En annerledes skapelsesfortelling

Bildebok om evolusjon for små og store

Kaia Dahle NyhusKaia Dahle Nyhus
Kaia Dahle Nyhus er, tross sin unge alder, en etablert, prisbelønnet og kritikerrost illustratør og forfatter. Nå er hun ute med "Verden sa ja!", en original og personlig skapelsesberetning for barn. Foto: Line Fresti

Bildeboka ”Verden sa ja!” handler om hvordan verden ble til og hvordan vi ble til - helt fra Big Bang og langt inn i framtida.

 En skapelsesfortelling

Hvordan ble verden til? Og hvordan ble vi til; menneskene, samfunnet, jorda, planetene? Med denne boka har jeg ønsket å fortelle min versjon av skapelseshistorien med holdepunkter i virkeligheten, en utviklingshistorie som på en måte er realistisk og på en annen måte mytologi.

Fascinert av mytologier

Bildeboka har et barneperspektiv med en forenkling og en besjeling av utviklingsprosessen, hvor evolusjonen er villet, hvor skillet mellom dyr og mennesker er flytende. Jeg har alltid vært fascinert av mytologier. De har en slik ladning og et slikt dyp, og jeg opplever at mytologiene passer veldig godt inn i barneperspektivet. På småbarnsstadiet er det ofte slik at barn besjeler ting rundt seg og lager sin egen vitenskap, sin egen forståelse av verden, sine fantasifulle systemer. Da jeg var liten leste moren min mange ulike skapelseshistorier for oss. De hadde en virkelighet som jeg ikke forsto, men som føltes så viktig. Historiene forklarte verden på en kraftfull og eventyrlig måte!

Noen av oss
«…noen av oss ble store, og andre små (…) De som ikke var flinke, var uheldige, for de døde…» Illustrasjon fra «Verden sa ja!»

Da jeg var liten leste moren min mange ulike skapelseshistorier for oss. De hadde en virkelighet som jeg ikke forsto, men som føltes så viktig.

Å rope på verden

Ideen til denne bildeboka kom på et skrivekurs, et kurs om å skrive barnedikt, hvor jeg skrev mange tekster, og det er slik jeg liker å gjøre det, å skrive masse, masse og så velge ut etterpå. En av oppgavene var hvordan barn tenker, og jeg fikk ”egosentrisitet” som utgangspunkt, at barn ser på seg selv som årsak til alt, som sentrum for begivenhetene. Her fant jeg et råmateriale som var en skapelseshistorie, hvor det er en unge som roper på verden, noe som ble en slags mytologi.

Verden sa ja!
«Men verden var ikke ferdig, og ikke vi heller. For en gang bestemte vi oss: – Vi er ikke lenger dyr, sa vi.» Illustrasjon fra «Verden sa ja!»

Verden sa ja! – en kronologiske utviklingshistorie

Seinere da jeg bearbeidet materialet, ville jeg prøve å lage en sammensmeltning mellom mytologi og historie med virkelige holdepunkter. Her fikk jeg også god hjelp av redaktøren min og droppet barnet som ropte på verden. Deretter vred jeg prosjektet mer og mer mot det realistiske og dobbeltsjekka på Wikipedia for å få litt mer oversikt, for eksempel for å sjekke når fuglene kom og hvordan månen ble til. Jeg fant da ting som overraska meg, slik som når isen kom – og vannet. Og så lagde jeg mer og mer en kronologisk utviklingshistorie om universet, jorda som kom, dyra, menneskene, samfunnet.

Verdens sa ja!
«Vi ble venner med kuene og de store oksene. Ulvene kom til oss og vi ble bestevenner. Da kalte vi dem hunder og ga dem mat og navn.» Illustrasjon fra «Verdens sa ja!».

Følte stor frihet

I verden sa Ja! var det annerledes å jobbe med bilder enn i tidligere bildebøker, for det var ingen gjennomgående hovedperson. Jeg var engstelig for at historien kunne bli vanskelig å følge uten en slags guide, men samtidig ga det meg en stor frihet, for jeg kunne jobbe mer uavhengig med hvert oppslag, villere med figurene, og det var moro å kunne lage mange rare vesener.

Verden sa ja!
«Nå er vi endelig ferdige, sa vi. Men vi var ikke ferdige…» Illustrasjon fra «Verden sa ja!».

Med mørk og fargesterk palett

Jeg tegner digitalt, på en Cintiq, og jeg jobber med enkle flater og farger kombinert med mønster. Det er en ganske mørk palett – og fargesterk. Mytologier er noe som hører til kvelden, det med fortellinger rundt bålet og drømmer, og jeg ønsket muligheten for å lage skapninger hvor jeg tar utgangspunkt i ekte dyr og drakter, men hvor jeg vrir det mot et mer symbolsk, ikonisk formspråk. Jeg så på bilder av dinosaurer og planter og jeg så på hulemalerier.

Med et «vi» som fortellerstemme

Selv om jeg ikke hadde en hovedperson, hadde jeg et ”vi” som forteller i boka, og på en måte er det vi, menneskene, som leser boka, som kan trekkes tilbake til fortida, forfedrene våre, der vi kom fra. For en gang var vi alle dyr. Og en gang var vi alle fisk. Og en gang var vi alle bitte bitte bittesmå encellede greier.

Verden sa ja!
«- Nå er vi vel ferdige? sa vi, men vi var ikke ferdige. For vi blir aldri helt ferdige…» Illustrasjon fra «Verden sa ja!»

…en gang var vi alle bitte bitte bittesmå encellede greier…

Kaia Dahle Nyhus

Kaia Dahle Nyhus (f. 1990) er illustratør og forfatter. Hun debuterte i 2014 med "Vil du høre en hemmelighet?", som hun mottok NBUs Debutantpris for. Hun har senere utgitt fbildebøkene: "Pappaer over alt" (2015), "Hun som kalles søster " (2016), "En dag drar mamma" (2017) og Verden sa ja! (2018). Hun har også samarbeidet med sin mor, Gro Dahle, om flere kritikerroste bildebøker, som "Håpe, sa gåsa" (2011), som hun fikk Kulturdepartementets illustrasjonspris for. Og "Sesam Sesam" (2017), en modig bok om barn og pornografi.

Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *