Og været skiftet og det ble bokhøst og så videre

IMG_5975Bokhøsten er i full gang, og dette er virkelig tiden for overflod av god skjønnlitteratur. I tillegg til utgivelsene på eget forlag, så prøver jeg å holde meg orientert på hva som skjer på de andre forlagene. Det er en ærlig sak at jeg leser mest romaner, noveller, lyrikk. Gode fortellinger. Utfordrende tekster. Underholdende tekster. Prosa. Kort og lang. Og noen forlag utmerker seg etter hvert med å være personlige favoritter på dette feltet – i tillegg til Cappelen Damm, selvsagt!

Jeg følger tett med på hva som skjer hos Flamme forlag – som er et forlag som bor i mitt eget forlag, en slags hybelboere kan man si. De er i aller høyeste grad seg selv, men bittelitt oss. Tiden forlag utmerker seg med å ha mye spennende på gang litterært. Kolon forlag like så. De forlagene er jo mer i familie med et visst annet storforlag, men jeg lar det ikke stoppe meg i noen særlig grad. Jeg liker dem. De er likanes. Oktober er Oktober er Oktober. Også de utgir bøker av forfattere jeg setter veldig stor pris på. Så også i år.

I tillegg lager de papirkataloger. Og holder pressekonferanser. Og jeg har blitt informert og fristet og utfordret allerede. Her er noen av bøkene jeg personlig gleder meg til å lese i høst, med hovedfokus på norske forfattere:

Flamme forlag:
Cred til forlegger Bendik Wold for å innlede pressekonferansen på Tronsmo med politisk innlegg om boklov og hvorfor små og mellomstore forlag vil slite uten faste bokpriser. Det var poengtert og godt, og mange flere burde ha fått det med seg!

jegkommersnartSelma Lønning Aarø. Jeg trenger nesten ikke å si det engang. Folk som kjenner meg vet at jeg er fan, og at jeg kommer til å sluke enhver ny bok som Selma leverer fra seg. I Jeg kommer snart møter vi en kvinne, jeg forestiller meg at hun er på min alder, eller Selmas alder, det er strengt tatt det samme, denne Julie er på VÅR alder. Og hun har aldri hatt orgasme. Noe hun bestemmer seg for å få, for egen hånd, bokstavelig talt. Det er bare ikke så lett å konsentrere seg når den ene etter den andre banker på den låste døren og Julie stadig vekk blir distrahert av å tenke på hvorfor hun ble en som faker? Ny bok fra Selma – jeg forutsetter at det blir en fest å lese!

Nils Christian Moe-Repstad har skrevet Teori om det eneste. Bok I og II. Jeg hørte ham lese på pressekonferansen, en intens affære. Den ene boken beskrives i forlagets katalog som dødelig presis og minimalistisk. Den andre som energisk, muntlig og ekspansiv. Jeg har forventninger. Store.

lisboaOla Innset debuterer med Lisboa. Da jeg hørte ham lese tenkte jeg umiddelbart: Sympatisk. Sett i sammenheng med Heidi Furres Parissyndromet – en bok jeg også likte svært godt – , så er det nesten en liten minitrend med bøker av unge forfattere som tar for seg kjærlighet og reise. Eller kanskje tap av kjærlighet og reise? Hos Flamme, altså. Uansett. En ung mann flytter til Lisboa for å være sammen med sin portugisiske kjæreste. Reiseguideinspirerte kapitler fører oss gjennom romanen som stiller spørsmål som for eksempel: Hvorfor er ikke kjærlighet mer som på film? Godt spørsmål. Kjærlighet burde definitvt være mer som på film.

Tiden forlag:
De håpefulleJeg må innrømme at jeg allerede har fått lov til å smuglese Nicolai Houms roman De håpefulle. Noe jeg har satt veldig stor pris på! Det er svært sjelden jeg opplever å lese denne typen amibisiøse fortellinger/romaner her til lands. Den har en form som jeg forbinder med moderne amerikanske forfattere som Jonathan Franzen, Nicole Krauss og Jeffery Eugenides – og forfatteren legger heller ikke skjul på å være påvirket av disse. Flere paralelle historier, med hovedpersoner som har et felles utgangspunkt, varierende tidsperspektiver, historier i historier. Jeg likte den svært godt! Kanskje det til og med blir mer blogging om den etter hvert. Den utkommer i midten av september.

bryllupogbegravelserJeg har også store forventninger til Jens M. Johanssons roman Bryllup og begravelser, etter å ha hørt min venninne Lillan snakke engasjert om den nesten en hel lunsj. Hun hadde fått med seg et forhåndseks i sommer, og hadde hatt en leseropplevelse av de sjeldne. Klart jeg må lese! «Nær, inntrengende og selvbiografisk roman om de som står oss nærmest, og frykten for å miste alt.» Om familie, historiefortelling, skuffelser, forhåpninger. Om å elske og å bli elsket. Sorg.
Ja, det høres definitivt ut som noe for meg.

Ellen Mari Thelles roman Det bestandige er også en tittel jeg har merket meg. «En utforskende, varm og fortvilet roman om en familie det er så alt for lett å kjenne seg igjen i» Jeg har på følelsen av at det kan være en bok som både kan gi meg noen aha-opplevelser, og at den kan utfordre meg i mitt eget liv. Jeg skal lese.

Kolon forlag:
På pressekonferansen til Kolon var det stor fokus på lyrikk – noe som virkelig gledet meg! Det er alt for lite fokus på lyrikk, sier jeg bare. Gang på gang!

Frode Saugestad kom allerede i vår ut med boken En ung manns bekjennelser om kjærlighet, en bok som ble behørig dekket i pressen, kanskje mest med vinklingen: Skandalesensasjon!, og kanskje hele viraken gjorde meg litt skeptisk? Men da han tok podiet på pressekonferansen, med datteren sin på armen, så må jeg inrømme at han gjorde inntrykk. Jeg likte det han sa om å skrive den kompromissløse litteraturen, og at fortellingen alt for ofte ofres for pynt og staffasje. At det er mer cred å skrive litteratur med pene setninger og ord – «det er noe alle kan lære!» sa han, og det var noe jeg kunne kjenne meg igjen i, på et vis. Nysgjerrigheten min er pirret og jeg må få lest noe av denne mannen. Så absolutt.

sangerforkorPedro, Pedro, Pedro Carmona-Alvarez har skrevet nye dikt, etter at de siste to utgivelsene har vært romaner. Jeg liker Pedro Carmona-Alvarez. Det er til og med gøy å si navnet hans! Og været skiftet og det ble sommer og så videre var en flott opplevelse av en roman. Det vi fikk høre fra diksamlingen Sanger for kor var også en opplevelse. Skulle ønske Pedro ville lese hele høyt! Men jeg får lese den selv. Etter hvert.

Joakim Kjørsvik har skrevet ny roman. I fjor var en lang natt – nydelig tittel! – følger en navnløs hovedperson på vandringer i Oslos underverden. Boken ble omtalt som en odyssé, en skrøne, en god fortelling, eller kanskje flere gode fortellinger. «Joakim er kongen av digresjoner», sa forlagssjef Bjørn Aagenes. Det forfatteren leste for oss på pressekonferansen tyder i det minste på at han er en god forteller.

PS: Det ble nevnt at Kolon vil ha et litterært vorspiel på Fuglen under Oslo Bokfestival i september – garantert verdt å få med seg! Følg med når programmet lanseres.

Oktober forlag:
Lars Ramslie kommer endelig med ny roman, ni år etter Uglybugly kommer han nå med Liten fugl. I følge forfatteren selv første bok i en syklus på fire bøker. Jeg hørte ham lese fra boken på Litteraturhuset i begynnelsen av august og må si at det var håpefullt og godt. Og det er definitivt en bok jeg skal lese i høst.

litenNils-Øivind Haagensen har skrevet roman. Liten. Om Nils Øivind, som hadde en liten søster. En liten søster som døde. Og minnene, eller heller konstruksjonene, fantasiene om hva som kunne ha blitt? Hva er minner, og hva er fantasi. Det er slik jeg forstår det når jeg leser om boken på forlagets hjemmesider. Og jeg tenker at jeg på sedvanlig Haagensensk vis vil gå inn og ut av fortellingen, slik han gjør og har gjort i kortprosa og dikt tidligere. Du har ikke skuffet meg ennå, Nils-Øivind! Ser ikke for meg at du kommer til å gjøre det nå heller. Gleder meg til å lese!

PS: Følg også med på hva Pelikanen forlag holder på med. Utgivelsen av Peter Handkes Det store fallet er i seg selv en begivenhet, men skulle gjerne vist mer om hva som kommer utover høsten… Hva skjer ´a, Stavanger?

Anette Garpestad
Markedssjef nye medier. Mer enn normalt opptatt av bøker og bokbransje. Girl Geek, SoMe-dame og glad i ting med eple på. Hører mer enn gjerne og mye på musikk. Med hodetelefoner. I det åpne landskapet.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *