Lahlum forventer å få ski-bank

Hans-Olav-LahlumHans-Olav-Lahlum
Langrennskrim med sjakk-innslag: Hans Olav Lahlums siste krimroman foregår i Oslos langrennsmiljø. Inspirasjonen til prosjektet er ingen ringere enn langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen (Foto: Anne Valeur).

Lahlum er forberedt på at en langrennsløper fra 1970-tallet skal si at han gir feil beskrivelse i sin nyeste bok Sporvekslingsmordet, som han omtaler som sin mest ambisiøse til nå.

– For en deilig følelse.

Hans Olav Lahlum har akkurat blitt overlevert to ferske eksemplarer sin nye bok Sporvekslingsmordet. Selv om 42-åringen nyter synet av omslaget som kommer rett fra trykkpressa, er han likevel forberedt på det uunngåelige.

– Det er alltid en eller annen feil i førsteutgaven. Men ettersom dette nok er min mest ambisiøse roman, har jeg gått ekstra mange strafferunder med korrektur og fakta.

Apropos strafferunder – det er et skimiljø som er bakteppe for Lahlums siste krimroman. Boka er den foreløpig siste i serien om Oslo-etterforskeren Kolbjørn «K2» Kristiansen og hans kloke medhjelper og nære venn Patricia Borchmann.


Kjøp Sporvekslingsmordet

 

Selvfornyelse. Når det kommer til tematikk og bakteppe for handlingen i bøkene sine, blir Lahlum stadig mer eklektisk. Der han tidligere har iscenesatt mysterier i miljøer som radikale studentgrupper, nynazistnettverk, jazzscener og internasjonal toppolitikk, er det denne gangen Oslos langrennsmiljø i 1973 som er utgangspunktet.

– Som krimforfatter må man passe seg for å skrive de samme bøkene på nytt. Mange serieforfattere brenner seg nok på det. Jeg har en regel for meg selv om at jeg hver gang jeg skriver en roman må gjøre noe jeg ikke har gjort før.

I tillegg til å utfordre seg selv lar Lahlum ofte ett eller flere elementer i bøkene være inspirert av personer som står ham nær. I Sporvekslingsmordet er det skikarrieren til selveste Astrid Uhrenholdt Jacobsen – langrennsløper og gullmedaljevinner – som har inspirert miljøet handlingen utspiller seg i.

 

Les også:

5 krimromaner du bør få med deg i høst

Her er bokhøstens beste romaner

Sjekk Hans Olav Lahlums blogg

 

Snøskred-prosess. – Astrid er et multitalent av de sjeldne, sier Lahlum. Vennskapet mellom de to begynte på Facebook. Han sendte Jacobsen en støttehilsen på et tidspunkt hvor hun hadde hatt noen tilbakeslag i langrennssporet.

– Hun responderte raskt, og plutselig var vi venner.

Jacobsen leste korrektur på Lahlums forrige roman Haimennesket, og da Lahlum ikke hadde peiling på hva hans neste bok skulle handle om lot han seg inspirere av Jacobsens idrettskarriere, samt en roman av den islandske krimforfatteren Arnaldur Indriðason. Lahlum sammenligner det å utvikle en idé med et snøskred.

– Det er litt sånn at man står og dytter uten at det skjer så mye. Men plutselig begynner det å rase, og da faller detaljene på plass.

– Livet er for kort til at jeg gidder å skrive bøker som ingen leser.

Sporvekslingsmordet begynner med at en 17 år gammel jente ligger skutt i skisporet under Holmenkollmarsjen. Mordofferet var adoptert og har før handlingen begynner forsøkt å finne ut hvem hennes biologiske foreldre er. I tillegg dukker en gammel gåte opp – i form av drapet på en ung kvinne under krigen.

Alt som foregår i skiløypa har Lahlum gått grundig gjennom med Jacobsen for å forsikre at det blir så troverdig som mulig.

– Astrid har vært rådgiver på alt fra språk og terminologi til det helt konkrete sportslige, som opplevelsen av å gå i skiløypa.

Hans-Olav-Lahlum_sporvekslingsmordet
Rydder plass til feministisk Sherlock Holmes: Hans Olav Lahlum slipper til sin kvinnelige krim-heltinne i Norges første langrennskrim (Foto: Anne Valeur).

Tidsepoketyranniet. Lahlums serie om K2 og Patricia foregår i perioden 1968 til 1973. Som utdannet historiker har han alle forutsetninger for å fange fortiden på en troverdig måte. Likevel har han i arbeidet med å skildre tidsperioden merket at hendelser huskes svært ulikt, avhengig av hvem som opplevde dem.

