Hvorfor feirer vi halloween?

Lars Mæhle om halloween og Siri og Max: Gjenferdet på Heimvik godsLars Mæhle om halloween og Siri og Max: Gjenferdet på Heimvik gods
Hvorfor feirer vi egentlig halloween, og hvorfor vil vi så gjerne la oss skremme? Forfatter Lars Mæhle gir oss her noen svar, og forteller også om "Krimteam Siri og Max: Gjenferdet på Heimvik gods", den nyeste boka i den akkurat passe skumle detektivserien for bokslukerne på 9-12 år.

Vet du det norske navnet for Halloween? Ok, enkelt: allehelgensaften. Men vet du egentlig hva som feires den 31. oktober, og hvor tradisjonen oppstod?

Krimteam Siri & Max: Gjenferdet på Heimvik gods
Tredje bok om Krimteam Siri og Max av Lars Mæhle åpner med en klassisk lukket-rom-gåte på et ærverdig gods. En uvurderlig kunstskatt blir stjålet, og den skyldige er nødt til å være en av gjestene i festsalen. Siri og Max tar saken, som blir deres uhyggeligste hittil. Siri er som alltid handlekraftig. Og Max tenker kjapt. Men det spørs om det kan redde dem, når de står overfor noe helt uforklarlig … et gjenferd! Gjenferdet på Heimvik gods passer godt til mørke høstkvelder! Illustrasjoner: Thomas Kirkeberg

Det er i USA at tradisjonen med å feire halloween står aller sterkest i dag. Men det var ikke her den startet. Halloween er opprinnelig en katolsk feiring fra Europa, og særlig fra Storbritannia. Noen forskere mener feiringen også går enda lenger tilbake i tid, til en gælisk, ukristen tradisjon i Irland / Skottland. Men den fikk rotfeste i USA fordi utvandrere fra de britiske øyer tok med seg tradisjonen over Atlanteren på 1600-tallet, og videreutviklet feiringen i nylandet.

Alle helliges kveld

Selve ordet halloween betyr egentlig «alle helliges kveld». Ifølge tradisjonen var natten før allehelgensdagen det eneste tidspunktet hvor skillet mellom de levende og døde ble opphevet. Dermed var det mulig for menneskene å oppnå kontakt med de døde akkurat i dette tidshullet, og særlig da med hellige personer (helgener), derav navnet Allehelgensaften. Så egentlig var halloween en slags minnefest for helgener og martyrer.

Knask eller knep?

Først etter hvert som tradisjonen videreutviklet seg i USA, ble det vanlig å pynte med gjenstander som symboliserer døden, ikke minst uthulede gresskar med nifse ansiktsuttrykk. Det ble også vanlig at barn kledde seg ut i kostymer som også minnet om død og skrekk: spøkelser, beinrangel, hekser, demoner, zombier. Når de roper «Trick or Treat?» («Knask eller knep?» i norsk oversettelse) til de voksne på dørterskelen, spør de egentlig om de voksne vil gi godteri – eller om barna skal gjøre en rampestrek.

Krimteam Siri & Max: Gjenferdet på Heimvik gods
Halloween- spesial av Lars Mæhle: «Krimteam Siri & Max: Gjenferdet på Heimvik gods». Det blir grøss og spenning i den tredje boka om Siri & Max. Og gjenferd! Illustrasjoner: Thomas Kirkeberg

Hva er det som tiltaler barn slik med halloween? Det er noe med den skrekkblandete fryden. Litt nifst. Veldig spennende. Og gøy! (Ikke minst er det morsomt å skremme voksne, naturligvis.) Dessuten ligger det ikke så lite renselse i å strekke terskelen litt for sin egen frykt, og kanskje oppdage at ting ikke er så veldig skummelt likevel, når alt kommer til alt.

Tredje bok om Krimteam Siri & Max: Gjenferdet på Heimvik gods

Denne frykten har også mange barnebokforfattere nappet litt i. Også årets høstutgivelse i serien om Krimteam Siri & Max beveger seg litt inn i skrekksjangeren. Eller den står vel med ett bein i krimsjangeren og ett i grøsseren. Nedslagsfeltet er fortsatt bokslukere i 9–12-årsalderen. (Yngre leser på eget ansvar!) Gjenferdet på Heimvik gods er en vaskeekte, gammeldags britisk krimgrøsser, et lukket(eller åpent?) rom-mysterium, som på toppen av alt foregår på et skummelt gods – med et utall av kriker og kroker, kalde kjellere, hemmelige ganger og mørke loft. Og her, ett eller annet sted, skal ifølge ryktene godsets grunnlegger, Gustav Jardar, gå igjen.

Krimteam Siri & Max: Gjenferdet på Heimvik gods
Siri & Max står ovenfor sin uhyggeligste sak til nå. Illustrasjoner: Thomas Kirkeberg

Så: Under en 60-årsdag blir en merkelig og uvurderlig kunstskatt, «Den mekaniske fløytespiller», stjålet rett foran nesa på jubilant og godseier Alf Jardar. Den skyldige må være en av middagsgjestene! Men hvem av dem? Eller kan faktisk gjenferdet etter Gustav Jardar, kunstskattens opprinnelige eier, stå bak?

SE OGSÅ: Krimteam Siri og Max’ egen nettside med bl.a. gåter, kart og konkurranse hvor du kan vinne signerte bøker.

Bare én ting er sikkert: Det blir mye sitrende gåsehud, listing på mørkeloft og knirking i gulvplanker før Siri og Max nærmer seg løsningen.

Ha en god, grøssende halloween!

BLA I BOKA:

Lars Mæhle

Lars Mæhle (1971–) debuterte med "Keeperen til Tunisia" (2002). Det er òg laga ein film basert på boka, Keeper’n til Liverpool (2010). Mæhle har skrive ei rekkje bøker for barn. Fantasyromanen "Landet under isen" (2009) blei tildelt Kulturdepartementets litteraturpris og UPrisen (Ungdommens Kritikerpris). Boka blei òg nominert til Brageprisen.

Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *