Norsk arbeidsliv i rask endring

Nedbemanninger og sosiale forhold

Et kjent uttrykk fra Voltaire, Candide (1759) er at «Arbeidet holder tre store onder borte fra oss: kjedsomheten, lasten og nøden». Uttrykket er fremdeles, og vil alltid være, aktuelt for mennesket. Derfor vil det å miste arbeidet ha betydning utover det å miste livsgrunnlaget. Det kan bety noe for det sosiale fellesskapet og ens identitet. Som vi skal se, har det også en rettslig betydning.

Arbeidsrett
Voltaire Lisant
©Photo Josse/Leemage

I dag er norsk arbeidsliv i rask endring. Teknologisk utvikling, oljekrisen og en mer globalisert verden setter markante fotspor. Flere og flere virksomheter har den siste tiden måttet nedbemanne og omorganisere. Mange spørsmål er typiske gjengangere i slike prosesser, og både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Særlig vanskelig er det når endringene munner ut i avslutning av arbeidsforhold. Et spørsmål som ofte kommer på spissen er hvordan og i hvilken grad en arbeidsgiver plikter å vektlegge personlige utfordringer – eller «sosiale forhold» – i valget om hvem som må gå i en nedbemanningsprosess. Mange arbeidstakere som opplever en slik prosess, kan være nedlesset i gjeld, ha større eller mindre forsørgelsesbyrde, høy alder, ulike helsemessige utfordringer, eller være rammet av ulike personlige tragedier. Hvilken betydning har dette for jussen som ligger bak reglene for oppsigelse?

Utgangspunktet er at arbeidsmiljøloven stiller krav om «saklig grunn» i virksomhetens forhold. Høyesterett har pekt på at sosiale forhold vil kunne være utslagsgivende i den interesseavveiningen som skal foretas. Dermed vil tungtveiende sosiale grunner – etter en slik vurdering – kunne føre til at en oppsigelse ikke kan stå seg som lovlig. Hva som skal til beror på omstendighetene, og krever en nøye gjennomgang av retningslinjene som er oppstilt i loven og i rettspraksis. Det er likevel slik at en oppsigelse for de aller fleste vil ramme hardt. Det i seg selv at noen har gjeld, akkurat har kjøpt ny bolig eller likende, vil for eksempel sjelden være tilstrekkelig tungtveiende til at en oppsigelse ikke vil kunne stå seg. For at gjeldsbyrde eller økonomiske utfordringer skal kunne være utslagsgivende, må det være omstendigheter som tilsier at oppsigelsen rammer hardere enn det som vil gjelde øvrige arbeidstakere i tilsvarende situasjon, og så hardt at en interesseavveining vil gå i arbeidstakers favør.

Det at en arbeidstaker har høy alder eller en spesielt utfordrende helsesituasjon, vil noen ganger innebære at en oppsigelse i realiteten betyr en utestenging fra arbeidslivet, når mulighetene på arbeidsmarkedet er begrenset. Dette er omstendigheter arbeidsgiver plikter å ta i betraktning i valget av hvem som må gå.

Lovgivningen setter også skranker når det gjelder hvilke forhold arbeidsgiveren kan legge vekt på: Kjønn, sykdom, graviditet, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion eller seksuell orientering kan ikke vektlegges. Dette betyr likevel ikke at man er vernet mot oppsigelse dersom man er syk, gravid eller likende. Det betyr kun at arbeidsgiver ikke lovlig kan vektlegge at man faller inn under noen av disse kategoriene i vurderingen av hvem som må gå.
På mange måter kan man si at det som ligger i Voltaire sitt kjente sitat får en direkte rettslig konsekvens ved at man er pålagt å ta hensyn til den individuelle betydningen arbeidet har for mennesket når man skal vurdere hvem som må gå i en nedbemanningsprosess.

Kjøp boken Arbeidsrett her.

LES OGSÅ: Helligdagen i kunnskapssamfunnet
Sånn bruker du kroppsspråk til å prestere ditt beste
Se film med Jonas Bals: Hvem skal bygge landet