– Enkelte sier de kjenner seg helt igjen i språket og i sosiale konvensjoner fra 1970-tallet, mens andre sier at de husker det jeg har skrevet, men påstår at min gjengivelse er helt virkelighetsfjern. Egentlig er det litt skummelt. Folk fester seg ved en klar oppfatning av hvordan det var før.

Lahlum mener det går et skille mellom den subjektive og individuelle hukommelsen – det som kan diskuteres, og objektive, mer udiskutable feil.

– Det er én ting hvis du skriver en roman og har med i handlingen en bil som ikke er oppfunnet ennå. Men det er noe annet med det individuelle, som når man egentlig begynte å bruke begrepet stresskoffert. Det er det liksom ikke noen fasit på. Man begynte nok å bruke ordet tidligere på vestkanten enn på Østkanten. En venn av meg som kommer fra bygde-Norge hevdet at de ikke har begynt å bruke det ennå.

Den individuelle hukommelsen har blitt Lahlums forsvar i møte med kritikk. Så lenge noe var tenkelig i tida, men ikke nødvendigvis var sånn i en spesifikk gate eller et spesifikt miljø, mener han at det passerer testen. Når det gjelder langrennssesongen i 1973 har han imidlertid tatt seg noen små friheter.

– Det var en veldig snøfattig vinter. Derfor har jeg fulgt et normalskjema for når skisesongen vanligvis begynner. Jeg selvfølgelig forberedt på at en eller annen langrennsløper fra 1970-tallet kommer og skal innvende at jeg gir feil beskrivelse av forholdene.

– Det er én ting hvis du skriver en roman og har med i handlingen en bil som ikke er oppfunnet ennå. Men det er noe annet med det individuelle, som når man egentlig begynte å bruke begrepet stresskoffert.

Feministisk Sherlock Holmes. Skisport er ikke den eneste idretten i Sporvekslingsmordet. Også sjakk – som Lahlum både spiller aktivt og dømmer i, har fått større plass i denne boken sammenlignet med de tidligere.

– Særlig Patricia tenker mer sjakk denne gangen. Hun bruker det aktivt i resonnementene sine.

Uten Patricia hadde K2 vært nokså sjanseløs i sin etterforskning. Den unge kvinnen, som sitter i rullestol og tilbringer livet sitt i biblioteket i sitt hjem, omgitt av tjenere, ligger bestandig foran K2 i jaken på løsningen av mysteriet. Lahlum kaller Patricia en slags feministisk Sherlock Holmes.

– Hun er en ordentlig nerd som er skarp, sosial introvert, og som har et sterkt behov for kontroll over tilværelsen. Det har alltid vært K2 som snakker, og som gjengir Patricia, men i

Sporvekslingsmordet får vi også høre hva Patricia tenker. Hun henvender seg i jeg-form til leseren, riktignok bare én gang i løpet av boka.

Når det gjelder likhetene mellom K2 og ham selv, mener Lahlum de er åpenbare. I likhet med Lahlum er K2 sosialt omgjengelig, og ikke så god til å se krysskoblinger.

– Men han gjør en del eventyrlige fysiske ting som jeg aldri kunne gjort, som å kjøre bil, for eksempel.

 

Uintendert kompliment. Er det drømmen om Riverton-pris, gode kritikker eller en indre, uforklarlig motivasjon som driver Lahlum til å skrive bøker? Sannsynligvis en kombinasjon, mener han selv. Størrelsen på leserskaren er utvilsomt også viktig.

– Livet er for kort til at jeg gidder å skrive bøker som ingen leser.

Et definitivt høydepunkt i Lahlums karriere var da Menneskefluene, den første romanen om K2 og Patricia, ble nominert til den britiske Petrona-prisen i 2015. Andre typer anerkjennelse som har betydd mye befinner seg i motsatt ende av skalaen, hva gjelder offentlighet.

– Jeg fikk en mail fra en ung gutt med dysleksi som fortalte at han hadde stotret seg gjennom boka mi og skrev at han gledet seg til neste. Sånne tilbakemeldinger er veldig rørende.

Når det gjelder anmeldelser leser Lahlum også kritiske anmeldelser med interesse, men ergrer seg over at noen av kritikerne bare synes han burde ha skrevet en annen type bok.

– Budskapet er ofte litt sånn «dette er en god klassisk krim, men jeg liker ikke klassisk krim». En anmelder skrev for eksempel at jeg var en gjenfødt Agatha Christie. For ham var det et skjellsord, men for meg er det motsatt. Jeg kan ikke tenke meg noe mer smigrende enn å bli sammenlignet med Agatha Christie.