Gjesteblogg: forfatter og illustratør Jill Moursund

«Min venn reven og jeg» handler om Hanna som skal i barnehagen. Akkurat den dagen vi treffer henne, har mamma fryktelig dårlig tid. Før Hanna er ferdig påkledd, løper mamma ut døra, ned trappa og rett inn i bussen som venter utenfor. Bussen har det minst like travelt som mamma, og før Hanna rekker å komme seg inn, raser bussen av sted gjennom byen. Bussen og mamma er borte.

Hanna står igjen ute på asfalten. Heldigvis kommer hennes gode venn reven fram. Den vet hva som må gjøres: «Vi skal gå til barnehagen, så klart!»

Da jeg lagde Hanna-karakteren for noen år siden, het hun Alice, og historien hennes var opprinnelig tenkt å være langt mer surrealistisk: Mamma hadde hareører og forsvant ned trappen som en Eventyrland-hare, mens Alice falt etter og plutselig befant seg i byen alene. Som en byens Rødhette skulle hun ta seg hjemmefra og til barnehagen.

Etter å ha laget Gjemmestreker (2009) og Lillebrors gaver (2010), følte jeg imidlertid et behov for å forlate intertekstualiteten for en stund. Da jeg i fjor høst tok frem historien igjen, ble Alice til Hanna og historien ble langt mer dempet enn jeg i det aller første synopsiset så for meg.

Også i illustrasjonenen ønsket jeg å roe ned tempoet. Der de to foregående bøkene har flere småhistorier gående parallelt med hovedhistorien (slik at man like gjerne kan lese bildene baklengs som forlengs), ønsket jeg denne gangen å la historien vandre av sted i den rekkefølgen vi oftest blar i en bok. Der Gjemmestreker og Lillebrors gaver er illustrasjonsdrevne bøker (altså at jeg har valgt å la illustrasjonene være overordnet teksten, slik at det hovedsaklig er illustrasjonene som må leses for å avkode innholdet), har jeg denne gangen valgt å sidestille tekst og illustrasjoner.

Illustrasjonene er laget i en blandingsteknikk, det er for det meste tegning, både manuell og digital, litt foto og ellers klipp og lim. Akvarellflater jeg brukte i illustrasjonene til Kake, KAKE! (Gyldendal 2006) og Ulvedager (tekst av Tone Gledisch Stabell, Cappelen, 2007) er hentet frem igjen, og sammen med utsnitt fra gamle ukeblader, er dette det maleskrinet alle flater er hentet fra.

Og på fredag fikk jeg boka i hånda. Skrekkblandet fryd, det er både hjelp og hurra. Hvorfor det er hjelp er det forhåpentligvis bare jeg som har laget boka som ser. Det er alltid et utall av valgmuligheter i både bilder, tekst og formgivning. Når boka ligger der i hånda, da er det for sent å forandre. Samtidig er det selvfølgelig gøy å se resultatet av flere måneders arbeid, det er da man kan tillate seg et lite hurra. Er man riktig heldig, vil kanskje andre også synes boka er bittelitt hurra. Jeg håper det.

Jill Moursund

Jill Moursund (f. 1971) er illustratør og har hovedfag innen visuell kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo. Siden 2000 har hun arbeidet med illustrasjoner til bl.a tidsskrifter og bøker. Hun er høsten 2011 aktuell med sin fjerde bildebok «Min venn reven og jeg».

Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *