Min sommerlektyre: Kristian Klausen anbefaler

Kristian Klausen
Forfatter Kristian Klausen har boktips som vil imponere. Foto: Finn Michelsen

Jeg vil anbefale to selvbiografier som vil imponere dine venner på stranda i sommer, og som vil gjøre at du tidvis glemmer å bade, eller å se på damene/mennene.

carl-gustav-jung1
Carl Gustav Jung

Carl Gustav Jung, den moderne psykoanalysens store skikkelse ved siden av Freud, ga i 1961 ut sine memoarer, simpelthen kalt Mitt liv (i norsk Fakkelpocket fra 1966). I noen nyere utgaver har samme bok tittelen Minner, drømmer, tanker. Han åpner selvbiografien slik: «Mitt liv er historien om hvordan det underbevisste realiserer seg selv. Alt som ligger i underbevisstheten streber etter å gi seg til kjenne». Og et annet kapittel åpner med setningsleddet: «Min åndelige utviklings eventyr…», som om han sier at å fordype seg i sjelelig forskning, psykologi, og eget drømmemateriale, er en oppdagelsesreise uten like. Og ikke uten risiko. Jung innrømmer at han befant seg i psykosens grenseland da han en periode avsondret seg fra verden, for å gå nedskrivende i dialog med de symboler og skikkelser som steg opp fra drømmene. Han tegnet mandalaer og håndskrev disse erfaringene ned på store ark. I selvbiografien forteller Jung blant annet om hvorfor han brøt med Sigmund Freud (dennes ensidige fokus på seksuelle nevroser ble for snever for Jung), og hvordan han gjennom mange års psykoanalyse av klienter/pasienter, utviklet sine egne teorier. Jeg blir alltid så grundig inspirert av Jung. Å gå så dypt og kreativt inn i psyken og åndens verden, minner meg om hvor stort og rikt livet er, og hvor spennende det kan være å skrive, tegne, male, klippe, lime, og skrive kalligrafi. Jungs egne mandalaer og kalligrafiske «drømme-rapporter» er for øvrig nylig utgitt i The Red Book (Liber Novus).

the red book Samtidig med at jeg skrev min kommende roman, Veien til Mekka, leste jeg Salman Rushdies selvbiografi, utgitt i 2012. Den har tittelen Joseph Anton, som var dekknavnet Rushdie levde under i ti år. Etter å ha skrevet den burleske romanen Sataniske vers, ble han dømt til døden av Irans leder Ayatollah Khomeini; mullaen oppfordret alle rettroende muslimer til å prøve å drepe ham. Sataniske vers var en fornærmelse mot islam, het det, siden den våget å lage fiksjon av – og stille spørsmål ved – vedtatte fortolkninger av Koranen. Rushdie fikk politibeskyttelse og ble flyttet mellom hemmelige adresser, og da han skulle velge dekknavn, ønsket han å kombinere navnene til favorittforfatterne sine. Han vurderte først Vladimir Joyce. Deretter: Marcel Beckett. Til slutt landet han på Joseph Anton, etter Joseph Conrad og Anton Tsjekhov.

Salman Rushdies selvbiografi er først og fremst en fortelling om mot, og om hva kostnaden kan være for å tørre å lage den kunst ens indre dikterer. Uavhengig av om de fornærmede kalles athenere, puritanere, kommunister, sørstatsamerikanere eller muslimer, er historien preget av personer som har turt å opponere mot makten, mot vedtatte dogmer og rammer. Mange av dem har gått i døden – som frontsoldater for det vi i dag kanskje tar for gitt: Demokratiet. Både Sokrates, Jesus og Galileo Galilei ble beskyldt for blasfemi, men filosofiens, kristendommens og vitenskapens historie skylder dem alle en stor takk. Josepg Anton Joseph Anton oppleves som en av de viktigste bøkene jeg har lest, og den kan også betraktes i lys av den pågående bevæpningen av politiet i Norge: Rushdie selv jobbet hardt for å slippe å bli beskyttet av livvakter. Han skrev artikler og møtte islamske ledere for å skape et klima der vi må tørre å gå ubevæpnet, tørre å ha en åpen diskurs om politikk, religion og kunst, tørre å stå sammen om demokratiske verdier, eller som Jens Stoltenberg sa: «Mer åpenhet, mer demokrati.» I dag lever Rushdie uten politibeskyttelse i New York.

PS fra forlaget: Kristian Klausen er født i Drammen i 1971. Han debuterte i 2008 med novellesamlingen Måltidet i Emmaus. Året etter gav han ut den kritikerroste romanen Globus. I 2011 kom romanene Akilles og i 2013 nok en roman, Mitt liv var et hett bibliotek. Nå er han klar med Veien til Mekka, en roman der fortelleren fascineres av det uforløste kunstneriske aspektet i Islam. Han har lyst til å skildre profeten Muhammeds liv i en serie oljemalerier og arrangere en utstilling, noe som innebærer et brudd med det islamske bildeforbudet.. Dette er altså en aktuell og alvorlig roman, men ikke uten humor, som lanseres i september.