Feberdrømmer

Da jeg var barn og hadde feber, drømte jeg ofte den samme drømmen. Jeg sto på et svart golv med røde streker som forsvant ut i horisonten, det endte ingen steder. Også taket var svart og like endeløst. Ett eneste avbrekk fantes i alt det svarte, en inngjerdet trapp. Selv sto jeg med en bøtte full av vann, og jeg skulle vaske det enorme golvet.

Da drømmen hadde gjentatt seg noen ganger, tenkte jeg at jeg måtte gå bort til den trappa. Det måtte være noe der nede, kanskje noe spennende, noe rart. Eller skummelt. Nå i voksen alder lurer jeg fortsatt på hva som var der nede, for jeg kom aldri nær nok til at jeg fikk kikket ned.

Størrelsesforholdene er ikke til å stole på i drømmer. Jeg tror ikke det finnes så store golv som det golvet i drømmen min. Ikke tror jeg det finnes så store tomler at man ikke får dem inn gjennom ei dør heller, men jeg kjenner en som helt utmattet fortalte om denne tommelen. Han hadde opplevd det i en feberdrøm.

I «Feber» føler hovedpersonen Ivo at han krymper bort, han blir mindre og mindre, kanskje er han i ferd med å forsvinne. Bli borte.

Ivo er tørst, han trenger noe å drikke. Lykkekatten sier at hun skal hjelpe, hun har et helt spesielt kart, et lykkekart, og der kan hun finne ut alt mulig. I alle fall om Ivo har noe å betale med, for lykken er ikke gratis.

Kanskje er den ikke spesielt pålitelig heller.

Lykkekatten var ikke med i historien til å begynne med. Det er mye som er forandret, mye som er forkastet sammenliknet med innholdet da jeg startet på prosjektet. Noen av illustrasjonene jeg forkastet, vant gull i Nordens største konkurranse innen visuell kommunikasjon, «Visuelt,» så noe var det kanskje der, selv om jeg ikke nødvendigvis var sikker på det da jeg lagde illustrasjonene nedenfor. De er laget til samme tema, men med en annerledes historie og ikke minst annerledes tekst, i 2012:

For et år siden satte jeg meg ned med det materialet jeg hadde forkastet. Alle skissene, figurene, ansiktene. Det måtte vel være noe der, ett eller annet, en liten detalj, noe hva-som-helst som fungerte?

Etter å ha gått gjennom flere hundre ark med skisser hvor forskjellene fra illustrasjon til illustrasjon ofte er minimale, begynte jeg å tenke på «Ondskapens hotell,» scenene der Jack Nicholson sitter og hamrer løs på skrivemaskinen. Det går radig unna, tilsynelatende, problemet er bare at det er samme setningen som skrives om og om igjen, «All work and no play makes Jack a dull boy.» Oss to, Jack. Jack and Jill. Også våkent tankespinn kan være ubehagelig.

Dagen etterpå tok jeg meg en sykkeltur. Jeg syklet langs Akerselva og spiste en is på torget i Nydalen. I vinduet på sushistedet sto en katt og vinket som besatt. Den virket så levende der den satt, viftet og vinket med armen sin, den eneste bevegelsen i et ellers tomt lokale, fram og tilbake, fram og tilbake, samme setningen om og om igjen, samme ansiktet på nytt og på nytt. Prøver man lenge nok, blir det bra, i alle fall bedre, en gang, ikke sant? Det må jo det?

Jeg ville ha en sånn katt. Snart kjøpte jeg meg en egen, en hvit lykkekatt, som visstnok betyr lykke generelt. Slike katter bringer selvsagt med seg like lite lykke som en lykkekake eller et hvilket som helst horoskop, men der og da bestemte jeg meg for at jeg ville prøve en gang til med samme utgangspunkt, kanskje ville det bli til noe, en gang der inne i fremtiden. Og katten, den skulle være med, det var omtrent det eneste jeg var sikker på.

Bok ble det etterhvert, mange omveier til tross. Den kom ut i begynnelsen av august og er klar til å leses for alle som en gang har vært syke. «Feber» heter den. God lesing!

Jill Moursund
Jill Moursund (f. 1971) er illustratør og barnebokforfatter, med hovedfag innen visuell kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun debuterte som barnebokforfatter med Kake, KAKE (2006), som hun også illustrerte), og har siden det skrevet og samtidig illustrert Gjemmestreker (2009), Lillebrors gaver (2010), Min venn reven og jeg (2011), Feber (2013), Vulkanøya (2014) og nå Bella og Bob lager bøll (2015). Jill Moursund illustrerer også andre forfatteres bøker.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *