Lang vei til lite tekst

«Bare se …»: Widar Aspeli om en billedboks tilblivelse

Hvordan jobber en barnebokforfatter? Widar Aspeli skriver om den lange prosessen fram til de få ordene i billedboka "En to og et tre".

En letebok

Det er ikke så mange ordene i billedboka «En, to og et tre». Allikevel en fortelling. Kanskje flere til og med – om du leter godt. Det heter seg man må lese mellom linjene, men der står det jo ingenting. Men ordene kan åpne rom i den som leser, og hos den det leses for. For kanskje er dette blitt en letebok også?

Jeg ser på den hvite permen i hylla. Den er full av utskrifter. Selv om jeg skriver på tastatur og ordene dukker opp på skjermen jobber jeg best på papir. Og i denne permen er de første utkastene, ordene som fanget ideen og utskrift av de ulike utkastene. Alle med færre og færre ord.

Foto: Arnfinn Johnsen

«Bare se…»

Tittelen kom tidlig. Jeg likte bruddet i tellinga, men visste ikke hvor jeg ville med dette. Alfabetet kanskje? Jeg startet en lang prosess med å samle dyr på A, B, C … helt til Å. Det fungerte ikke. Jeg var innom bunden form og flere mønster med enderim. Det fungerte heller ikke. Teksten ble bundet på hender og føtter, og ga ikke noe rom for leseren.

Vi skulle jo et sted, selv om jeg ennå ikke var klar over hvor.

Så kom «Bare se …» – ideen om at hvert oppslag skulle ende ut i disse to ordene. Få den som leser til å bli nysgjerrig på hva som venter på neste side. Hvor vi skulle. Det fungerte, men igjen var tekstutkastet blytungt. Men ideen var der.

Jeg sendte den fra meg, og fikk napp fra forlaget. Så startet arbeidet. Vekk med det som ikke ga mening eller trakk leseren i flere retninger. Vi skulle jo et sted, selv om jeg ennå ikke var klar over hvor. Etter noen runder med kniv, saks og høvel hadde teksten en grunnform. Nora fikk teksten for å se om det ville inspirere hennes strek. Og det gjorde det.

Les også: Vera Micaelsen gir barna svar på det de lurer på, men ikke tør å spørre deg om.

Finslipingen

Vi møttes for å få grunnmuren på plass. Det var flere runder med skisser til Ane og Brage fant sin form. Så kunne de begynne å klatre. Og jeg fortsatte å kutte tekst. En setning her, to ord der. Det skulle fungere rytmisk også. Ord måtte byttes ut, kobles på en annen måte. Alle forsøkene er i den hvite permene. Til det stod igjen de få ordene som festet seg til hvert oppslag. Og «Bare se …» hang fortsatt med, som en premiss for hvert oppslag, eller heller: For det neste oppslaget, det som venter når du blar om.

Hva er egentlig virkeligheten? Det som er festet som ord, strek og farge til et papir, eller det som vokser fram hos den som leser, den som hører og ser?

Nora tegnet. Som hun tegnet! Og gjennom strekene og fargene vokste det fram noe jeg aldri hadde sett for meg. Noe som var så mye mer enn teksten. Det kjentes som om ordene var springbrett inn i bildene, og illustrasjonene en trampoline tilbake til teksten. Noen flater fylt helt med strek og farge. Andre med lekne illustrasjoner som overøste ordene med flere lag innhold. Det var tid for å ta vekk flere ord. Bytte noen ut. Justere rekkefølgen. Plassere ordene.

«En to og et tre» fortelles med lekne rim og en fantasilek om å bygge og bo i et tre. Det handler om hva man kan, og hva barna er opptatt av å lære – klatre, jobbe med verktøy, synge og lese og skrive.

En åpen bok

Så kom innspillet om hva dyrene egentlig er, i virkeligheten. Men så; Hva er egentlig virkeligheten? Det som er festet som ord, strek og farge til et papir, eller det som vokser fram hos den som leser, den som hører og ser? Det er rett og slett fantastisk å ikke vite hva andre finner.

Jeg skal sette vekk den hvite permen. Trenger den ikke lenger. Boka er her nå. Men det nesten umulig å fatte at veien har vært så lang, at jeg brukte så mange ord for å lande denne lille teksten. Men sånn var det, denne gangen. Ingen trenger å kjenne blindveiene og omveien, for ordene vi endte med er de som skal være der. De lever sammen med illustrasjonene. Om du vil vite mer er det bare å åpne «En, to og et tre» og «Bare se …».

Widar Aspeli

«En to og et tre» kan kjøpes her.