– Selvoppholdelsesdriften er ekstremt sterk. Intervju med Sigbjørn Mostue om «I morgen er alt mørkt»

Trærne har kastet sin pryd til jorden og strekker sine knokete fingre mot mørkegrå himmel. Øsende regn har for lengst vasket bort siste rest av sommer, og det som var fargesprakende løv er nå bare en brun, klumpete masse smurt utover våt asfalt. Den eneste fargen høsten nå har å by på er gresskarene som har begynt å dukke opp hos grønnsakshandlerne. Halloween er i anmarsj. Settingen kunne ikke ha vært bedre for å ta en prat med Sigbjørn Mostue, om hans nye ungdomsbok: I morgen er alt mørkt

Halve kongeriket: Sigbjørn, hvordan opplevde du overgangen fra å skrive fantasy til å skrive dystopi?

Sigbjørn Mostue: Jeg tenkte ikke på dette i det hele tatt. En historie er en  historie, som lever sitt eget liv samme hvilken sjanger den tilhører. Dessuten ligger mine fantasyromaner så tett opp til virkeligheten som mulig, akkurat som I morgen er alt mørkt. Så jeg følte egentlig ikke at jeg nå beveget meg ut i ukjent farvann i så måte. Men, så klart, ”uskylden” i fantasybøkene mine er her definitivt borte!

Halve kongeriket: Støtte du på andre utfordringer i denne sjangeren kontra fantasy?

Sigbjørn Mostue: Utfordringen med I morgen er alt mørkt-bøkene (jeg skriver nå på oppfølgeren Marlens historie) ligger først og fremst i at rammen er så voldsom, dyster og brutal. På den ene siden er det her viktig ikke å legge fingrene imellom når det blir voldsscener. Boka er dessuten skrevet for et eldre publikum enn fantasyromanene. Jeg har rett og slett skildret begivenhetene slik jeg tror de faktisk ville ha utspilt seg i en såpass ekstrem situasjon som oppstår i boka, samtidig som jeg har passet på å overlate det verste til leserens egen fantasi. Alt i alt var det en bok som skrev seg overraskende fort og greit. Historien sprengte rett og slett på i meg. Brage begynte å leve fra første side og tok meg med gjennom begivenhetene.

Halve kongeriket: I I morgen er alt mørkt skildrer du godt de psykologiske aspektene hos mennesker, når en katastrofe intreffer. Hendelsene i boken får frem både det beste og det verste i karakterene. Uten å røpe for mye kan vi vel trygt avsløre at det  er visse karakterer som viser seg fra sin verste side, når katastrofen til slutt er et faktum – og jeg mener ikke de forrykte. Er dette noe som vil eskalere ytterligere ettersom serien vokser?

Sigbjørn Mostue: Jeg vil ikke røpe så mye om hva som skjer i neste bok, som jeg sitter og skriver på nå, og jeg vet heller ikke om det blir bare to eller flere. Men jeg har i alle fall forsøkt å se for meg hvordan mennesker kan reagere når grensene er tøyd til det maksimale. Da tror jeg vi fort tyr til ekstremiteter, både på den gode og onde siden. Det viser da også historien oss. Selvoppholdelsesdriften er ekstremt sterk, men det kan moralen også være.

Halve kongeriket: Du har skapt et rasert samfunn, hvor det slett ikke er sikkert at de gode går av med seieren. Dette er jo et svært realistisk grep, mye à la hvordan for eksempel George R.R. Martin skriver bøkene sine, og det gjør jo at vi som lesere skjønner at innsatsen er særdeles høy – noe som gjør boken veldig nervepirrende! Har du tenkt på at du som følge av det kanskje får noen fans på nakken, etter denne boken?

Sigbjørn Mostue: Vel, ser man på George R.R. Martin, har han ikke akkurat fått færre fans av nettopp å overraske der man minst venter det, og å ha et realistisk og reflektert syn på hva som seirer av ”det gode” og ”det onde”. Så det tar jeg med ro. Verden er rar, full av en uendelighet av fasetter og synsvinkler. Litteraturen har ikke noe vondt av å forsøke å reflektere dette.

Halve kongeriket: I morgen er alt mørkt har mye av den samme intensiteten vi finner i filmer og TV-serier som Dawn of the Dead, World War Z og The Walking Dead. Var du inspirert av skrekkfilmer i arbeidet med boken?

Sigbjørn Mostue: Ja og nei. Selvsagt har jeg sett disse filmene (katten til Brage heter for eksempel Romero – det samme som regissøren av Dawn of the Dead ;-)), og nettopp intensiteten og den klaustrofobiske frykten i disse zombie-filmene og –seriene kan en forfatter lære av. Samtidig var det viktig for meg nettopp IKKE å låne fra disse. Det er heller ikke snakk om zombier i I morgen er alt mørkt, men mennesker blindet av raseri – slik vi dessverre ser så alt for ofte fra virkelige krigssoner og områder der fanatismen får fritt spillerom, fra Nazi-Tyskland til IS.

Halve kongeriket: Helt til slutt, Sigbjørn, har du en favoritt-dystopi?

Sigbjørn Mostue: Det må bli Veien (The Road) av Cormac McCarthy.

Solen har ikke vist seg i hele dag og vinden røsker i trærne. Noen få blader nekter å slippe taket, men snart må også de gi tapt for den nådeløse høsten. Vi har nettopp skrudd klokken en time tilbake, og dermed mistet en time lys om kvelden. Snart er alt mørkt og da kan vi anbefale at du legger deg innunder dynen, med en varm kopp kakao i den ene hånden og I morgen er alt mørkt i den andre. Høstens skumleste ungdomsbok er signert Sigbjørn Mostue.

 

Her kan du lese første kapittel i I morgen er alt mørkt.

Se Sigbjørn Mostue snakke mer om boka her:
[youtube width=»540″ height=»344″]http://www.youtube.com/watch?v=YUWqw-OBKDs[/youtube]