En lang prosess

For en tid tilbake fikk jeg et ungdomsbokmanus av redaktør-Pia. Jeg skulle lage omslaget og ble gledelig overrasket da jeg satte i gang lesningen. Riktignok er jeg litt eldre enn målgruppen, men jeg må ærlig inrømme at jeg koste meg. Spennende, litt romantisk og med en dæsj mystikk, og handling som forgår i Paris … trenger jeg si mer?

Så var spørsmålet, hva skulle vektlegges? Romantikken? Sverdkampene? At den ene hovedpersonen var … uhm … ikke helt vanlig? Paris? Hvordan skissene blir seende ut blir jo også til en viss grad styrt av hvilke bilder man klarer finne. Det skal mye til at det dukker opp et bilde med akkurat de elementene man trenger.

Første runde med skisser ble av den mer romantiske sorten:

De var greie nok, men både redaktør-Pia og jeg var enige om at de ikke helt fikk frem det mystiske og litt småskumle ved boka.

Ny runde. Denne gangen forsøkte jeg å få med noen referanser som kunne signalisere at det ikke bare var snakk om en romantisk historie fra Paris.

Men dette ble litt for mye Film Noir, og litt for lite spennende ungdomsbok. Det skal ikke være lett. Fordi jeg elsker Paris og fryktelig gjerne ville ha med noen pene bilder av byen, tenkte jeg at muligens var der problemet mitt lå, så jeg bestemte meg for å være nådeløs mot meg selv og fokusere på sverdkamp og action. Her skulle ingenting være uprøvd!

Ooops. Dette ble plutselig en samuraibok. Og det var i hvertfall ikke riktig! På dette punktet begynte jeg å bli lettere motløs. Boka var jo fremdeles like fin, men jeg klarte ikke tenke nytt. Så, noen uker senere dukket Pia opp med et bokmerke med et fransk omslag på en annen bok opp på kontoret mitt. «Hva med noe sånn, men så klart helt annerledes?», tror jeg hun sa. Og selv om det kanskje høres en anelse vagt ut skjønte jeg akkurat hva hun mente. Og i løpet av kvelden falt noen brikker på plass. Da jeg satte meg ned med omslaget i dag gikk det overraskende lett å finne både bilder og idé.

Stemningen var riktig. Hovedpersonen var med, uten at man ser for mye av henne. Paris var med, og det litt gotiske, mystiske var ivaretatt. O lykke! Pia var enig, og jeg kunne kjøpe bilder og gjøre de siste justeringene som måtte til. Nå krysser vi fingrene og håper at så mange som mulig skal oppdage denne kjempefine boka! – Har du et barn (her kan man kanskje like greit å være ærlig å si datter), som har slukt det som er av vampyrlitteratur, så er dette høstens beste overraskelse for dem!

– Og jeg er slett ikke flau over å si at jeg håper det kommer en oppfølger …

Elisabeth Vold Bjone
«My brain is nothing but a machine for turning coffee into special effects.» "So Yesterday" av Scott Westerfield
18 kommentarer
  1. Oi – vakkert!

    Og kjempekult å se de første skissene, samt lese prosessen bak. Så fin at dere burde lage plakater og gi sammen med boka?

    28. juni 2011 kl 17:06
    • Så hyggelig å høre! Plakat hadde vært stas 😉 He-He.

      28. juni 2011 kl 21:09
  2. Maria Øvrebø:

    Nydelig resultat! Bra jobba!

    28. juni 2011 kl 17:14
  3. Resultatet ble utrolig flott!! Gøy å få innblikk i hvordan ideen utvikler seg og ulike muligheter kommer opp til diskusjon.

    28. juni 2011 kl 20:49
    • Morsomt å høre at omslaget faller i smak 🙂 Noen ganger virker det som man aldri skal komme i mål, men det ordner seg jo som regel!

      28. juni 2011 kl 21:12
  4. Ingunn Lindborg:

    Jeg gleder meg allerede til å gi denne bort.

    28. juni 2011 kl 21:37
    • Jeg også. Har en 13-åring hjemme som burde glede seg!

      29. juni 2011 kl 07:13
  5. Takk for innblikk i hvordan du jobber! Vi som selger bøkene dere lager vet mye om hvor ufattelig mye omslaget kan ha å si for hvordan en bok blir motatt i butikk.
    (Og så er det jo bestandig gøy når jeg kjenner at jeg er ravende uenig i avgjørelsen om omslag, å faktisk ha sett alternativene tidligere i prosessen og tenke Å NEI! Hvorfor endte de opp med DEN varianten? Men det er nå bare meg. 🙂

    28. juni 2011 kl 22:46
    • Ja, sånn er det jo. Det er ikke alltid jeg er enig heller, men sånn må det jo være. Og det er utrolig mange ting som avgjør hvorfor et omslag blir akkurat slik det blir. 🙂

      29. juni 2011 kl 07:11
      • Ja, ikke sant. Det hender jeg får presentert forskjellige forslag til hvordan et omslag kan eller skal se ut, og det er alltid interessant å høre begrunnelsen om hvorfor omslaget ble som det ble.

        29. juni 2011 kl 09:30
  6. Nydelig cover! Også er det så morsomt å få følge med på hvordan bøkene man kjøper blir slik man ser dem i hyllene. Har sett det amerikanske coveret og skal jeg være ærlig så likte jeg ditt best!

    29. juni 2011 kl 21:09
  7. Jeg synes egentlig alle coverene var tøffe, men den siste var bare prikken over i’en.

    Jeg er veldig glad i vampyrbøker/jentebøker, så denne boken må jeg absolutt skaffe meg!

    1. juli 2011 kl 18:34
  8. Man sier man ikke skal dømme en bok etter coveret, men her er det et virkelig lekkert cover!
    Gøy å se hvor mye jobb som faktisk legges i et bok, ikke bare av forfatter:) Skulle gjerne likt å sett hele prosessen, fra innsendt manuskript til det ferdige resultatet i hylla hos bokhandleren.

    2. juli 2011 kl 13:46
  9. Hvordan har jeg gått glipp av denne posten? Tusen takk for at du tipset om dette innlegget på bloggen min(Escape In A Book), Elisabeth.

    Det var utrolig morsomt å få et innblikk i prosessen. Flere av omslagene var fine, men det endelige omslaget hadde noe helt spesielt ved seg. Jeg liker godt at vi ser hovedpersonen men at ansiktet er skjult, det overlater mer til leserens fantasi. Viser man et ansikt på omslag bestemmer man på en måte noe for leseren føler jeg.

    19. september 2011 kl 10:56
    • Ja, jeg er ikke så glad i å vise ansiktet til hovedpersonen. Det er så dumt hvis det ikke stemmer med det bildet man har i hodet som leser. 🙂

      18. oktober 2011 kl 11:03
  10. […] fjor skrev jeg litt om den lange prosessen bak omslaget til Amy Plums bok «Våk over meg». Nå er bok nummer to like rundt […]

    18. mai 2012 kl 11:35

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *