Kvenenes språk:

– Til og med det å snakke kvensk i friminutta var forbudt

Den 4. desember lanseres boka Kvensk grammatikk i forbindelse med Norske Kveners Forbunds jubileumsseminar «Kvenene ut av skapet» i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet. Foto: Unsplash.com.

Kvenene har, i likhet med samene, vært utsatt for en aktiv fornorskingspolitikk, særlig i skolen, der norsk var eneste tillatte undervisningsspråk fram til 1980-tallet.

I disse dager feirer Norske Kveners Forbund 30-årsjubileum. Kvenene er ei finskætta folkegruppe i Norge, og som har bodd i Nord-Norge i flere århundrer. Kvenenes språk er nært beslekta med de nordfinske dialektene i Finland og meänkieli (tidligere kalt tornedalsfinsk) i Sverige. Siden 1998 er kvenene anerkjent som nasjonal minoritet i Norge.

Men kvenene har, i likhet med samene, vært utsatt for en aktiv fornorskingspolitikk, særlig i skolen, der norsk var eneste tillatte undervisningsspråk fram til 1980-tallet. Til og med det å snakke kvensk i friminutta var forbudt. Det kvenske språket blei ikke anerkjent som nasjonalt minoritetsspråk før i 2005. Et resultat av fornorskinga er at det først i nyere tid har vært gjort systematisk arbeid med det kvenske språket. Det fantes mange muntlige dialektvarianter av kvensk, men ikke et felles, samlende skriftspråk. Og for å utvikle et skriftspråk, må man utarbeide en grammatikk.

Kvensk grammatikk

Eira Söderholm, førsteamanuensis i finsk og kvensk ved UiT Norges arktiske universitet, har gjort nettopp dette. I 2014 utga hun en kvensk grammatikk på kvensk, og nå kommer den også på norsk. Boka er oversatt av Philipp Conzett, som jobber som fagansvarlig for finsk og kvensk ved Universitetsbiblioteket i Tromsø, og som har studert finsk og kvensk med bl.a. Eira som lærer. Den norske utgaven er åpent tilgjengelig, det vil si at enhver kan lese den gratis på nettet. Kvensk institutt kan kontaktes ved behov for papirutgave.

Eira Söderholm er pensjonert førsteamanuensis i finsk og kvensk ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har deltatt aktivt i planlegginga og utarbeidinga av det kvenske skriftspråket, skrevet flere artikler om temaet og bygd opp kvensk språk som universitetsfag ved UiT.

Philipp Conzett er fagansvarlig for finsk og kvensk ved Universitetsbiblioteket i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet.

Kvensk grammatikk er en utførlig presentasjon av strukturen i kvensk. Boka beskriver lydsystem, ortografi, morfologi og syntaks. Alle språklige fenomener er rikelig illustrert med eksempler. Grammatikken tar hensyn til den dialektale variasjonen i kvensk, dvs. at noen språklige fenomen er illustrert med to eller tre varianter i boka. Grammatikken er godkjent av Kvensk språkting / Kvensk institutt, og representerer dermed læreboknormalen for kvensk.

Stor begivenhet for Kvensk språkting

Som Trygg Jakola, lederen for Kvensk språkting, skriver i forordet til boka, er grammatikken ei stor begivenhet for kvensk språk, for kvensk kultur, for kvenene, og dermed også for Norge. Den har avgjørende betydning for at man har fått etablert kvensk som eget skriftspråk. Boka har allerede blitt viktig innafor utdanning på alle nivåer, den brukes i forskningssammenheng, og den brukes flittig som oppslagsverk. Når vi nå får grammatikken i norsk utgave, vil den kunne brukes av mange flere, og den vil dermed bidra til revitalisering av kvensk språk. – Kanskje vi kan berge språket?, skriver Jakola.

Tidligere i år delte Språkrådet ut Kvensk språkpris – Kieliraadin kielipalkinto til Eira Söderholm og Agnes Eriksen. Den 4. desember lanseres boka Kvensk grammatikk i forbindelse med Norske Kveners Forbunds jubileumsseminar «Kvenene ut av skapet» i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet.

Boka kan leses gratis her.

Den trykte utgaven kan kjøpes her.

Les mer om lanseringsarrangementet her.

Les mer om Kvensk språkpris – Kieliraajin kielipalkinto her.