Kjære Maya. Om inspirasjonen til karakteren Maya i Snarveien


Kanskje jeg må skrive kjære StoreMaya?
Folk pleier å spørre meg: Hvor henter du inspirasjon til skrivinga?

– Overalt.
Men ofte oppdager jeg ikke sammenhengen før etterpå. Jeg ville at jenta i Snarveien skulle ha et indisk navn. Jeg fant mange vakre navn. Nesten som foreldre gjør når de skal få et nytt barn, leita jeg etter det riktige navnet. Jeg måtte finne det navnet som passer til akkurat dette barnet i akkurat denne boka. Det ble Maya fordi det er mykt og sterkt på samme gang – og fordi det både er norsk og indisk.
Det er du som står i den rosa nattkjolen. Ikke alle hadde rukket å kle på seg. De store ungene hadde stått tidlig opp for å se hvordan fugleungen hadde det. De hadde funnet den dagen før. Da satt den nesten urørlig på verandaen og blunka med øynene. Den levde og var nok skada siden den ikke fløy sin vei. Om morgenen var den død. Når du, Maya, leser Snarveien for dine barn, vil du se at selv om dette minnet fra en sommermorgen på Senja for mer enn 30 år siden, har inspirert meg til å skrive om fuglebegravelse, så har den blitt veldig forskjellig. Takk for at jeg fikk låne navnet ditt, Maya.
Bla i Snarveien her: