Hva i all verden skal jeg mene om norsk?

Som ordbokredaktør kommer jeg veldig tett på de små detaljene i det norske skriftspråket. Jeg sitter blant annet og taster inn endelser i basen til Norsk ordbok – bokmål. Alle valgfrie former skal inn, og det er kolossalt mange. Man skulle tro at en som jobber med språk på denne måten, en gang for alle hadde gjort seg opp en mening om hvorvidt hun skulle skrive boka eller boken, sen eller sein, frem eller fram. Men jeg er en håpløs vingler.

Grunnen til vinglingen er nok at jeg er født og oppvokst i Bærum med foreldre fra Sørlandet som hadde lagt av seg dialekten en gang i mellomkrigstiden, men som likevel overførte en feilplassert skarre-r til min bror og meg – noe som gjorde jåle-inntrykket enda verre. Vi snakket et finslepent riksmål. Jente var ikke noe aktuelt ord hjemme hos oss. Det het pike.

Men det andre vi fikk med oss hjemmefra, var at det norske vi er stolte av, i hovedsak var knyttet til et helt annet språk enn det vi snakket. Det anti-autoritære, vekten på selvberging, respekten for folkekulturen, kjærligheten til naturen. Innerst i sjelen er jeg en stri og selvhjulpen avholdskvinne fra vestlandet som skriver nynorsk.

Gitt en splittet personlighet, skulle man tro at det var en fordel med stor valgfrihet i skriftspråket, men jeg er ikke så sikker på det heller. Kanskje er en snever og stødig norm bedre for meg, selv om den måtte innebære at mange av de formene jeg har i mitt eget, konservative talemål, falt bort? Trenger vi for eksempel 12 varianter for å uttrykke at noen tjener lite? Lavlønt, lavlønna, lavlønnet, låglønt, låglønna, låglønnet, lavtlønt, lavtlønna, lavtlønnet, lågtlønt, lågtlønna og lågtlønnet er alle ’lovlige’ i bokmål i dag – og det er ikke enklere for de høytlønnede!

Dagens motto fra en splittet redaktør er derfor:

Nei til valgfrihet, ja til formynderstaten!

… så får vi se hva det blir i morgen.

Inger-Ma Gabrielsen
Redaktør for Cappelen Damms ordbøker. Jeg synes språknormering er et interessant tema, men savner likesinnede! Ellers gleder jeg meg over rare enkeltord og pussige eksempler. Leser sammenhengende tekster på fritiden.
1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *