Hemmelige hytter

01anna_hytte
Forfatter Anna Fiske som barn, i en av sine hemmelige hytter. Foto: Privat

Det finnes et sted der jeg kan sitte helt stille, inni der kan man forsvinne, bli helt borte.
J
eg kan høre alt når jeg forsvinner inni der. Ingen der utenfor vet at jeg sitter der, bare meg og lydene, små setninger fra dem som går forbi.
En hytte, en hemmelig hytte.

Slik er det for Anna i Hemmelige hytter, helt til venninnen hennes kommer.
-ANNA, ER DU INNI DER?

Hemmelige hytter_collage
Prisvinnende og kritikerroste Anna Fiske er ute med Hemmelige hytter, hvor hun med mye humor og menneskelig innsikt viser hvor vanskelig det kan være å sette grenser, og hvor vanskelig det er å avvise noen. I dette tilfellet når man bygger hytter.

Annas venninne har ideer og tanker og alt farer og dundrer forbi alt det som Anna hadde tenkt. Annas snøhytte blir plutselig til en snøborg og snøballkrig da venninnen og de andre barna i gata kommer.

Hvis man skal ha en hemmelig hytte, må den se hemmelig ut!
Under en haug med pinner, bak en svær stein, en busk, under sivet eller under snøen. En hytte i et tre er ikke en hemmelig hytte, et telt er ikke en hytte, ikke en ordentlig hytte. hemmelig33 Annas venninne liker å bestemme, det er ikke sånn at hun spør, hun bare gjør det. Helt grei egentlig, når man selv er et skritt foran. Jeg kan alltid bygge en ny hytte, en som bare er min, en som bare er meg, tenker Anna. hemmelig12hemmelig14hemmelig28Som barn hadde jeg mange hytter, slik barn har.
Den viktigste var nok den bak el-skapet ute, der det var en glipe mellom muren og skapet, der kunne jeg stå når den skumle kostebilen kom. Knipe igjen øynene når den nærmet seg og nesten, nesten kostet meg opp.
Eller den nede ved elven, der man kunne gjemme seg, bli usynlig, slik som Anna i fortellingen. Der jeg røkte mentolsigaretter i min ungdom. Helt forbudt og hemmelig.

Annas hytter_collage
Anna Fiskes egne hytter. Foto: Privat

Eller dagshytter, under bordet, bak sofaputene, dynetrekk over stolene og skrivebordet. Under det svære bordet i stua da mor hadde selskap, kikke på skoene, strømpene, høre latteren og stemmene, de høye og lave, lave når det ikke skulle høres, når det var spennende. Høye, så høye at alle sko beveget seg, til og med lakkskoene, de spisse.

En hytte, noe å bygge opp fra ingenting til noe nytt, noe som bare var mitt, et eget sted. Men det blir ikke alltid som man har tenkt, at noe kan være bare ditt. Slik er det for Anna i Hemmelige hytter, man må dele samtidig som man må huske å beholde den andre halvdelen selv.
Behold en del av deg selv samtidig som du gir bort noe, i stedet for at det med gode hensikter blir tatt fra deg.

Knut Gørvell
Jeg er salgs- og markedsdirektør i Cappelen Damm med ansvar for skjønnlitteratur og sakprosa. Jeg brenner for å formidle litteratur til det norske folk.