Eksisterer Cappelens upopulære skrifter fortsatt?

Cappelens upopulære skrifterCappelens upopulære skrifter
På Eldorado bokhandel i Oslo har serien Cappelens upopulære skrifter fått en egen hylle

Det finnes en bokserie i Cappelen Damms rikholdige samling av utgivelser som har en lengre og mer interessant historie enn de fleste andre: Cappelens upopulære skrifter. Det er flere ting som er unikt med denne bokserien, og det første er at den har en historie helt tilbake til 1948. Riktignok har ikke serien blitt utgitt uavbrutt siden, den ble faktisk nedlagt i 1972, men den gjenoppsto i 1991 og har siden levd sitt stille liv i forlaget. Grunnen til seriens lange historie er kanskje et godt merkenavn og et format som tiltaler bokelskerne?

En lang historie
Serien med det besnærende navnet og sobre utseende ble altså lansert i 1948, etter sigende på initiativ fra Cappelens legendariske forlagssjef Henrik Groth.

Albert Camus: Myten om SisyfosI den gamle serien (1948–1972), som var gul og var i kvartformat, utkom det 91 bøker. Alle var oversatte filosofiske tekster, med noen få skjønnlitterære unntak, der nordmenn kunne følge med i en europeisk intellektuell og kulturell debatt. Eller som Ragnar Vold i Dagbladet skrev en gang på 1960-tallet om serien: «et av våre vinduer til tekningens og prinsippenes verden som vi trenger mer enn noen sinne i televisjonsalderen». På den tiden eksisterte det ikke så mange utgivelser av filosofiske tekster på norsk og i serien kunne interesserte lesere i tidlig etterkrigstid følge med på hva som skjedde på det europeiske kontinentet. De kunne for eksempel lese Myten om Sisyfos av Camus og Eksistensialisme er humanisme av Sartre i norsk oversettelse. I forbindelse med 60-års jubileet i 2008 skrev Ingunn Økland i Aftenposten at enkelte av hennes eldre kolleger «hadde opplevd de gule bøkene som et intellektuelt kraftfelt i studiedagene på 60-tallet».

Da serien ble nedlagt i 1972 var det av kommersielle hensyn. Den solgte ikke godt nok. Per Glad, som den gang var seriens redaktør, har fortalt at han svarte på nedleggelsen med tittelen Kulturindustri av Horkheimer og Adorno.

Merkenavnet
I 19 år var serien nedlagt, men den hadde likevel fått et så godt rykte at bøkene var attraktive samleobjekter og etterspurte i landets antikvariater. En viktig grunn til dette var nok navnet. Da serien ble lansert i 1948 ble det uttalt at «Cappelens upopulære skrifter» kanskje var et litt snobbete, men først og fremst et besnærende og interessevekkende serienavn. Det har også vist seg som et tidløst merkenavn. Da man i Cappelen etter hvert innså at serien hadde andre og like viktige kvaliteter som de rent kommersielle, ble den vekket til live igjen i 1991. Siden den tid blitt holdt i live i forlaget av Cappelen Damm Akademisk.

Det smale formatet
Sigmund Freud: Ubehaget i kulturen
Det har aldri vært, og kommer aldri til å bli, store salgstall på de enkelte upoputgivelsene. Riktignok har noen av titlene – som Mauss’ Gaven og Freuds Ubehaget i kulturen – blitt pensum på universitetsstudier, og selger dermed noen hundre i året over mange år, men noen «kioskveltere» blir nok de upopulære aldri.

Likevel mener vi at serien har en unik verdi. Dens smale format og «upopulære» innhold krever litt av leseren, og det gjør at mange intellektuelle, studerte som halvstuderte, liker serien og trykker den til sitt bryst. I tillegg forsøker vi som bruker noen prosenter av vår arbeidstid i forlaget på denne serien, hele tiden å utgi nye oversettelser av interessante og gjerne nålevende tenkere innen filosofi, litteraturvitenskap, sosiologi osv. Bok nr. 67 (av foreløpig 68) i den nye serien av upopulære skrifter er for eksempel den belgiske politiske filosofen Chantal Mouffes Om det politiske der hun tar et oppgjør med vår dogmatiske forståelse av politikk og demokrati. I 2015 har vi dessuten utgitt den amerikanske sosiologen Jeffrey C. Alexanders bok Den sivile sfære og evolusjonsbiologen David Sloan Wilsons bok Finnes altruisme?

En journalist i Morgenbladet uttalte i 2008 at upopserien befinner seg i «innerste støvkrok av norsk offentlighet» og det syns vi i grunnen er helt greit. Det er, som overskriften på dette innlegget antyder, en del som ikke har fått med seg at Cappelens upopulære skrifter fortsatt eksisterer. Det er synd, men går de inn i for eksempel en av Oslos mer interessante bokhandler, som Tronsmo og Eldorado, vil de finne serien – ofte plassert og utstilt samlet.

For de som setter pris på denne unike serien, eller som akkurat har oppdaget den, vil vi gjerne ha sagt at ja, Cappelens upopulære skrifter eksisterer – og det har vi tenkt å la den gjøre lenge.