Å vokse som menneske er et valg

Aristoteles og Platon Tom KarpAristoteles og Platon Tom Karp
Platon og Aristoteles; utsnitt av Rafaels store freske Skolen i Athen, i Vatikanet. Begge filosofene er å finne i Tom Karps store kildetilfang til boken Til meg selv.

«Det å vokse som menneske er et valg […] Men å erkjenne at det å hele tiden lære – og vokse på det – også er et valg, er frigjørende, men også skremmende, fordi det medfører at en må ta ansvar for eget liv.»

Til meg selv
Les mer og kjøp boken på cappelendamm.no

Slik oppsummerer Tom Karp sitt budskap i forordet til boken, Til meg selv, en bok om selvledelse som nettopp er lansert. I mengden av behjelpelige og ubehjelpelige selvhjelpsbøker og -forfattere, har denne forfatteren et solid faglig grunnlag når han skriver om hvordan hver og en av oss har muligheter til å påvirke eget liv og vokse som mennesker. Her er fravær av banale og enkle løsninger, men flust av nyttige og forståelige råd og verktøy.

Eksistensielle spørsmål
I tillegg essensielle og eksistensielle spørsmål rundt det å være menneske, som inspirerer og sporer til refleksjon. Kombinasjonen av egne og andres erfaringer formidlet sammen med relevant teori og tankegods, bidrar til at budskapet treffer. Temaet selvledelse blir satt inn i ulike kontekster og gjort konkret og forståelig gjennom eksempler og anekdoter. Her er spor av filosofi – fra Aristoteles og Platon til Kahneman og hans Tenke, fort og langsomt (Pax 2012), til psykologi, sosiologi og ledelses- og organisasjonsfag fra et stort kildetilfang, uten at forfatteren vikler seg inn i ekskluderende fagterminologi.

Skriver om det å være menneske
Tom Karps budskap dekker utfordringer både i arbeidslivet og i livet ellers, skjønt noen kapitler naturlig nok er mer arbeidsrettet enn andre. Men kort og godt skriver han  om det å være menneske i en kompleks hverdag; om å lære seg selv å kjenne, om gode og dårlige tanke- og handlingsmønstre, om å takle og stå i motgang, om bevissthet rundt hva som gir overskudd og hva som tapper, om hvordan man kan bli den beste utgaven av seg selv. Forventninger, ansvar og forpliktelser, makt og maktmisbruk og mål- og måloppnåelse er også tematisert i boken. Spørsmål rundt etikk og moral, derimot, legger forfatteren på hver enkelt av oss:

«Selvledelse som fagfelt er uten moral, det må du selv tilføre ut fra hva du står for og hvem du er. Da blir selvledelse en konstruktiv og etisk praksis. Det er dine handlinger og det moralske fundamentet de hviler på, som betyr noe. De gjør at du setter spor, og gjør at du former deg, samfunnet og menneskene i det.»

På sporet av den tapte tid
Tilbake til forordet i boken, der Tom Karp skriver om sin farfar og hvordan samværet med ham som barn har bidratt til å forme ham, påvirket valg og skapt refleksjon og erkjennelse som voksen. Dette satte meg umiddelbart «på sporet av den tapte tid», i betydningen egen barndom og nærkontakten jeg hadde med mine gode besteforeldre, men også andre sentrale personer og opplevelser som har preget meg og mine valg gjennom livet. En interessant «øvelse» og refleksjon. Noen har satt tydeligere og dypere spor enn andre. For meg var min mormor en av dem. Jeg var heldig å tilbringe mye tid med henne gjennom oppveksten, fordi min mor var yrkesaktiv og barnehager knapt var satt på norgeskartet. På samme måte som forfatteren beskriver, var også vårt samvær preget av samtaler i kombinasjon med praktiske gjøremål. Vi gjorde ting sammen og vi pratet. Hun fortalte, hun viste, jeg spurte, hun svarte og forklarte, og jeg fikk praktisere og prøve. En fantastisk form for læring. Men hvem har så denne Tom Karp blitt, sterkt påvirket av en bestefar med mye levd liv i bagasjen, formidlet til et barnebarn med lyttende ører og et åpent sinn?

Tom Karp
Tom Karp er en engasjert og allsidig fomidler, enten han underviser eller skriver.

Tom Karp – en intellektuell praktiker
Tom Karp er i dag professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania og Nord universitet. I tillegg til å undervise, er han en anerkjent forsker, rådgiver og forfatter innenfor ledelsesfag. Bent Sofus Tranøy, professor i statsvitenskap, kaller ham «noe så sjeldent som en intellektuell praktiker».

Dersom noen skal være sjef i livet ditt må det være deg selv
Avslutningsvis vil jeg sitere en annen som har befattet seg med mye av den samme problematikken som Tom Karp gjør i sin leseverdige bok, Til meg selv, men med et helt annet faglig utgangspunkt og siktemål. Nemlig professor emeritus Ingvard Wilhelmsen, indremedisiner, psykiater og spesialist i hypokondri, med sin bok Sjef i eget liv (Hertervig forlag 2004). Disse bøkene supplerer og beriker hverandre på en interessant måte:

«Dersom noen skal være sjef i ditt liv, må det være deg selv. Forutsetningen for å utøve denne lederrollen på en god måte er at dine holdninger til de grunnleggende temaene i livet er på plass. Synet vi har på oss selv, andre mennesker, fortiden, døden og verden, avgjør hvilke automatiske tanker og følelser vi opplever i en gitt situasjon. Hva styrer mine følelser? Hvordan kan jeg finne mine grunnholdninger? Er det mulig å skille mellom ekte og tenkte problemer? Hvordan kan jeg endre meg?»

Anne Østgaard
Anne Østgaard har vært informasjonsmedarbeider i Cappelen/Cappelen Damm siden 1985. I 2013 tiltrådte hun en nyopprettet stilling som nettjournalist i forlagets digitale fellesavdeling, der hun er innholdsleverandør til forlagets ulike nettsteder og digitale kanaler, som bloggen forlagsliv.no, cappelendamm.no og bedriftens intranett. Hun er også engasjert på arrangementssiden, som programskaper og medansvarlig for Lunsjpausen, forlagets ukentlige, formiddagsarrangement, og som leder av Cappelen Damms Kunstforening Veggpryd.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *