– Hurra for 17. mai og for Henrik Wergeland som innstifta da’n

Henrik Arnold WergelandHenrik Arnold Wergeland
Henrik Arnold Wergeland (1808-1845) regnes som "grunnlegger" av vår 17. maifeiring, men Bjørnstjerne Bjørnson var initiativtaker til det første barnetoget.

Henrik Wergeland bidro på ulikt vis til at 17. mai ikke bare forble en dag for datering og undertegning av Grunnloven. 17. mai 1833 holdt han den første offisielle 17. mai-talen i Norge.

Hurra for 17. mai og for Henrik Wergeland som innstifta da’n! Dette var barnas jubelrop på nasjonaldagen i min oppvekst på -50 og -60-tallet. Vi hadde lært at uten Wergeland – ingen 17. mai. Under jubileet for hans fødsel i 2008 og under grunnlovsjubileet i 2014 fikk vi repetert denne lærdommen.

Henrik Wergeland
Henrik Wergeland, en av våre største dikter.

Hvem var Henrik Wergeland?

Hvem var så denne usedvanlig begavede og spesielle mannen, og store dikteren, som døde så alt for ung? Henrik Wergeland ble født i Christiansand i 1808, vokste opp på Eidsvoll, der hans far var prest og en av eidsvollsmennene, og døde i Christiania i 1845, bare 37 år gammel. Tross sitt korte liv satte han tydelige spor i sin samtid og i ettertiden. Han studerte medisin, var utdannet teolog og ble utnevnt til vår første riksarkivar. Men først og fremst er det sin diktning han huskes for. Og sitt, altruistiske engasjement for menneskerettigheter med blant annet kravet om opphevelse av den såkalte «Jødeparagrafen» og bedring av vanlige menneskers kår, han huskes for. Hans kamp for folkeopplysning og folkebibliotekene var også betydelig.

Holdt den første offisielle 17. mai-tale

I 1833 holdet Wergeland den første offisielle 17. mai-talen i Christiania, etter det såkalte Torgslaget. Noen år tidligere var det innført et forbud mot markering Grunnlovsdagen. Kong Carl Johan forsøkte å kjempe imot og først etter hans død i 1844 da sønnen Oscar I overtok, kunne dagen feires i full frihet.  

«Gid 17de Mai, den Velsignete blant Dage,
bestandig maa skjønnere vende tilbage!»
Henrik Wergeland

Gjorde 17. mai til en festdag

Henrik Wergeland bidro på ulikt vis til at 17. mai ikke bare forble en dag for datering og undertegning av Grunnloven. Av sin far, presten og grunnlovsmannen Nicolai Wergeland, ble han kalt

«.. en ægte, uforbederlig Syttende-mais-Gast».

17. mai 1833 holdt som nevnt Henrik Wergeland sin første, og den første offisielle, 17. mai-tale i Norge, og i 1836 feiret Stortinget sin første 17. mai-fest. Fra da av kan vi si at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag, og at det i første rekke var Henrik Wergeland, som gjennom sine taler og dikt gjorde 17. mai til en festdag for stadig større deler av det norske folk.

Bjørnstjerne Bjørnson initiativtager til det første barnetoget

Etter Kong Carl Johans død i 1844 ble det offisielt tillatt  og etter hvert vanlig med  borgertog og taler. Men det var Bjørnstjerne Bjørnson som tok initiativ det første barnetoget i 1870, 25 år etter Wergelands død. Like fullt bidro Henrik Wergeland til at 17. mai ble, og fortsatt er, barnas dag, blant annet med Smaaguttenes Nationalsang (1841), for mange bedre kjent som Vi er en nasjon vi med. Sangen, med melodi av André Grétry, er en vakker hyllest til norsk natur og til Norges frihet.

Vi ere en Nation vi med,
vi Smaa, en Alen lange:
Vaart Fædreland vi frydes ved;
og Vi Vi ere mange.
Vort Hjerte veed, vort Øje seer,
hvor godt og vakkert Norge er,
vor Tunge kan en Sang blandt fleer
af Norges Æressange.

Meer grønt er Græsset intetsteds,
meer fuldt af Blomster vævet,
end i det Land, hvor jeg tilfreds
hos Far og Mor har levet.
Jeg vil det elske til min Død,
ei bytte det, hvor jeg er fød,
om man et Paradis mig bød,
af Palmer oversvævet.

Hvor er vel Himlen mere blaa?
Hvor springe vel saa glade
de Bække, som i Engen gaa
for Blomsterne at bade?
Selv Vinteren jeg frydes ved,
saa hvid og klar som strøet med
al Stjernehimlens Herlighed
og hvide Liljeblade.

Jeg ikke vil for fremmed Vaar
min norske Vinter bytte,
og fremmed Slot ei nær forslaar
imod min Faders Hytte.
Han siger, han er der saa fri.
Det ei saa nøje fatte Vi;
men noget Godt er vist deri,
som værd er at beskytte.

Gid jeg da snart maa blive stor
– Jeg har saalænge biet –
at tappert jeg kan værne for
min Faders dyre Frihed!
Og skulde Nogen vel med Magt
faa Fædrelandet ødelagt?
Hvert Liv, min Fader jo har sagt,
er til dets Frelse viet.

Det leve da som Gran og Fyr,
de stærke, eviggrønne!
som Stjernerne bag sine Sky’r
er altid lige skjønne!
Kom Vaar og Høst, som altid før,
med Blomster for min Moders Dør,
med gyldent Korn paa Faders Stør,
som vil du dem belønne!

Årlig kransenedleggelser som hyllest til Henrik Wergeland på 17. mai

Fortsatt hylles Henrik Wergeland på 17. mai, blant annet ved kransenedleggelse på ulike minnesmerker. I Studenterlunden i Oslo står en statue av ham, utført av Brynjulf Bergslien. Denne ble avduket 17. mai 1881 med tale av Bjørnstjerne Bjørnson. I Wergelands fødeby, Christiansand/Kristiansand, står en statue utført av Gustav Vigeland, som ble avduket 1908. På Vår Frelsers gravlund i Oslo står en byste på Wergelands grav, utført av Hans Hansen i forbindelse med dikterens død i 1845. Og i 1962 ble Ottar Espelands Wergeland-monument avduket på Eidsvoll.

Minneplate

Minneplaten på Henrik Wergelands grav på Vår Frelsers Gravlund, med innskriften: «den utrættelige kæmper for meneskets og borgerens frihet og ret.»

 

Anne Østgaard
Anne Østgaard har vært informasjonsmedarbeider i Cappelen/Cappelen Damm siden 1985. I 2013 tiltrådte hun en nyopprettet stilling som nettjournalist i forlagets digitale fellesavdeling, der hun er innholdsleverandør til forlagets ulike nettsteder og digitale kanaler, som bloggen forlagsliv.no, cappelendamm.no og bedriftens intranett. Hun er også engasjert på arrangementssiden, som programskaper og medansvarlig for Lunsjpausen, forlagets ukentlige, formiddagsarrangement, og som leder av Cappelen Damms Kunstforening Veggpryd.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *