Håndbok i selvforsvar: Bli en «hard target»

Johnny Brenna beskjært
Johnny Brenna. Foto: Sebastian Ludvigsen

Vi bruker masse tid, penger og energi på å sikre bilen vår, eiendommen vår og sykkelen, men de aller færreste er klar over hvor få og enkle grep som skal til for å ivareta vår egen, personlige sikkerhet. I Håndbok i selvforsvar gir tidligere politispaner Johnny Brenna deg noen sentrale og praktiske løsninger innen personlig sikkerhet og selvforsvar.

Hva er bakgrunnen for denne utgivelsen?
– Bakgrunnen for boken var alle voldtektene og personranene høsten 2011. Jeg ønsket gjennom denne boken å bidra til at enkeltpersoner var i stand til å forebygge eller kunne håndtere vold mot egen person.

Hvorfor mener du at fokus på personlig sikkerhet er viktig?
– Gjennom økt digitalisering og sikkerhetsfokus på institusjoner og verdigjenstander, gjør man disse uoppnåelige. Samtidig er det flere tilfeller av rus og psykiatri ute i det offentlige rom, samt økt globalisering med ustabile personer myndighetene overhodet ikke har kontroll på. Etter min mening er behovet for fokus på personlig sikkerhet økende.

Hva bør man foreta seg for å best mulig kunne ivareta sin personlige sikkerhet i en truende situasjon?
– Det første man må gjøre, er å være våken og observere. Man bør også være «street smart» og unngå farlige tabber. Kroppsspråk og holdning signaliserer også om du er en «soft» eller «hard target». Kommer man i en uønsket situasjon, er det greit å ha noen mentale og fysiske verktøy. Et viktig tiltak er å undersøke den generelle risikoen i det området du befinner deg i. Er dette et sted hvor du må passe på lommeboken din? Bør du unngå dette området når mørket faller på? Sørg for å gå sammen med flere når du er ute og går i mørket, og oppsøk opplyste områder. Utnytt butikkvinduer og bruk dem som «speil» når du er ute og går i byen. Dette er viktig dersom du føler at noen kommer opp tett bak deg. Stol på dine instinkter, og lytt til din magefølelse!

«Bli en hard target», skriver du … Hva er en «hard target» – og hvordan blir man en?
– Gjennom kunnskap om hvordan forebygge uønskede hendelser blir man en «hard target», og en gjerningsmann vil heller finne andre og lettere mål enn deg. De fleste gjerningsmenn leter etter enkle og «soft targets». I Håndbok for selvforsvar gir jeg deg blant annet noen mentale knagger for å gjøre deg bevisst på hvordan du observerer og følger med i dine omgivelser. Disse knaggene er fargekoder, utformet av en skytterinstruktør ved navn Jeff Cooper i United States Marine Corps. Fargekodene, som i dag kalles for «Jeff Cooper Color Code», definerer hvilken mental observasjonstilstand man befinner seg i:

  1. Hvit kode (Avslått). På hvit kode er du våken, men avslått. Her følger du overhodet ikke med på omgivelsene. På dette stadiet vil du sannsynligvis ikke oppdage noe før en person «plutselig» kommer helt inntil deg og plukker deg på skuldrene, og du skvetter til av overraskelse. På hvit kode er du et lett mål for kriminalitet. Kriminelle har folk på denne koden som «hovedmeny». En kriminell søker et enkelt mål, ikke en kamp med en som oppdager faren i god tid.
  2. Gul kode (Påslått). På denne koden er du både våken og «påslått». Det er denne koden du alltid skal ha som utgangspunkt når du beveger deg ute i gatene. Her er ingen definerte trusler, men du er i stand til å oppdage dem i god tid i forkant. Her har du en passiv sonar som skanner omgivelsene kontinuerlig, uten at du brenner masse mental energi og blir paranoid. Gul kode er den laveste observasjonstilstanden du skal tillate deg å ha ute i offentligheten.
  3. Oransje kode (Fokusering). Denne koden er i utgangspunktet ment for folk som jobber som livvakter. Her har man en aktiv skannende sonar som kontinuerlig søker etter faresignaler og alternative ruter hvis noe oppstår. Mennesker som tidligere har vært utsatt for noe eller har en trussel hengende over seg, har gjerne oransje som sitt utgangspunkt i store deler av hverdagen. Dette tar mye mental energi og sliter en ut psykisk på lang sikt.
  4. Rød kode (Alarm). På rød kode står du overfor en klart definert fare. Det kan være at noen er aggressive og oppsøker deg, eller at noen skumper borti deg for å avlede oppmerksomheten din idet de stjeler lommeboken din. En av mulighetene kan være å løpe fra området, en annen kan være å forberede seg på kamp. Denne tilstanden kalles også «fight or flight». Hvis du kan trekke deg bort fra trusselen, er dette alltid bedre enn å stå igjen og måtte ta en fysisk kamp.
  5. Svart kode (Kamp). Her har noen angrepet deg, eller så har du angrepet for å komme deg kjapt ut av situasjonen og i trygghet. Sannsynligheten for å ende på kode svart er kraftig minimert hvis du generelt befinner deg på kode gult ute i det offentlige rom. Ved å holde deg på denne koden har du allerede gjort en stor forbedring i din personlige sikkerhet, og er adskillig tryggere når du befinner deg ute i bybildet.

Uansett hvordan du bruker disse teknikkene: Gli ikke ned på kode hvit ute på offentlig sted! Ha gul som utgangspunkt uansett hvor du er. Du trenger ingen andre enn deg selv for å heve din personlige sikkerhet. Dette er første steg i ditt prosjekt for å bli en «hard target».

Hvilke tegn kan man se etter for å lettere kunne avgjøre om en situasjon er farlig eller ikke?
– Se etter adferd ute i det offentlige rom, og da gjerne avvikende adferd. Blir du fulgt med på, kommer det noen mot deg? Beveger du deg i et farlig område, og er du påvirket, for eksempel etter en tur på byen? Let etter avvikende adferd, og unngå disse. Følg magefølelsen aktivt, og skulle du komme ut for en uønsket hendelse; eksploder, og bruk all av mental og fysisk energi mot vedkommende.

Har du noen enkle tips til hva man kan gjøre om man plutselig blir veldig redd eller «fryser» til?
– Ved adrenalinsjokk kommer man ofte inn i en «frys-situasjon», der man ikke evner å gjøre noen mottiltak. Pust dypt inn gjennom nesen, ut gjennom munnen, tenk positivt og få kontroll på kroppen igjen. Trykk så på den røde mentale knappen, og eksploder fysisk.

Handbok i selvforsvar_120619 lite
Håndbok i selvforsvar (2012)


Johnny Brenna (f. 1964)
har til sammen 20 års erfaring fra politiet. Siden 2006 har han drevet sitt eget konsulentfirma innen personlig sikkerhet. Han er sertifisert instruktør innen ulike selvforsvarssystemer, og prosjektleder for «Et tryggere Oslo». 

Han har skrevet krimromanene Operasjon Helena (2012), Operasjon Føniks (2013) og Operasjon Hydra (2014) sammen med Sigbjørn Mostue. Han har også skrevet Håndbok i selvforsvar (2012).