Tretten til bords: Litterære skikkelser som legger en demper på nyttårsfesten

Flere enn meg har nok gjort seg noen tanker om hvem de ville ha invitert på middag (eller til en øde øy) dersom de kunne ha valgt fritt fra øverste hylle blant nålevende og avdøde personer. Hva hvis du i stedet (rent hypotetisk selvsagt) kunne ha holdt en nyttårsmiddag med skikkelser fra litteraturens verden, hvem ville du da ha invitert? Ville du gått for skikkelser du liker og/eller kan identifisere deg med, eller ville du nærmest ha laget din egen versjon av Big Brother og satset på intriger og annen faenskap?

Jeg tror jeg ville ha gått for de 12 nedenfor. Stemningen ved middagsbordet hadde muligens blitt noe trykket (for, la oss kalle en spade for en spade, fremtidsutsiktene deres er ikke helt gode), men i det minste vet du at de (og helt sikkert også deg som vert) virkelig trenger å bli ønsket et riktig, godt nytt år.

NB! Har du ikke lest eller husker ikke helt hva som skjer i bøkene nedenfor, så er det kanskje best å stoppe her. Her er det nemlig spoilere.

Mercutio (Romeo og Julie av William Shakespeare)

Slår til stadighet kniven i glassene og ber om å få holde årets nyttårstale. Noen få vittigheter til tross, han burde nok passe språkbruken sin. Og kom til poenget da, mann. Noen burde fortelle ham at det ikke er lengden det kommer an på, men da hadde han sikkert bare hisset seg enda mer opp.

Frøken Havisham (Store forventninger av Charles Dickens)

Ja, det var leit at brudgommen sviktet henne ved alteret i siste øyeblikk, men hun trenger da ikke å være så kjølig og uforskammet mot de andre gjestene av den grunn. Får nok be henne ta seg en tur bort til peisen. Kanskje det får henne til å tine opp litt.

Hamlet (Hamlet av William Shakespeare)

Ved inngangen til et nytt år er det selvsagt lov til å filosofere rundt eksistensielle spørsmål, men alt med måte, Hamlet. Og slutt å be villstyringen ved siden av om å prøvesmake på vinen hver gang. Hun har allerede fått i seg mer enn nok som det er.

Agatha Runcible (Vile Bodies av Evelyn Waugh)

Er den første både på og under bordene. Er hun bare litt eksentrisk, eller har det blitt litt for mange cocktaildrinker med absint og appelsinjuice i løpet av kvelden?

Dorian Gray (Bildet av Dorian Gray av Oscar Wilde)

En evigung, oppesen fyr som hadde solgt sjelen sin for et godt ord. Gir de andre gjestene grått hår, i særdeleshet frøken Havisham. Neppe noe sjakktrekk å ta med seg et selvportrett i nyttårsgave til verten.

Madame Bovary (Fru Bovary av Gustave Flaubert)

Tenk, hun er legefrue, altså, noe hun vet å gni inn ovenfor de andre damene i selskapet. Tilsynelatende gnir hun det også inn ovenfor dandyen til høyre og millionæren til venstre, eller er det bare Agatha som er under bordet igjen?

Gatsby (Den store Gatsby av F. Scott Fitzgerald)

Se det ja, endelig en partyløve som kan ta festen til nye høyder. Men badehåndkleet han tok med seg hjemmefra, får han neppe bruk for i kveld. Er ikke så vanlig med svømmebasseng på disse kanter.

Anna Karenina (Anna Karenina av Leo Tolstoj)

Ble litt forsinket til selskapet fordi toget var innstilt. Har vært litt småirritert siden og det gjør det heller ikke noe bedre at fru Bovary tafser på sidemannen hennes i tide og utide.

Ralph Touchett (Portrett av en dame av Henry James)

Virker til tider litt flakkende i blikket og uinteressert i det de andre rundt bordet snakker om. Tiltaler støtt og stadig borddamen til venstre som Isabel. Hun heter da Marguerite, for pokker.

Marguerite Gautier (Kameliadamen av Alexandre Dumas)

Liker seg i godt selskap, noe hun ennå ikke har funnet her. Har fånyttes forsøkt å kurtisere Septimus gjentatte ganger, men velger i stedet å sette inn støtet mot den andre bordkavaleren. For ham kan hun gjerne være Isabel, hvis det er det han foretrekker å kalle henne.

Septimus Warren Smith (Fru Dalloway av Virginia Woolf)

Sitter for det meste og stirrer ut av vinduet og sier regelrett ut at selskapet til fru Dalloway hadde vært mye bedre. Skjønt, det kan bare være noe han innbiller seg.

Esmeralda (Ringeren i Notre Dame av Victor Hugo)

Har nettopp hjemkommet fra et lengre opphold i Paris. Sikkert en spennende opplevelse det, men hvorfor må hun hele tiden gnåle om denne klokkeren med det vansirede ansiktet når det er så mange andre severdigheter der?

Hvilke litterære skikkelser ville du ha invitert til en siste nyttårsfest? Legg gjerne til dine egne litterære gjester i kommentarfeltet nedenfor.
Godt nytt år, folkens!

Lars Hestvedt
Noirfantast med sans for klassisk film og USA. Arbeider med nettutvikling i Cappelen Damm.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *