25 år med Kongen på havet

Slik ser åpningssiden i den nye Kaptein Sabeltann-appen ut.
Terje Formoe
Terje Formoe

25 år er gått siden Terje Formoe skrev forestillingen Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga. For å feire dette lanserer vi nå en splitter ny Kaptein Sabeltann-app; Kaptein Sabeltanns bibliotek. Bøkene om den beryktede sjørøveren har lenge vært blant barnas favoritter. Nå blir flere av fortellingene om hans tokt på De Syv Hav tilgjengelig digitalt, innlest av Terje Formoe og beriket med dramatisk musikk og et spennende lydbilde.

Vi tok oss en prat med forfatter Terje Formoe for å høre hvordan det har vært å få arbeide med den kjente og kjære sjørøverkapteinen i et kvart århundre:

– Aller først: Gratulerer med 25 års-jubileet! Hvordan startet det hele?

– Jeg hadde tenkt i flere år at jeg en dag skulle begynne å skrive på mitt eget prosjekt. Scenen i Kjuttaviga var omgitt av vann. Da jeg startet på prosjektet mitt høsten 1989, ble det viktig for meg å ta i bruk vannelementet.  Jeg ville lage noe som var eventyrlig og spennende. Veien til sjørøvere ble kort. Det aller første jeg gjorde var å lage en tegning av hovedkarakterene jeg skulle skrive om. Det var min måte å visualisere de første fantasiene. Mens jeg holdt på med tegningen, datt navnet «Sabeltann» ned i hodet mitt. Resten av tittelen på det første, lille naive stykket ga seg selv: «Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga!».

– Hva vil du si er de kjæreste minnene du sitter igjen med fra arbeidet med Kaptein Sabeltann opp gjennom disse 25 årene?

– Det er så mange opplevelser, jeg har en hel bok i hodet. Men det aller viktigste for en opphavsmann som meg er nok møtet med små og store som sitter i benket i amfiet midt på natten, ca 2 500 pr. forestilling. De kommer fra hele landet, noen har reist langt for å møte Kongen på Havet. Man kan føle forventningsbruset i det Den Sorte Dame kommer seilende langt der ute. I 25 år på rad har vi vært Norges mest sette sommerforestilling. Totalt har vi solgt 1,3 mill. teaterbilletter siden starten. Og Kaptein Sabeltann anno 2014 er for alle generasjoner, også store barn, unge voksne, foreldre og besteforeldre. I sommer skal vi feire vår 25. sesong, blant annet med vår største oppsetning noensinne. Og med scener som skal gi hele familien «hakaslepp» …

– Med Kaptein Sabeltanns bibliotek blir Kaptein Sabeltann nå tilgjengelig på nettbrett. Hvordan har det vært å overføre bøkene til et digitalt univers?

– Det føles først og fremst veldig naturlig og «tidsriktig». Det «nye» mediet gjør oss dessuten i stand til å fortelle historiene på nye måter. Det har vært morsomt å lese inn historiene og vite at Egil Nyhus flotte illustrasjoner levendegjør det som skjer med humor og fantasirikdom. Lydeffektene og «dramamusikken» til Alf Emil Eik krydrer det hele på ypperlig vis. Videre er jeg så glad for at det er blitt plass til noen av sangene mine på disse appene. De har en viktig plass i Kaptein Sabeltanns univers. For barna blir dette dermed en ganske så mangfoldig opplevelse.  Jeg er veldig stolt av produktet.

Slik ser åpningssiden i den nye Kaptein Sabeltann-appen ut.
Slik ser åpningssiden i den nye Kaptein Sabeltann-appen ut.

– Vi gleder oss til at Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama får kinopremiere 26. september. Hva har vært morsomst med at Kaptein Sabeltann nå inntar kinolerretet?

Jeg har hatt 2 store mål for Kaptein Sabeltann. Det første var å gjøre ham til en norsk barneklassiker, det andre å bringe ham ut i verden, ut på alle De Syv Hav. Jeg har en god magefølelse i forbindelse med lanseringen av den første kinofilmen. En slags følelse av at «det er nå det skjer». Jeg har en drøm om at filmen skal selges til hundre land. Det gjenstår å se, men det har vært en flott reise til nå. Og 26. september skal alle – små og store – få være med ut på havet – ut der Kaptein Sabeltann lever sitt «virkelige» liv: Seilskuter på åpent hav, spenning og latter og hardbarkede skurker. De skal få bli med på toktet til eventyrriket Lama Rama. Jeg gleder meg også!

– Merker du noen forskjell i barnas mottakelse av Sabeltann nå kontra hvordan det var på 90-tallet? Har du for eksempel jobbet bevisst med et annet barnepublikum i tankene de senere årene enn hva du gjorde med de tidligste historiene?

– På 25 år har det skjedd mye. Det er et beklagelig faktum i vårt moderne samfunn at barndommen blir kortere og kortere. Barnas lek endres dessuten, oppmerksomheten blir tidlig rettet mot digitale medier. Mens de barna som satt på tribunen i 1990 kunne bli skremt av et enslig kanonskudd ute i bukta, fascineres barn i dag i større grad av sterke, teatrale effekter. Vi har gått en lang vei fra den første, lille forestillingen med 6 skuespillere og 2 scenearbeidere. I år vil det være 44 skuespillere og scenearbeidere som gjennomfører hver forestilling. Oppsetningene er gjennomprofesjonalisert. Storslåtte effekter morer både små og store. I større grad enn tidligere lar generasjonene seg underholde av det samme. Akkurat det å samle alle generasjoner har alltid vært et mål for meg, en kjepphest. Jeg føler vi er der nå.