Falkeids Samlede dikt ut. Den solgte i nesten 9000 eksemplarer, noe som er meget sjelden for lyrikk. Her er to dikt fra hans omfattende forfatterskap:

Det er langt mellom venner

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem

(Fra Opp- og utbrudd, 1978)

Kjensgjerninger

Å ligge tett inntil et hjerte
men med den tynne sommergardinen av hud mellom
er å være utestengt.

Å lete innover øyne
er å høre ekkoet fra den andre siden av en
uoverstigelig ensomhet.

Å bli glad i
er å legge grunnsteinen
til et savn.

(Fra Redningsforsøk, 1983)

Fuglesang. Unik bok med integrert lydpanel.

I juni i fjor hadde jeg et lite blogginnlegg om boken Fuglesang. Begeistret innlegg, vil jeg si. For boken begeistrer. Den er original, opplysende, underholdende og nesten alle er litt interessert i temaet. Dette er en slik type bok du har lyst til å fortelle om og vise fram. Siden i fjor sommer har jeg gitt bort boken til mange. Og fått entusiastiske tilbakemeldinger. Det er opplagt at de jeg har gitt boken til har snakket om og vist den fram til andre som igjen har kjøpt den og vist den fram til andre som har kjøpt den og vist …  for boken har solgt mer og mer gjennom et helt år, uten å ha fått noe presse eller annonsering, kun gjennom den positive praten blant leserne og brukerne. Den har sagte, men sikkert klatret på bestselgerlistene, og denne uken nådde den helt til topps. Etter 35 uker på bestselgerlisten. Helt til topps. Bare på begeistring.

For de som ikke kjenner til boken, kan jeg kort fortelle at det er en bok om norske fugler inkludert et lydpanel med fuglesangen. Hver av de 150 fuglene i boken har eget oppslag med bilde, tekst og lyd (god lyd). Her er noen smakebiter:

kjøttmeis Bokfink løvsanger måltrost

Lilly Larsson Lund: Hva De bør vite om skjønnhetspleie, Dreyer 1952.

Jeg er veldig inspirert av min gode kollega Lars Hestvedts blogg. Han kan utrolig mye om mange ting, og hans kunnskaper om bøker og film, og også om mer kuriøse saker er opplysende, morsomme og interessante, og får meg noen ganger til å tenke på en spalte i mannebladet Vi menn fra min barndom som faren min kjøpte hver uke. Utrolig, men sant het den. Jeg leste den med en glupsk appetitt. Min mor, som absolutt ikke likte dette ukebladet, ble helt stum og forlegen da læreren min spurte henne om hvor jeg hadde alle disse spesielle kunnskapene fra. Kjære mor, jeg tror faktisk at den spalten gjorde at jeg ble interessert i både historie og naturvitenskap, indianernes åndeverden, dinosaurenes endelikt og laksens vandringer som høydepunkt (de husker jeg fremdeles). Men apropos ukeblader: i forlaget får vi alle eksisterende, både Vi menn og de som er rettet mot den kvinnelige befolkning. Og de er utrolig mange, om interiører, helse, livsstil, mote, sminke, skjønnhet, you name it. Mange blader. Helt like. Ikke noen som skiller seg fra de andre. Det er hvitt, hvitt, hvitt, og shabby chick, og nips og dill, rynke-cellulitt-pore-fett-mage-hårfjerning- og hvanåkvinnerliksomeropptattav-artikler.

Og det bringer meg over på litt kuriosa (eller kanskje ikke), en bok fra 1952 (før jeg ble født, da min mor var en ung kvinne) som jeg fant da jeg ryddet et lager for Dreyer forlag for en del år siden. Der lå et halvt opplag av boken Hva De bør vite om skjønnhetspleie (det kan enten tyde på at boken ikke solgte eller at den solgte veldig mye, arkivene sier ikke noe om det, men jeg tror det siste), skrevet av Lilly Larsson Lund. Lilla omslag, illustrert. Og hva tar Lilly opp? Jo, hun tar opp rynke-cellulitt-pore-fett-mage-hårfjerning- og hvanåkvinnereropptattav. Og dobbelthake. Hva? Det var nytt. Et helt kapittel om dobbelthake. (Hvorfor tar ingen kvinneblader i dag opp dobbelthake?)

Lilly har råd:

Alternativ bruk av skolest.

Den i og for seg koselige lille folden under haken er dessverre også av de ting som gir oss et unødig alderstillegg, og som vi derfor erklærer krig. Til daglig forbygger vi den, og reduserer den hvis den allerede har dukket opp, med noen riktige gode klapp under haken når vi allikevel arbeider inn nattkremen. […]

Er tilbøyeligheten til dobbelthake stor, kan vi gi den en kraftigere behandling ved å lage en klapper av en skolest. Rundt den delen av lesten som vi ellers har innerst i skotuppen, legger vi et tykt lag av bomull oppvridd i astringerende hudvann. Fest bomullen med vanlig pakkestrikk. Hold i den runde kulen på skolesten og klapp under haken med den delen som er omviklet med bomull på samme måte som vi bruker fingrene. […]

Til krig mot dobbelthake!

Dobbelthaken kan også strammes opp med et elastisk bind. Det bør helst sitte på en time av gangen. Stram det godt under haken og knyt det oppå hodet. Men ser nærmest ut som en gammeldags tannpinepasient når man går med hakebind. «Øvelsen» bør derfor helst utføres når man er alene, og når man har et arbeide som tillater en å holde ansikt og hake temmelig rolig. Ligg aldri med hakebind om natten med mindre De vet De kan ligge musestille. I motsatt fall kan det gjøre mer skade enn gagn.

Værsågod, damer. Gratis råd!