Derfor skyter Gert Nygårdshaug helten sin

Gert Nygårdshaugs nye krimroman Budbringeren inneholder både lysende kuler og alien-profetier, men forfatteren klinkende klar på én ting. – Dette er ingen UFO-roman. (Foto: Fredrik Arff).

– Det er komplisert, men strengt nødvendig, sier forfatteren om den post-psykotiske etterforskeren i hans nye krimroman Budbringeren.

På begynnelsen av 1980-tallet begynte UFO-turister, konspirasjonsteoretikere og forskere å valfarte til den lille bygda Hessdalen i Sør-Trøndelag. De var alle ute etter det samme – å komme til bunns i hva de store lysende kulene som stadig ble observert på himmelen over den lille bygda egentlig var.

Store tidsspenn
Nesten 250 år tidligere står en prest på talerstolen i den lille fjellbygda Vingelen, 50 kilometer unna Hessdalen. Han skal preke til forsamlingen, men blir avbrutt av et mystisk likfunn på kirketrappen. En skikkelse – en deformert menneskekropp, ligger død ved kirkemuren.

I 2015 får det gamle likfunnet ny aktualitet, gjennom drapet på en østerriksk geolog i Hessdalen. De tre tidsperiodene kobles sammen når Kripos-etterforsker Skarphedin Olsen, tilfeldigvis i Hessdalen for å fiske og nyte en velfortjent ferie, ufrivillig blir trukket inn i saken.

Det er langt ifra tilfeldig at Gert Nygårdshaug har valgt seg Hessdalen som scene for sin nye krimroman Budbringeren. Stedet han selv er vokst opp, Tynset i Østerdalen, ligger bare 70 kilometer unna Hessdalen, og Nygårdshaug har bestandig vært fascinert av både lokalhistorie og av det at ingen etter 30 år har klart å finne ut nøyaktig hva som forårsaker lysene på himmelen. Selv om hovedpersonen i Budbringeren, Kripos-etterforsker Skarphedin Olsen, må bryne seg på både lysende kuler og alien-profetier, er Nygårdshaug klinkende klar på én ting:

Budbringeren er ingen UFO-roman.

Nygårdshaug er en rasjonalist
Når han interesserer seg for Hessdalsfenomenet er det først og fremst fordi han er opptatt av astronomi. Bøkene han skriver er en anledning til å fordype seg i temaer han er opptatt av, og han bruker lang tid på å sette seg inn i sakskompleksene. Krim blir det først når spennende miljøer blir koblet sammen med Skarphedin Olsen og Fredric Drum.

– Jeg sender hovedpersonene mine til steder jeg selv har lyst til å dra. Bare for å se hva som skjer, sier Nygårdshaug.

Gert Nygårdshaug
Gert Nygårdshaug har en enorm interesseflate, noe hans katalog gjenspeiler. Tema for bøkene hans spenner fra økologi, arkeologi og zoologi til religion og astronomi. Nygårdshaug har blitt 70 år og har skrevet bøker i et halvt århundre. Selv om Budbringeren er hans tolvte krimroman er han langt unna å identifisere seg som forfatter. (Foto: Fredrik Arff)

Definisjonen på sammensatt
Det å sende fiktive karakterer inn i virkelige landskap er utvilsomt tiltalende. Ekstra interessant er det når karakteren det gjelder er en post-psykotisk, uberegnelig og temperamentsfull etterforsker som egentlig frykter seg selv og sitt eget hode mer enn han frykter mordere og forbrytere.

– Skarphedin er en fascinerende figur. Han er komplisert, men han har opplevd mye, og klart å komme seg gjennom det på en om enn noe spesiell måte, sier Nygårdshaug.

Les også:

5 krimromaner du bør få med deg i høst

Blod i skiløypa! Lahlum briljerer med Norges første langrennskrim

Her er bokhøstens beste romaner

Historien om det som må kunne kalles en av de mest sammensatte skikkelsene i norsk krim, er alt annet enn enkel. For det første står tiden stille i bøkene til Nygårdshaug. Ingen av karakterene blir eldre. Det skyldes at forfatteren da han startet på serien ikke bare bare hadde en idé om å skrive krimbøker, men også ville skrive om bevissthet og opplevelsen av tid.

– Det skal ikke skal ha noe å si hvilket nummer i serien man leser. Rødsonen , som er den siste boka i serien kan også leses som den første boka, og omvendt.

Jeg synes verden er så vanskelig nå at jeg må bruke det lille talentet jeg har til å skrive om større ting. Som politikk, økologi og klimamessige utfordringer. Jeg orker ikke å drive å grave rundt i navlelo.

 

Forvirrende med vilje
De som leser alle bøkene får likevel en tilleggsopplevelse. Noe av det spesielle med Nygårdshaugs krimserie er nemlig at den bytter hovedperson underveis. De fire første bøkene i serien handler om Fredric Drum, som er gourmetkokk. Men han blir skutt i bok nummer fem, og den som skyter ham er forvirrende nok Skarphedin Olsen.

– Leserne blir veldig forvirret på dette punktet. Hvorfor skyter jeg helten min?

Nygårdshaug erkjenner at det er komplisert, men han mener det er strengt nødvendig.

– Det som egentlig skjer er at Skarphedin Olsen har gått i en psykose, som har vart siden kona og datteren hans ble drept for fire år siden. Han har fortrengt det, og det viser det seg at Fredric Drum ikke egentlig er Fredric Drum, men Skarphedin Olsen som i fire år har levd som sin egen bestefar – hvis navn var Fredric Drum.

I bok nummer fem kommer Skarphedin Olsen seg ut av psykosen. Han skjønner at det han har opplevd i de fire første bøkene har vært forårsaket av hans mentale tilstand. Men det stopper ikke der. I bok fem leser han en omtale i Dagbladet, hvor det står at det har åpnet en ny restaurant på Frogner.

– Innehaveren av stedet heter Fredric Drum. Når Skarphedin Olsen leser dette tror han fremdeles at han er i psykosen.

Nygårdshaug ler.

– Det er innviklet, men det er moro. Når Skarphedin likevel våger seg til restauranten, treffer han det som viser seg å være en nevø. Det viser seg at Fredric Drum faktisk er i familie med Skarphedin Olsen. Hans oldefar var Skarphedin Olsens bestefar.

I Budbringeren er det Skarphedin Olsen som er hovedpersonen, og det er gjennom ham vi følger oppklaringen av det mystiske forskermordet, som viser seg å være alt annet enn tilfeldig.

 

Ikke først og fremst forfatter
Nygårdshaug står i hagen sin på Lier utenfor Oslo. Her hjemme tilbringer han mesteparten av tiden sin. Hagen er full av planter og trær man aldri har sett maken til. Dammen har han bygd selv, den munner ut i et fossefall. Når Nygårdshaug ikke betrakter seg selv som forfatter, skyldes det kanskje nettopp det at å skrive bøker for ham bare er en av flere hobbyer – på linje med gartnerarbeid. Han pleier lite kontakt med kolleger i bransjen.

– Forfatter er bare en drakt jeg ikler meg når jeg skal ut og fortelle om bøkene mine. Det er en rolle jeg spiller. Jeg må tjene penger for å kunne skrive om det jeg er interessert i .

Nygårdshaug har en enorm interesseflate, noe hans katalog gjenspeiler. Tema for bøkene hans spenner fra økologi, arkeologi og zoologi til religion og astronomi. Research-fasen er favorittstadiet hans i arbeidet med en ny bok. All forberedelse til nye prosjekter forgår helt fritt for skriving – han jobber i hodet, til hele historien er klar.

– I den fasen går jeg mye rundt i hagen og tenker. Da tror alle naboene mine at jeg bare er en sånn som har fri hele tiden.

 

Internasjonal bestselger
Det er den såkalte Mino-trilogien som Nygårdshaug er mest kjent for. Serien som består av Mengele Zoo, Himmelblomsttreets muligheter og Afrodites basseng har blitt internasjonale bestselger. Særlig franskmennene har kastet seg over bøkene om den lille sommerfuglfangeren som vokser opp i en landsbyjungel i Latin-Amerikas regnskog, og som tar opp temaer knyttet til miljøvern, nord-sør-konflikt og imperialisme.

Noe av det største som har hendt Nygårdshaug var da Mengele Zoo ble oversatt til fransk, og  fikk en helside i den franske avisen Le Monde.

– Det kom en busslast med franske journalister hit for å besøke meg. Meg, en mann som ikke betrakter seg som forfatter engang.

Som forfatter føler han ikke egentlig at han har utviklet meg så mye.

– Men jeg har fastholdt mine prinsipper, som det å ikke skrive om kjønnslivet på Hamar.

Kjønnslivet på Hamar?

– Ja, den typen navlebeskuende litteratur man ser mye av i dag. Naboens perversiteter, kjærlighet og nyforelskelse. Det holder jeg meg unna. Jeg synes verden er så vanskelig nå at jeg må bruke det lille talentet jeg har til å skrive om større ting. Som politikk, økologi og klimamessige utfordringer. Jeg orker ikke å drive å grave rundt i navlelo. Det nytter ikke å gå på skrivekurs og sitte i vinduskarmen og skrive pene ord og korte setninger. Da ender man opp med sånne bøker som Calendar Girl (Cappelen Damm-bestselger, journ.anm.).

Kan dette tolkes som et råd til unge forfattere?

– Ja, løft deg ut i verden. Se på kloden. Bruk din energi og din skrivekapasitet til å skrive noe som gjør at barna dine sier «han gjorde sitt beste for kloden og verden og menneskene».